Hei, kjære venner, Stefan Riedl her fra PSD-Tutorials.de, og i dag skal vi sammen og kollektivt falle for den mørke siden, for i dag skal vi jobbe med et veldig spesielt produkt innen design, nemlig et adgangskort, som dere kan se her, med en svartlys-effekt. Det betyr at vi skal bruke elementer som bare er synlige under UV-lys, og hva passer vel bedre enn en invitasjon til "Dinner in the Dark".
La oss starte: Trinn 1–15
Trinn 1
Hvilken fantastisk effekt et svartlys skaper, det vil jeg vise dere ved å vise dere dette bildet. Her har vi allerede et slikt invitasjonskort, og dere kan også allerede se det passende svartlyset.
Det er fortsatt avslått for øyeblikket, det betyr: Vi har et fantastisk opplyst bilde, men hvis jeg nå slår av lyset, for alle dere som er redde for mørket: Nå kan dere enten snu dere vekk eller raskt henge dere på en kopp kaffe, for vi lukker gardinene.
Se her:
Slik ser det altså ut. Vi får denne effekten. Her ser dere her (1) og her (2): Dette er nå logoen til vår trykkpartner, diedruckerei.de eller onlineprinters. Og disse små terningene er faktisk ikke synlige, som dere kan se (3). Og akkurat dette er noe vi også vil implementere på vårt adgangskort. Så dere kan være spente, og nå setter vi i gang. La oss begynne direkte med en titt på InDesign.
Trinn 2
Her ser vi den, vårt glamorøse adgangskort: stilig, elegant og definitivt rettet mot overklassen. Formatet er et DIN-lang-format, her ser vi forsiden (venstre), og (høyre) vil være baksiden, og nå vil jeg vise dere hvor denne svartlys-effekten blir brukt, nemlig på baksiden.
Trinn 3
Når jeg nemlig i lagervinduet en gang viser det passende laget ("UV"), da ser dere her: Dette vil være vår svartlys-effekt som vi skal bruke. Men før det skjer, la oss først se på hva som er viktig for et slikt merkelig adgangskort.
Trinn 4
Siden jeg ikke har det tekniske utstyret for å trykke et UV-behandlet adgangskort hjemme i kjelleren, henvender jeg meg til vår kompetente trykkpartner på nettet, og der kan vi scrolle ned på startsiden: Her er adgangskortene > Adgangskort (svartlys-farge). Akkurat det vi trenger.
Trinn 5
Format: Vi har valgt DIN-lang-formatet (1), og der ser vi de ulike parametrene (2): trykt på begge sider i fire farger (4/4), 300 g/m² bildepapir i matt overflate og svært elegant på grunn av høy flatevekt. Vi ønsker virkelig å skape en eksklusiv følelse, og vi er definitivt enige om å gjøre det forfalskningssikkert med sikkerhetsfarge som kun er synlig under svartlys (UV-lys), et personlig svartlys-motiv som vi kan designe selv, med opptil 30 % dekning av overflaten.
Her må vi lage en heldekkende spesialfarge, og i detaljene finner vi også det endelige formatet: 10,5 x 21 cm (3). Jeg anbefaler alltid å bruke et forhåndsdefinert format. Selvfølgelig kan det ikke alltid garanteres, av og til må man tilpasse trykksaker litt mer individuelt, men jeg vil gjerne forklare på et eksempel hvorfor disse standardformatene finnes.
Trinn 6
La oss åpne Photoshop og ta en titt på en trykkside. På en slik trykkside er det selvfølgelig mye plass til å trykke, det er klart, vi ser her formatet A4, mindre går til A5, A6, dobbelt så stort som A4 er A3, dobbelt så stort som det igjen er A2 og dobbelt så stort som det igjen er A1. Så vi har virkelig mye plass her.
