Angående det gylne snitt: Hvis jeg hadde fulgt den "klassiske" oppdelingen (3:5) nøyaktig med dette motivet, ville kammeraten foran fjellklatreren vært kortere og "luften" over bredden mindre, det vil si at bildet ikke ville hatt like stor slagkraft i sin utsagnsevne. Teknisk sett er 1/125 sekund tilstrekkelig her for å fryse handlingen. (med teleobjektiver over 135 mm uten bildestabilisator, er det bedre med 1/250 sekund). Seblaskogel, Stubaier Alpene, Østerrike.
Klassisk er imidlertid ikke nødvendigvis det samme som enkelt. Vi må ikke bare ta hensyn til tekniske aspekter, det finnes også mange forskjellige tolkningsmuligheter. Handling, det vil si å fryse bevegelse, krever generelt en kort lukkertid. - Men hvor raskt er bevegelse og hva er en kort lukkertid? For to turgåere som rusler i 50 meters avstand, vil vanligvis 1/125 sekund være tilstrekkelig.
Denne billedspråket er for øyeblikket i trenden: nært, utsnitt, aktivt. Ved raske skritt bør lukkertiden tilsvarende kort. Ved denne opptak om morgenen jobbet jeg "bare" med 1/250 sekund på f/5 og ISO 640. Alpspitze, Wetterstein-fjellene, Tyskland.
Et annet eksempel: En frikjører (slik kalles pudderkjørere i dag) gjør en lang, men likevel rask sving i en stor fjellrygg. Jeg bruker et lett vidvinkelobjektiv på kameraet for å inkludere den omkringliggende naturen. Er 1/250 sekund tilstrekkelig her? Vel, kanskje - men det er bedre med 1/500 sekund.
Frikjøreren ble frosset på grunn av den korte lukkertiden på 1/800 sekund. Bare det støvende snøen gjør at den egentlig raske bevegelsen fremdeles kommer til uttrykk. Ochsenalpesköpfle, Ammergau-fjellene, Østerrike.
Litt senere en ny scene. Denne gangen har jeg et 15 mm super-vidvinkelobjektiv på kameraet. En veldig sportslig, for ikke å si aggressiv, skikjører kommer mot meg med nesten 80 km/t!! og passerer meg bare en meter unna. Snøen virvler.
Dette bildet er egentlig en overleggelse av to teknikker. På den ene siden har jeg frosset den ekstremt nærme skikjøreren med 1/1000 sekund, på den annen side har jeg lett fulgt med for å understreke den ekstremt raske bevegelsen. Zillertal Arena, Zillertal Alps, Østerrike.
1/1000 sekund er her det laveste; så ofte som mulig prøver jeg å komme opp på 1/1500 eller 1/2000 sekund i slike situasjoner ved å øke ISO-følsomheten (for eksempel ISO 400) eller åpne blenderen.
På grunn av den ekstreme vidvinkelen på bare 15 mm (fullformet fisheye) bedrar avstandene på dette bildet. Skikjøreren, her fryset med en lukkertid på 1/1250 sekund, passerer meg bare tre meter unna. Hintertux, Zillertal Alpene, Østerrike:
Samme scene som tidligere, bare fotografert med 1/800 sekund. Skikjøreren er litt bevegelsesuskarpt ... Men forgrunnen og bakgrunnen er fortsatt helt skarpe.
Generelt kan man oppsummere følgende faktorer innen dette fotografiområdet: jo raskere bevegelsen, desto kortere må lukkertiden være. Imidlertid er det ikke bare den absolutte hastigheten på bevegelsen som er avgjørende, men også avstanden til objektivet: Jo nærmere aktøren kommer kameraet, desto kortere må lukkertiden være.
