"Skuechter Hermann" på sitt verksted. Som tilleggsbelysning ble det bare brukt en liten videolampe til høyre på bordet. Bevisst valgte jeg vidvinkel for dette opptaket for å inkludere omgivelsene.
Contax 645, Planar T f3,5 35 mm, Blender 3,5, 1/45 sekund, Fuji Velvia 100, pushet til ISO 200.
Jeg har sittet overfor "Skuechter Hermann" i to timer. Jeg forteller ham om utstillingsprosjektet mitt "Ansigter fra fjellene". Jeg vil også portrettere ham, akkurat som mange andre mennesker fra Ötztal. De har alle et sted mellom 70 og 100 år og har en ting til felles: et uvanlig og intenst liv i fjellene.
Vi snakker mye, igjen om skiturer og den dårlige snøen for øyeblikket. Han er midt i syttiårene og er likevel ute i fjellene nesten hver dag. I mellomtiden jobber han i skomakerbutikken i landsbyen Längenfeld, akkurat som hans far og bestefar gjorde. Verkstedet hans er rett og slett utrolig: det fotogene sidebelysningen, de gamle verktøyene, skomakerens symaskin, i tillegg til Hermann. Som om tiden bare hadde stoppet i dette rommet. Jeg bringer stadig samtalen tilbake til fotograferingen min og utstillingen.
Jeg håper på et tegn fra ham, på hans godkjennende ord. Kan jeg i det hele tatt ta noen bilder av ham? Mellomformatkameraet ligger ved siden av meg, i tillegg til ulike magasiner med svart-hvitt- og diasfilm. Etter fire timer sier han på dialekten sin fra Ötztal: "mei da må du bare komme tilbake om noen dager". Han er sliten og vil ha fred. Litt trist og frustrert går jeg ut i den kalde vinterluften.
Til syvende og sist er jeg imidlertid veldig glad for hans beslutning; Tiden er ikke moden for bildene jeg håper på. Noen dager senere sitter jeg igjen hos ham og drikker te, vi snakker om alt mellom himmel og jord. Men denne gangen forblir kameraet urørt. Først ved tredje besøk har "kjemien" mellom oss stemt. Nå har vi en forbindelse, spesielt gjennom de lange samtalene om vår felles lidenskap, fjellene.
Han ber spontant om: "Ja, når tar du endelig bildene dine?" Jeg er utrolig takknemlig for disse ordene, takknemlig for bildene, men fremfor alt takknemlig for de fine timene jeg tilbrakte med ham. Han opplevde stolt åpningen av utstillingen. Noen måneder senere gikk Hermann bort.
Frieda og Friedl Kneisl tilbrakte hele livet sitt på Grubealm ved Sölden. Opptaket ble gjort uten ekstra belysning på terrassen til stølen deres.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 8, 1/30 sekund, Fuji Velvia 100.
I mine øyne er portrettet og reportasjen det mest sensitive området av fotografering. Her handler det om etikk og respekt. I etterkant er jeg takknemligere enn noen gang for at jeg ikke overrumplet eller jaget ham. Gode bilder trenger tid, og tid er vårt mest verdifulle gode. Vi gir også noe av oss selv til den vi tar bilde av. I uttrykksfulle portretter kan man se "stemningen", "forbindelsen", portrettertes godkjennende samtykke.
Derfor er de første følgende tipsene ikke tips, men mellommenneskelige og etiske nødvendigheter:
- Gi den du fotograferer tid, ha samtaler, bli kjent med hverandre. Hos Hermann varte denne prosessen i tre dager!!
- Hold en viss respektavstand.
- Kjenn etter når det er på tide å slutte å fotografere. Fotoøktene for "Ansigter fra fjellene" varte bare ca. fem til ti minutter for alle 25 personene!!
- Gjør portretterte personer glade med fine utskrifter.
Dette gjelder også når vi kjenner personen vi fotograferer!!
Jeg valgte bevisst for dette opplæringsprogrammet bare bilder fra en enkelt portrettproduksjon. De er konsistente og ble laget med minimal teknisk innsats, men gir meg likevel muligheten til å gå inn på ulike lysforhold og belysningsteknikker. De ble laget i løpet av et halvt år i Tyrols Ötztal.