La oss åpne panelene mine, zoome litt ut her, så, nå kan dere se alt her. Hvis vi holder oss til det standardiserte formatet, får vi tre såkalte utnyttelser innenfor en A4-flate, dvs. tre sider kan trykkes samtidig, og dette effektive utbyttet kalles altså utnyttelse.
Dere trenger ikke bekymre dere som designere om fordelingen på en slik trykkside. Det tar trykkeriet seg av. Hvis vi går et steg videre og legger til den neste gruppen, får vi allerede seks utnyttelser på dobbelt så stor flate. Går vi videre: Får vi altså tolv utnyttelser på en fjerdedel av trykksideflaten. En neste, og da har vi 24 utnyttelser og vi har dekket 50 %, og når vi utnytter hele trykksiden, har vi 48 sider, 48 utnyttelser, som er tilgjengelige for adgangskortet vårt.
Og nå forestill dere at dere har et annet format enn det DIN-lang-formatet. Kanskje det er bare 5 cm bredere her eller 5 cm lenger, da er den logiske konsekvensen: Dere får ikke lenger plass til 48 utnyttelser på trykksiden, men betydelig færre. Dette blir selvfølgelig dyrt, da siden ikke kan utnyttes fullstendig og det genereres mye overskudd. Og det blir virkelig dyrt hvis dere for eksempel bruker et veldig spesielt papir til trykksaken. Overskuddet som blir igjen vil naturligvis spise opp kostnadene, derfor lønner det seg virkelig å jobbe med de standardiserte formatene. Og hvis det en gang ikke lar seg gjøre, må dere definitivt snakke med trykkeriet, kanskje en eller to centimeter kan allerede utgjøre en forskjell, slik at en ekstra rekke kan tas i bruk.
Steg 7
Vel fremme i InDesign, vil vi nå opprette et nytt dokument, kaste ut dobbelsiden med en gang (1), den trenger vi ikke, og definere formatet i bredde til 105 mm og i høyde til 210 mm (2). Videre: Vi trenger definitivt marg, 4 mm (3). Dette er en sikkerhetsmargin som vi vil sette opp til endelig format, slik at ingenting er for nær kanten, og så går vi videre til bleed- og infoområde, og legger til 2 mm bleed (4), og dermed har vi definert arbeidsområdet.
Steg 8
Noen ganger stiller man også spørsmålet: Stående eller liggende format? På dette tidspunktet vil jeg gjerne si til dere: Jo slankere formatet er, desto elegantere virker det. Vi kunne ha laget denne billetten i liggende format også, men det kunne kanskje ha hatt mer karakter av en billett til neste fotballstadion.
Vi holder oss i stående format, for stående format er elegant, stående format er glamorøst, og akkurat denne effekten trenger vi her. Med Ctrl+D vil jeg åpne dialogboksen for plassering ...
Steg 9
... og deretter finne det passende bildet umiddelbart for bakgrunnen og deretter forstørre det (1+2). Vær oppmerksom på å inkludere bleed overalt, altså over til den røde linjen (3). Nå vil jeg zoome ut (4) og deretter høyreklikke for valget Tilpass>Ramme fyller proporsjonalt (5).
Steg 10
Glasset er nå naturligvis sentrert, egentlig en pen ting, men ikke egnet for oss, for vi trenger plassen til venstre. Jeg skal bare flytte bildet innholdet mot høyre (1), dra det også enda større (2), pass på speilingen nederst her (3), så den ikke blir avskåret.
Steg 11
Dette er hvordan jeg kan forestille meg det for øyeblikket. Hvis det ser pikselert ut for deg også, kan du øke visningsytelsen ved å bare høyreklikke øverst, der finner du deretter visningsytelse, det hopper dessverre ut av vinduet for meg, men du vil selvfølgelig finne det, og deretter velger du Vis høy kvalitet.