Hvilken teknikk er anbefalt for dette fotografiområdet? Jeg bruker nesten alltid blenderprioritet (tidsprioritet) også i sportsaction-fotografering. Det vil si at jeg velger blenderen og kameraet styrer lukkertiden basert på eksponeringsmålingen. Men nå må jeg, i motsetning til i landskapsfotografering, ikke bare være oppmerksom på blenderen og dermed dybdeskarpheten, men også på lukkertiden. Hvis jeg er usikker, foretrekker jeg å ofre litt dybdeskarphet og åpne blenderen til fordel for en kortere lukkertid. Bare når jeg fotograferer den samme raske aktiviteten over en lengre periode, som alltid krever en bestemt lukkertid, bytter jeg unntaksvis til blenderprioritet (blenderprioritet). Her velger du ønsket tid på forhånd, og kameraet beregner riktig blenderåpning basert på nåværende lysforhold. Men veldig viktig: Ikke glem å bytte tilbake til den vanlige arbeidsmodusen din!!
Verken fokusering eller dybdeskarphet er et problem i slike bilder, enten det er autofokus eller manuell. Med blender f/9 ligger til og med toppene i bakgrunnen (til tross for lett tele-brennvidde) innenfor dybdeskarpeområdet. Venter Höhenweg, Ötztaler Alpene, Østerrike.
En annen viktig aspekt er skarpheten i bildet. Enten det er turgåere eller skikjørere, ønsker vi å ta bilder der aktørene er skarpt avbildet. Hvis vi vil fryse bevegelsen, må skarpheten absolutt "treffe målet". Det er ikke noe problem med "turgåeren motstående". Uansett om det er med autofokus eller manuelt: Det er god tid til å fokusere på personene. Hvis du deretter lukker blenderen med to eller tre verdier, bør skarpheten være riktig i alle fall. Men for hvert regel er det også et unntak: Må skarpheten alltid være rettet mot aktørene? Selvfølgelig ikke, det kan også være interessant å fokusere på forgrunnen og la aktørene være litt uskarpe med relativt åpen blender.
Bilder av denne typen gir variasjon. Vandrescenen forblir tydelig i sin utsagnsevne, selv om fokus (med blender f/9) tydelig ligger på blomstene. Zellberg, Zillertaler Alpen, Østerrike.
Mye vanskeligere er den nærliggende handlingen. Verken autofokus eller fotografen kan garantere en hundre prosent suksessrate i action-nærsonen. Det som ofte fører til suksess her, er en veldig banal triks, det såkalte fokuspunktet. Mange kjenner det fortsatt fra de analoge tidene uten autofokus. Ofte manuelt fokuset jeg på en stein, gjerde osv. da. Når vandrere var på nivå med det forhåndsinnstilte fokuset, utløste jeg en gang i høy konsentrasjon. Flere utløsninger var ofte umulige, fordi de manuelle kameraene ennå ikke hadde serieopptaksfunksjon, og filmtransporten samt opptrekking av lukkeren ved hjelp av en hurtigutløser ikke bare tok for lang tid, men vanligvis også endret bildeoppbyggingen.
I tillegg var den klumpete, ekstra motoren for tung. Etter syv forsøk resulterte det vanligvis i et skarpt bilde, hvor også posisjonen og holdningen til personene var riktig. Jeg jobber fortsatt etter denne prinsippet av og til, hovedsakelig innenfor sportaction-nærsonen. Jeg for eksempel stiller inn skarpheten manuelt til en eller to meter på objektivet, helst på et sterkt vidvinkelobjektiv. I det avgjørende øyeblikket utløser jeg deretter, uansett om det er en vandrere, fridykker eller terrengsyklist, i maksimal seriebildet-turtall.
17 mm brennvidde, 1/1000 sekund og blenderåpning 6,3 er de kjedelige tekniske dataene for dette bildet. Skarpheten hadde jeg forhåndsinnstilt på 1,5 meter. Hochsölden, Ötztal-Alpene, Østerrike.