Dette er også reportasje: Hender forteller noen ganger mer enn tusen ord. Lyset fra venstre kommer fra en subtil videolampe.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 2,4, 1/30 sekund, Fuji Velvia 100, pushet til ISO 200.
Kameraet
I utgangspunktet kan man ta portretter med alle kameraer. Med kompaktkameraer eller søkerkameraer er imidlertid de kreative mulighetene og også den nøyaktige kontrollen av den så viktige dybdeskarpheten sterkt begrenset. På grunn av de ekstremt korte brennviddene på digitale kompaktkameraer, er det også nesten umulig å fotografere med myk uskarphet (såkalt bokeh) i bakgrunnen.
Et unntak her er Leica "M" Systemet (eller lignende). Ideelt og samtidig standard er også speilreflekskameraene i denne bransjen. Her har vi et stort utvalg av tilbehør (objektiver, blitser osv.). De har også nesten alltid en rask motor nå, for å ikke gå glipp av "riktig øyeblikk".
Det er fornuftig å ha et kamera med blendetast for å kontrollere dybdeskarpheten og bokeh i uskarphetsområdet. I denne typen fotografering er det spesielt nyttig og hjelpsomt å fotografere med blenderprioritet for å kontrollert styre dybdeskarpheten i ansiktet eller rommet.
Følgende grunninnstillinger på kameraet er min tekniske standard her:
- RAW-formatet blant annet for å nøyaktig kontrollere tegningen i lys og skygge.
- Automatisk hvitbalanse, fordi den, spesielt når det må gå fort, gir de beste resultatene i ulike lyssituasjoner og lyskilder (fargetemperaturen er dessuten fortsatt justerbar etterpå i RAW-filer).
- Blitse på andre lukkergardin.
Lykten kommer igjen fra venstre fra en videolampe. Mesmeren Andrä Scheiber i "sin" kirke i Umhausen. Selv om vidvinkelobjektivet lykkes med å inkludere omgivelsene, gjør hendene i forgrunnen det ganske dominerende.
Contax 645, Planar T f3,5 35 mm, Blender 4, 1/45 sekund, Fuji Velvia 100, pushet til ISO 200.
Objektivet
Selvfølgelig kan man ta portretter med alle brennvidder og objektiver. Resultatene vil imidlertid være ganske forskjellige. Forvrengte ansikter eller unaturlige proporsjoner er konsekvensene av ekstreme brennvidder (f.eks. for sterke vidvinkler!!). Ideelt sett er faktisk de såkalte portrettbrennviddene mellom 85 mm og 135 mm. Men også 50 mm normalbrennvidde eller kraftigere teleobjektiver opptil 300 mm; er absolutt egnet. En nøyaktig autofokus er viktig.
Ingenting er verre enn å tro at man har fokusert på øynene og så finne skarpheten senere på nesespissen på skjermen dager senere.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 4, 1/45 sekund, Fuji Velvia 100, pushet til ISO 200.
Karl Sonnweber fra Habichen i verkstedet sitt. Her ble det brukt to lamper: en kraftig fra venstre (LED) for en motlys-effekt og en betydelig svakere fra høyre for å lyse opp skyggene.
Derfor er det viktig å teste objektivene på forhånd og eventuelt justere dem hos produsenten sammen med kameraet. Jeg liker best å fotografere portretter med lyssterke faste brennvidder for å virkelig følsomt og spesielt "mykt" fordele uskarpheten. De gamle mekaniske objektivene (f.eks. fra Leica eller Zeiss), som kan brukes med adapter på mange vanlige speilreflekskameraer, er absolutt egnet her. Fordelen deres: de brede avstandsskalaene går veldig nøyaktig og uten spill og muliggjør dermed en perfekt fokusering. Ved å manuelt lukke blenderen (den såkalte arbeidsblenden), har man også alltid dybdeskarphetens utvidelse under fotografering i manuell/modusobjektiver i sikte. Nettopp disse gamle kvalitetsobjektivene gir en vakker "bokeh". Vær oppmerksom når det gjelder objektivet: Et "Monster-400 mm-objektiv" kan virke skremmende på mange personer. Min erfaring er at vi med usynlig, lite utstyr ofte lager mer naturlige bilder.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 2,8, 1/125 sekund, Fuji Velvia 100, pushet til ISO 200.
Burgl Ribis ser ut av vinduet sitt i Obergurgl. For dette bildet var det tilstrekkelig med lyset fra den overskyede himmelen.