Steg 12
Nå skal jeg låse dette bildet med Ctrl+L som "lock" en gang, og da skjer det ingenting mer her. Videre med den passende overskriften vi fremdeles trenger. Ta opp tekstverktøyet (1), forstørre stort (2), og hvis du noensinne tviler på den populære Helvetica nå, bare bruk Bebas. Bebas er en flott font, den rocker bare, den er veldig sterk, og vi vil bruke den i fet skrift med en skriftstørrelse på hele 88 pt (3).
Versaler trenger vi ikke slå på, for denne skriften finnes kun i versaler, og deretter begynner vi: "Dinner in the Dark". Det vil bli tittelen, fargen passer ikke helt ennå, jeg vil foreløpig sette den på magenta (4), for her må vi finjustere litt mer.
Steg 13
Så, jeg kommer til å rotere denne tekstboksen med 90° (1) og deretter skyve den hit, midtstilt, det er riktig, og deretter kan vi zoome litt inn og bevege hele greia mot venstre ved å holde inne Shift- og pil venstre, og for den glamorøse karakteren trekker vi enkelt en linje nedover fra toppen med linje verktøy (2). Hvis det også wiggles fram og tilbake som en kuetail (3), trykk på Shift-tasten, så blir det helt rett (4).
Så, det vil vi også skrive ut i magenta, 1 pt bredt (5), bra, det er vi enige om. Med linjen må vi passe på at vi avslutter øverst og nederst med teksten. Hjelpelinjer hjelper enormt med slikt.
Steg 14
Så vil jeg med trykket Alt- og Shift-tasten lage en kopi av den, plassere den direkte her og deretter Shift mot venstre (1). Hvis avstanden mellom teksten og de svarte områdene til høyre og venstre er forskjellig (pilene ovenfor), skyldes det enkelt og greit at vi har litt overskudd her (2). Dette kan vi justere manuelt ved å plassere det omtrent midt på.
Vi mangler noen stjerner øverst og nederst, så vi skal enkelt bygge dem inn manuelt: Velkommen til polygonefesten! Du finner nemlig i verktøylinjen din til venstre verktøyet poligon (3).
Trinn 15
Du kan enkelt begynne å tegne (1), og før du slipper nå, her er et lite tips: Hvis du nå beveger pilene til venstre eller høyre på tastaturet ditt, vil du se at du kan variere antall polygoner (2). Hvis du imidlertid vil ha en stjerne, som vi ikke har her, skal jeg ganske enkelt trykke på mellomromstasten her, og hvis du nå har trykket på mellomromstasten, bruk bare pilene igjen: Vi endrer nå formen ved å legge til flere kanter. 1,2,3,4 … 5 kanter (3). Men ser det ikke egentlig ut som en stjerne ennå, eller?
Fortsett: Trinn 16–25
Trinn 16
Hva synes du? Hvis du nå beveger pilene til venstre og høyre, kan du definere stjerneformen (1). Jeg vil nå flytte den mot høyre, … jeg liker den ganske godt slik. Og nå kan jeg slippe og legge en farge på den (2-3).
Naturligvis er stjernen vår litt stor, dvs. vi skal gjøre den mindre og deretter sentrere den. Pass på å beholde avstanden her, så litt mindre og deretter sentrert igjen. Ved å trykke på Alt-tasten kan du strekke den litt i bredden, og nå lager vi en kopi av det, Ctrl+C, går helt opp til K og Ctrl+V. Sentrert, perfekt.
Trinn 17
Nå har vi alle stjernene der, forsiden er jo nesten klar, ville man tro, men selvfølgelig er det noe som ikke stemmer (1). Selvfølgelig, så vi endrer definitivt fargen, og det bringer oss direkte til neste problem, nemlig gullproblemet. For å oppnå en fornuftig gullfarge nå, må man egentlig ty til en Heltone-farge fra Pantone- eller HKS-fargesystemet.
Selv om Pantone-fargesystemet har etablert seg som standard i det tysktalende området, vil jeg vise dere et HKS-fargekart, og der, hvordan en gullfarge ser ut. For å vise dette åpner jeg Photoshop; her: Dette er et HKS-fargekart, og her til venstre kan vi allerede se 98 K, det er gull! (2) Og med denne verdien må vi jobbe.