På grunn av den store dybdeskarpheten til supervidvinkelen allerede ved relativt åpne blenderåpninger på 4 eller 5,6, oppnår jeg ganske høy treffsikkerhet med denne arbeidsmetoden. Men spesielt med skibilder innser jeg hver gang hvor raskt handlingen kan være. Tidsrommet for et godt bilde er ofte bare et brøkdels sekund. da. de 10 bildene per sekund fra Nikon D3 eller Canon 1D Mark III ikke lenger virker så raske. Naturligvis er disse to, svært vanlige modellene blant profesjonelle fotografer, uoverkommelige for de fleste amatører. For sportsfotografer er de hverken luksus eller prangende, men nødvendige standarder. Men det er endelig, også rimelige alternativer for amatørfotografer. Canon 50D eller Nikon D 300 tilbyr utrolig mye pengene verdt med sine rundt seks bilder per sekund.
Hva er forskjellene mellom et kamera til 1000 euro og et profesjonelt modell til 4000 euro, bortsett fra robusthet, teknisk utstyr og hastighet? For eksempel i antall mulige påfølgende RAW-bilder uten at kameraet trenger pauser for dataoverføringen. Canon 50D takler imidlertid 16 bilder på rad, mens 1D Mark III takler 30!!
Forestill deg følgende situasjon: en lang bakke, 50 centimeter herlig nysnø. Den lave vintersola utformer bakken fantastisk tredimensjonalt fra omgivelsen. Hele bakken ennå uten spor. Toppene står tre gode kjørere og venter på tegnet ditt. Det begynner, du utløser med den første kraften, så den neste... Allerede nå har tre sekunder gått, 6,5 bilder i sekundet blir registrert. Kameraet teller, det kan ikke utløses lenger. Men først nå kommer det perfekte bildet ... Jeg tror ikke jeg trenger å fortsette å fortelle.
Hvis jeg hadde utløst med maksimal seriebildet-hastighet fra den første kraften på dette motivet, ville jeg allerede på dette tidspunktet ikke klart å ta et bilde lenger. Men akkurat på dette punktet er de tre sjåførene virkelig godt plassert. Bildet uttrykker imidlertid ikke bare glede ved å kjøre i løssnø, men også farene ved høyfjellet på grunn av den lille snøskredet i skyggen. Madonna di Campiglio, Brenta, Italia.
Men det er også triks for slike situasjoner, for å bruke de egne tekniske mulighetene på en optimal og effektiv måte. For det første spiller jeg hele opptakssituasjonen gjennom i tankene på forhånd. Hvor og når er det fotogent, hvor og når vil jeg ta bilder. Under opptakene konsentrerer jeg meg bevisst på de "vakre" øyeblikkene når jeg ser gjennom søkeren. Bare da tar jeg bilder og sparer dermed på min gitt volumet så lenge som mulig. Med litt trening får man faktisk en følelse for antall mulige opptak i rask actionfotografering. Angående "vakkert" øyeblikk: Like ofte handler det i fotografering om det "riktige" øyeblikket.
Godt ti minutter fulgte jeg klatreren med EF 2,8 70-200mm-L IS-zoomobjektiv, sammen med kameraet godt 2,5 kilo tungt. I det avgjørende øyeblikket måtte jeg bare utløse.
Bildet har jeg ikke endret i forhold til utsnitt (som alle andre bilder forresten heller)!
1/1600 sekund med blenderåpning 6,3. Klatreområde Ewige Jagdgründe, Zillertal-Alpene, Østerrike.
For å fange det avgjørende øyeblikket, må man ofte ha kameraet foran øynene over lange perioder og, om nødvendig, reagere lynraskt. Men akkurat det krever mye erfaring og, i det minste med lange teleobjektiver, absolutt mye styrke.
Takket være bildestabilisatoren klarte jeg å ta bildet uten risting med bare 1/40 sekund. Det skarpe, frosne inntrykket forsterkes imidlertid litt med (svak) bruk av en blitz. Bachhexe, Zillertal-Alpene, Østerrike.
Et siste velmente råd: Selv i disse dager med billige harddisker, anbefaler jeg streng sortering hjemme på datamaskinen. Sammenlign bildene i en serie nøye og arkiver bare de beste bildene. Alt annet fører til datakaos. Masse action-moro ...
Til slutt en klassiker for frosset bevegelse med 1/200 sekund med blenderåpning 8. Snøskovandrere ved Geißkopf, Zillertal-Alpene, Østerrike.