Tilleggslys: Blitzsystem - Blitz - Videolys - Power-LED
Altfor ofte og intenst blir min mening uttrykt i fotomagasinene om blitzsystemer, deres muligheter og sitt profesjonelle image. I alle mine portrettproduksjoner har jeg ikke brukt blitzsystemet en eneste gang.
Jeg foretrekker nå å jobbe med diskret, godt doserbar og kontrollerbart kontinuerlig lys. Uansett om det er videolys med batteri eller LED-lys, "ser" jeg lyset deres, er rask og fleksibel og forvirrer ikke min motpart med en overflod av påtrengende teknikk.
De fleste opptakene i denne opplæringen ville sikkert ikke vært mulig hvis jeg hver gang måtte brukt en time på å sette opp generator, stativer, kabler, softbokser, osv.! Konklusjon: Ingen trenger å bruke 2000 Euro på et blitzsystem for å ta gode bilder!
Nannele Klotz bor høyt over Ötztal i Oetzerberg. Åtte barn, 12 barnebarn og gårdsbruket holder henne i form. Med en diskret videolampe lyste jeg opp ansiktet hennes litt.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 2,4, 1/30 sekund, Fuji Velvia 100, pushet til ISO 200.
Hvilket lysutstyr har jeg med?
På portrettproduksjoner som den i Ötztal har jeg f.eks. med to videolys på 35 watt hver inkludert reservebatteri. (I enkel utførelse finnes de allerede fra 40.- Euro f.eks. fra Kaiser eller Canon, profesjonelle lamper som Dedolight koster imidlertid fort over 300.- Euro).
I tillegg en LED-lampe (hvis mulig dimbar) samt en blits med blitzavfyringskabel, for å kunne plassere blitzsidene av kameraet. For utendørsopptakene har jeg med en reflektor fra California Sunbounce.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 5,6, 1/60 sekund, Fuji Velvia 100.
Meinhard Strobl er Øztals værekspert. For dette bildet foran huset sitt i Obergurgl fungerte snøen på bakken som en "naturlig" reflektor.
Hvordan bruker jeg lyset mitt, og viktigst av alt: når bruker jeg hvilket lys?
Hvor ligger forskjellene? Jeg bruker blitsen når det må gå fort, for eksempel når personen beveger seg og jeg derfor ofte endrer posisjon eller sted. På blitsen har jeg en plastlokk (STO-FEN fra Omnibounce) og under en filterfolie (f.eks. fra Lee), for å gjøre lyset mitt "varmere." I innendørsomgivelser med en blanding av ulike glødelamper og neonlys er fargetemperaturen ofte rundt 3000 Kelvin. Blitslyset (= kaldt dagslys) ville her skinne ut som unaturlig kaldt.
Ofte må jeg redusere blitsen sin effekt (iallfall for Canon) for å opprettholde et naturlig bildeinntrykk. Hvis taket i rommet er hvitt, retter jeg av og til blitsen loddrett oppover. Lyset som reflekteres fra taket, er ofte mer behagelig fordi det er indirekte enn lyset som kommer direkte fra blitsen.
LED-lampens lys er veldig retningsbestemt, jeg bruker det vanligvis som et direkte spotlys for å sette en stor aksent i ansiktet på en person eller i bakgrunnen av rommet. Jeg posisjonerer det vanligvis fast et sted i rommet, f.eks. i en hylle, på et skap, e.l. Noen ganger fester jeg også en filterfolie foran LED-lampen (med tape eller gummi) for å justere fargetemperaturen.
Videolysenes lys er veldig behagelig og har vanligvis en lignende fargetemperatur som de fleste glødelamper i rom. Den eneste ulempen deres: batterilevetiden er moderat i forhold til LED-lampen, det vil si at man må bruke den sparsomt og bare veldig målrettet under fotograferingen.
Hva gjør man når lyset er for sterkt og lampen ikke kan dimmes? Veldig enkelt og fremfor alt billig er trikset med det enkle lommetørkleet. Det deles opp i enkelte lag og festes foran lampen. Jo flere lag, desto mindre lys slipper gjennom.
Det gamle kjøkkenet på Jausenstation of Farst er en fotografisk perle. Sabina Falkner lager mat.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 3,5, 1/60 sekund, Fuji Velvia 100, skjøvet til ISO 200.
