Når det gjelder riktig eksponering av et bilde, er det ingenting jeg synes er vakrere enn Adobe Camera Raw-konverteren.
Her la jeg inn dette laget, opprettet et Smartobjekt (1) og eksporterte originalnivået mitt igjen som et pikselnivå (2). Dere ser, det er absolutt identisk. Og når vi dobbeltklikker på Smartobjektet (3), er vi i Raw-konverteren.
Eksponering med Camera Raw-konverteren
Bildet kom ut av kameraet, alt er nullstilt (1). 17-70 mm, et billig Sigma-objektiv, 1/160 s på blenderåpning 6,3 og ISO 200 (2). Dette kan jeg allerede lese av her. Jeg ser også histogrammet. Jeg ser at jeg har litt i høylysene - det er der solen forsvinner bak skyene (3). Jeg har mye i skyggene, det er alle de mørke delene av bildet.
Og hvis jeg nå vil optimere dette, er mitt førstevalg alltid Eksponerings-regulatoren. Jeg ser bare hva som skjer hvis jeg lysere eksponerer med en halv blender eller en hel blender (1). Jeg synes, nå er innsjøen og de grønne områdene egentlig riktig eksponert. Himmelen mister litt spenning og detaljer på grunn av dette.
Og dette er det fine med Raw-konverteren: Jeg har alt jeg trenger her. Jeg har Hvitt, Svart, Skygger, Høylys, regulatoren for Kontrast, som jeg nesten aldri tar på. Og her kan jeg nå justere veldig selektivt.
Jeg kan se hva som skjer hvis jeg trekker ut Høylysene (1). Og bingo: Jeg får nesten tilbake originaltegningen i himmelen, jeg kan tydelig se: Her er disse utbrente høylysdetaljene. Det vil jeg definitivt bruke.
Se på histogrammet (2): Hvis jeg trekker reguleren lenger ned, ser du altså hvordan disse høylysene blir trukket nedover. Ellers er histogrammet relativt likt. Det endrer seg ikke mye, for denne regulatoren påvirker, som navnet antyder, bare Høylysene.
Det samme kan jeg selvfølgelig gjøre med Skyggene. Jeg kan prøve å gjøre skyggene mørkere, jeg kan prøve å lyse opp skyggene. Og hvis du ser på histogrammet mens du gjør dette: En gang går alt til venstre, en gang til høyre. Jeg tonejusterer altså skyggeverdiene fra lys til mørk.
Ønsker du å ha en falsk HDR-look, er ingenting enklere enn det for landskapsbilder: Still inn riktig eksponering (1), senk Høylysene (2), øk Skyggene (3), kanskje gjør du det til og med igjen i Smartobjektet, øk Klarheten litt og deretter kan du skyve fargene litt opp. Da har du skapt et falskt HDR-bilde - et HDR-bilde for de mindre velstående.
Dette er definitivt noe jeg vil endre med hensyn til eksponeringen her. Når du allerede er i Raw-konverteren, bør du alltid se på området for HSL/Gråskala, for her har du en Luminans-regulator.
Hvis du ser at eksponeringen er korrekt, men grøntonen er for mørk, bør du bare justere Grønnfargene-regulatoren og trekke grøntonen helt til enden. Du ødelegger ingenting med dette.
Mange mennesker er litt forsiktige. Tidligere var det sånn, hvis jeg dro for langt til høyre og venstre her, så ble bildet ødelagt. Det var slik for noen år siden. Nå for tiden er denne Raw-motoren virkelig godt laget, slik at du kan leke med regulatorene.
Du kan gjøre det samme med Gult ... Dette fører også til at du blir kjent med bildet ditt og fargene som er tilstede i bildet. Hvis du trekker dette ned, ser du at det er veldig mye gulteld i lysene.
Hvis du vil lyse opp, som egentlig ikke ser så verst ut på himmelen, kan du gjøre det veldig enkelt gjennom Raw-konverteren. Nå ser det ut som om det virkelig er hvite skyer. Resten av bildet lider ikke stort av det.
Det samme kan du gjøre med Oransje. Det er ikke mye igjen, øverst på tårnet, og det lar jeg foreløpig være så ...
Bare på siden, men Luminans handler litt om eksponering, og når jeg allerede justerer eksponeringen globalt på bildet, hvorfor skal jeg ikke også trimme eksponeringen og lysstyrken på fargene mine samtidig, når jeg allerede gjør dette så vakkert, ikke-destruktivt i dette Smartobjektet?