Trinn 18
Så la oss gå tilbake til InDesign, 98 K, og slette alle de ubrukte fargefeltene (1) og lage en ny, ved å bruke Nytt fargefelt (2), …
Trinn 19
… ikke som Prosess-farge, men som Heltone-farge (1). Jeg har valgt fargemodusen HKS K (2), og der har jeg rullet helt ned og funnet 98 K, som jeg nå skal legge til, og siden vi ikke trykker med Heltone-farger, men i 4C-prosessen, er det mulig å enkelt konvertere i InDesign med ett klikk til CMYK-fargemodus. Distribusjonen vil da se slik ut (3), men ærlig talt: Jeg sletter nå denne fargen, så endrer jeg alt til HKS, det ser ganske brunt ut, eller hva (4)? Hva sier du? Det er definitivt ikke forventet at denne verdien tilsvarer det vi nettopp så på fargekartet..avif "Elegant invitasjonskort i DIN lang med svartlysblekk Del 1")
Snarere tvert imot! Resultatet vi får her i trykken vil heller bli en brunfarge, som virkelig ikke har noe med gull å gjøre, og det skyldes rett og slett at CMYK-fargerommet er mye mindre og ikke kan gjengi sterke farger like strålende som HKS- eller Pantone-fargerommene. Uansett har vi valgt firefargetrykk for produktet vårt, så bedre resultater oppnås definitivt ved å bevæpne seg med en fargevifte og deretter velge en best mulig tilnærming.
Trinn 20
Derfor et Nytt fargefelt (1), jeg har allerede valgt en, ikke Heltone-farge, men Prosess-farge, nemlig: 18, 34, 80 og ekstra tallet 0. Der kan vi imidlertid bruke Navn med fargerverdi (2), OK. Dette er en gullfarge jeg nå synes er noenlunde akseptabel, men det er fortsatt ikke helt topp.
Trinn 21
Og det kan gjøres veldig enkelt med fargeoverganger. Jeg vil nå opprette en Ny fargefelt (1) som er litt lysere: omtrent 7,21, 56,0, Legg til (2) OK (3). Når det er bekreftet, …
Trinn 22
… nå har vi altså to fargefelt (1), og jeg skal nå lage et Gradientfelt for oss. Se her: Her oppe (2), en gang Nytt gradientfelt, jeg kaller det "Gullgradient" (3), og klikket en gang på den hvite fargebøtten her (4); dette kunne man manuelt skrive inn igjen, men det er helt kjedelig, det vil vi ikke, så vi velger fargene våre her oppe (5).
Trinn 23
Dette er den første fargefeltet (1) og her velger vi det andre fargefeltet (2). Nå handler det bare om å bestemme posisjonen, og du kan klikke her (3), …
Trinn 24
… det er nå på 50 %, egentlig er det helt greit, men jeg tror vi må bytte fargene her (1). Slik skal det være, 50 % (2), det kan justeres i etterkant, du må bare velge en radial gradient her oppe (3).
Trinn 25
Det bekrefter jeg, og nå se på hva som skjer med teksten "Middag i mørket" (1) når jeg legger den i en gullgradient (2). Så, og nå har vi her en lyseffekt. Det samme gjelder nå for de to konturlinjene; her velger vi også gullgraden, stjernene nederst lar vi være, ellers ville de i midten ha en hvit prikk og gå utover til dette dype mørke gullet, men denne effekten ville være logisk, for lyset stråler ut fra midten, og her er den betydelige forskjellen veldig tydelig å se mellom det vi hadde før (3) og det vi har etterpå (4), det betyr at du må manuelt bygge opp plastisitet og denne glamorøse glansen av gull, og det synes jeg vi har fått til ganske bra og kan gå direkte videre til den andre siden.