Portrettfotografering - nært - intimt - uttrykksfullt
- Hvordan foregår en portrettfotografering innendørs?
Som allerede beskrevet, gir jeg personen mye tid. Gjennom lange samtaler blir vi kjent med hverandre. Samtidig observerer jeg rommet og vurderer hvilken bakgrunn jeg velger, hvilket utsnitt, hvilken brennvidde og - veldig viktig - om jeg trenger ekstra belysning og i så fall hvor jeg bør plassere den.
Når oppsettet er klart, prøver jeg å holde personen avslappet ved hjelp av samtaler. Jeg prøver stadig å få personen til å endre ansiktsuttrykk og holdning. Til slutt fokuserer jeg så nøyaktig som mulig på øynene og deretter blender ned med en til to blenderverdier. Med et f1,8-85 mm-objektiv betyr dette at jeg for eksempel fotograferer med blender 2,8 eller 4. Alltid avhengig av bakgrunnen!
Deretter er det bare å begynne. Hver gang jeg synes et øyeblikk er fotogent, tar jeg bildet. Vanligvis flere ganger etter hverandre for å fange selv de minste forskjellene i blikket. Jeg sjekker regelmessig dybdeskarpheten ved å bruke blenderknappen.
Et viktig prinsipp i portrettfotograferingen min er å ikke overvelde personene. Flere timer lange "økter" gir etter min mening ingen mening. Mye viktigere er en nøye forberedelse når det gjelder lokasjon og lys.
I de følgende tre bildene handler det både om en persons blikk og om utsnittet av en scene. På dette første bildet smiler bare Annemarie Ennemoser - noe jeg synes er veldig vakkert!! To lamper ble brukt som lyskilder: en LED-lampe fra venstre og en videolampe fra høyre. Lyset fra venstre skapte en vakker motlys-effekt.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 2, 1/30 sekund, Fuji Velvia 100, skjøvet til ISO 200.
Ett sekund senere ble smilet til Annemarie Ennemoser til en kraftig latter. Hvilket bilde som er best, er i mine øyne et spørsmål om smak.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 2, 1/30 sekund, Fuji Velvia 100, skjøvet til ISO 200.
For dette tredje bildet gikk jeg bare ett steg tilbake. Dette skapte en helt ny perspektiv med omgivelsene synlige.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 2,8, 1/30 sekund, Fuji Velvia 100, skjøvet til ISO 200.
2. Hvordan foregår en portrettfotografering utendørs?
Den grunnleggende tilnærmingen er den samme som innendørs. En betydelig teknisk forskjell ligger imidlertid i lyset. Direkte sollys er noen ganger for sterkt for følsomme portretter, spesielt når solen står høyt på himmelen.
Mange fotografer foretrekker det jevne lyset fra en overskyet himmel. Hvis nødvendig, plasserer jeg derfor personen i skyggen og bruker en opplyser (for eksempel fra California Sunbounce) for å gi delikat opplysningslys (en assistent er da gull verdt!!) Men selv i motlys-situasjoner, som kan skape en pen lyskant i håret, foretrekker jeg å bruke opplyser for å lyse opp det skyggefulle ansiktet.
Jeg har hatt best erfaring med den såkalte "Zebra-strukturen" (gull/sølvstripet). Men hvis solen står lavt, har også portretter i direkte sollys en viss fascinasjon.
På grunn av den lave solen er skyggene i ansiktet til fjellføreren Hubert Scheiber fra Vent fremdeles ikke for harde. Med en svakt dosert opplyser påførte jeg litt lys på øynene.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 5,6, 1/250 sekund, Fuji Velvia 100.
Hvordan føles det egentlig å bli fotografert? De fleste fotografer vet det ikke ... Mitt endelige tips er derfor: La deg selv bli fotografert og "føl" hvordan det er å sitte foran et kamera.
Jeg ønsker deg mye moro bak kameraet, men også respekt og empati for menneskene foran kameraet.
Contax 645, Planar T f2 80 mm, Blender 2,8, 1/20 sekund, Fuji Velvia 100, skjøvet til ISO 200.
Engelbert Kuen i stuen sin i Längenfeld. LED-lampen til venstre ga hovedlyset gjennom armen, den svake lampen til høyre lyste opp skyggene litt.