Dette var før, dette er etter. Og jeg synes det er helt andre verdener i mellom.
Eksponeringsjusteringslag
Jeg blendar nå inn denne originale laget igjen (1), slik at vi igjen har det opprinnelige utgangsmaterialet.
Så har vi selvfølgelig eksponeringsjusteringslaget Lyssetting (2). Helt ærlig? Jeg tror jeg brukte det sist for to eller tre år siden. Jeg har så mange andre måter å justere lys og mørke på i Photoshop, at dette her rett og slett har blitt for banalt for meg.
Offset (3) og Gamma korreksjon (4) er ting jeg må sette meg inn i eller kanskje søke opp: Hva er egentlig en Gamma korreksjon?
En Gamma korreksjon gjør skyggene ekstremt lyse eller mørke dem ekstremt.
Og hva er Offset? Offset gjør generelt alt som ikke er nødvendigvis helt lyse, ganske mørkt, hvis ikke til og med helt svart. Og hvis jeg lyser det opp, lar det meg la lyset stå litt igjen der og prøver å trekke alt annet mot hvitt. Og dette er ting for en avisutseende, for spesialeffekter eller noe lignende.
Hvis jeg trenger dette utvannede, går jeg alltid til Offset og Gamma korreksjon. Ellers holder jeg meg langt unna, for med disse justeringene ødelegger du vanligvis mer enn du egentlig forbedrer.
Justeringsregulatoren for Lyssetting: Det er bare én regulering for eksponering - og det sier egentlig allerede hvor mye jeg verdsetter det, nemlig ikke veldig mye. Det er bra hvis du virkelig har et bilde der du sier: Åh kom igjen, raskt sett en blender ned eller noe. Vips. Da gjør du det litt mørkere, eller en blender opp, deretter gjør du det litt lysere, men det berører alle toneområdene i bildet. Hvis du ser på lyset bak i bildet her: Slik var det i begynnelsen, jeg har en fin tegning her, det er spennende bak, det gjør også bildet litt interessant.
Og hvis du bare lyssetter med en halv blender mer (1), blir midtoner, skygger og også lyset hevet med denne verdien. Og allerede her bak er bildet ødelagt (2).
Hvis du mørkner med en blender eller en og en halv (1), får det hele en slags grå farge på en måte. Og det liker jeg ikke. Derfor bruker jeg denne justeringsregulatoren for eksponering veldig, veldig sjelden - vanligvis bare når jeg virkelig vil gjøre et bilde litt raskt lysere eller mørkere - da tar jeg denne eksponeringsregulatoren i bruk.
Justere eksponeringen via toneverkskorreksjon
Jeg liker tonverkskorreksjonen mye bedre (1), for her har jeg i det minste disse tre pipettene (2).
Med disse kan jeg allerede si: Dette her, gråpipetten, skal være et normalt, gråmettet område. Jeg har også gjort hvitbalansen her ganske fullendt.
Og lyset skal være her bak.
Sammenlignet med originalen vil jeg si at jeg allerede er mye, mye nærmere riktig eksponering enn hvis jeg bare hadde justert lysstyrken, for denne verdien kan jeg faktisk ikke justere med eksponeringsjusteringslaget Lyssetting.
Oppsummering
Dette er mine tanker om det. Det høres litt merkelig ut når man sier: "Gjør alt i raw", men hvorfor skal jeg egentlig gjøre arbeid i Photoshop - og her spiller Lightroom også en rolle i tankegangen - når jeg allerede kan gjøre alt i raw.
Motoren som ligger bak raw-utviklingen er i øyeblikket i hvert fall helt identisk med Lightroom-motoren. Reguleringene og hele oppsettet er selvfølgelig annerledes, men funksjonaliteten som ligger bak, og mulighetene, er for øyeblikket en til en. Lightroom tilbyr selvfølgelig tagg-styring, katalogisering, ulike eksportformater og så videre. Du kan lage bøker direkte fra Lightroom og mye annet som Photoshop i grunnfunksjonen ikke kan. Men det er jo en helt annen tankegang som ligger her. Når det gjelder ren raw-utvikling, vil jeg si at denne Camera Raw-konverteren fra Adobe kan helt klart stå side om side med Lightroom. Og dette bør du absolutt dra nytte av også når det gjelder eksponering.