Delt 01 – Innledning: Motivet dyret – dyrevennlig!
Delt 02 – Riktig utstyr
Delt 03 – De viktigste problemene: lys og skarphet
Delt 04 – Det kommer an på utsnittet!
Delt 05 – Forberedelser til fotografering og planlegging
Delt 06 – Hundefotografering
Delt 07 – Kattefotografering
Delt 08 – Hestefotografering
Delt 09 – Smådyrfotografering
Delt 10 – Innendørs fotografering – Studiofotografering
Delt 11 – Utendørs fotografering
Delt 12 – Bildebehandling
Delt 13 – Diverse generelle tips
Delt 14 – Reptilfotografering
Allerede som barn hadde jeg en helt spesiell kjærlighet til hest, som de fleste jenter nok har. Denne lidenskapen slapp jeg heller ikke senere. For et år siden oppfylte jeg livsdrømmen om egen hest og selvfølgelig setter jeg alltid kursen full av begeistring mot en hestefotografering. Der må jeg stadig minne meg selv om å bruke kameraet og ikke bare beundre og klappe firbente venner. Hester er som balsam for sjelen for meg. Det er nok bare at de er der. Duften deres, varmen deres og deres vennlige vesen klarer å ta deg med til en helt ny verden. Som du ser, er jeg helt betatt av disse skapningene. De er bare helt fantastiske. Å fotografere hester er like fantastisk. Dessverre har mange mennesker angst for hester eller liker dem ikke, eller er relativt "nøytrale" mot dem. Dette merker jeg stadig i hverdagen, spesielt siden jeg selv har en hest. Hvis du liker hester, håper jeg at dette veiledningen kan gi deg noen nye impulser eller informasjon for å kunne ta enda vakrere bilder av disse dyrene. Hvis du ikke liker hester eller har angst for dem, er det på høy tid å endre noe på det. Da vil jeg med denne veiledningen prøve å "omvende" deg litt. Jeg vil gjerne dele mitt favorittsitat med deg fra Kim Kösters:
„Ingen ord kan noen gang beskrive denne hesten, for dypt i sitt hjerte vil den forbli en hest fra gudene. Når tordenen buldrer om natten, vekker skyggehesten med et skrik. Kraftig, stolt og vakker galopperer den over landet, ingen vil noensinne få den i sin hånd ... Hvis mennesket noensinne har gjort en stor erobring, så er det å ha vunnet hesten som venn!“
Slik ser ekte venner ut!
Det er veldig mange hestefotografer, og jeg kan ofte bare beundre de fantastiske bildene. Jeg ble veldig glad for å finne en svært kjent hestefotograf her på PSD-Tutorials.de, kjent som "Pferdeknipser". Her må jeg ta av meg hatten, for bildene hans er rett og slett fantastisk vakre. Han klarer å fange hestens sjel, ja, formidle følelser & emosjoner. På disse bildene lever hesten og det er akkurat det fotografen bør strebe etter. Lykkes det alltid? Sikkert ikke for meg. Men øvelse gjør mester, som allerede nevnt tidligere.
Ikke klandre meg, jeg går ut fra i denne veiledningen at du ikke har hatt mye kontakt med hester. Jeg vil late som om du er helt "nybegynner" på området heste-kunnskap. Hvis du har vokst opp med hester og bare trenger en tips for å sette ditt eget hest i rampelyset, håper jeg du også kan dra nytte av denne veiledningen. Men jeg vil også oppmuntre andre hobbyfotografer til å se på hesten som et helt spesielt motiv og forhåpentligvis bli hektet på det.
Som nevnt ønsker jeg i denne veiledningen først og fremst å introdusere deg til hesten i sin vakreste form. Som en god venn og sjelevenn, uten å glemme hva den opprinnelig er. Et flyktedyr. Dette er en veldig viktig og ikke til å glemme faktum for ditt arbeid som fotograf. Hvis du er redd for hester, vil jeg også her prøve å hjelpe deg litt og gi deg tips om hvordan du kan jobbe med det. Jeg ønsker deg mye glede ved lesingen. Som alltid håper jeg på dine tilbakemeldinger, positiv og negativ kritikk og selvfølgelig mange hestebilder som du snart vil ta. Må ingen hester i Norge være uten sin egen fotograf lenger!
For oppdelingen av denne veiledningen:
- Kamerautstyr/Innstillinger/Utrustning
- Motiv hest. På du og du med Hottehü
- Litteratur og rasekunnskap
- Redsel for hester og hvordan du kan overvinne dette
- Bevegelsesapparat
- Hesten under fotografering – Veiledning for fotograf og dyreeier
- Hesten som motiv…
a. Utstillinger/Arrangementer
b. Hesteidrett
i. Western (Rodeo / Rundeteljing)
ii. Dressur
iii. Hopping
iv. Gangridning
v. Bakkearbeid
vi. Travs-/galoppløp
vii. Voltige
viii. Vogntur
ix. Annet
c. Hester i fri bevegelse
d. Hest og menneske - Hester riktig proporsjonert.... Vær så detaljert!
- Studiofotografering med hesten
- Hestenes stemmer
1. Kamerautstyr/Innstillinger/Utrustning
•Del 2 – Riktig utstyr
•Del 10 – Innendørs fotografering – Studiofotografering
•Del 11 – Utendørs fotografering
I denne veiledningen kan du lese om kamerainnstillinger og spesielt om nødvendig utstyr.
Men det er noe jeg likevel vil nevne: Nesten alle bildene her er tatt med et Nikon D90-kamera og en Sigma-objektiv 70-200 mm (f 2,8). På mine "hestefotograferinger" har jeg alltid med en reservebatteri og -minnekort. Her blir det vanligvis tatt veldig mange bilder, spesielt fordi hesten er et så allsidig fotomodell. Et annet tips: Kle deg alltid passende. Du blir nesten aldri skitnere enn under en hestefotografering. Vel, det er fordelen, i motsetning til med hunder, at du ikke trenger å legge deg på bakken for å være på øyehøyde. Selv om det selvfølgelig også finnes små hester... Men på en alvorlig note! Du bør imidlertid bruke solide og ufølsomme sko, spesielt hvis du går ut på en våt eng for å fotografere eller på ridebanen når det regner. De fleste hestengene ligner myrer i de våte og kalde månedene. I ekstreme tilfeller kan til og med gummistøvler være nødvendig.
De to føler seg ubemerket!
2. Motiv Hest. På fornavn med Hottehü
At hester er fantastiske vesener, har jeg allerede beskrevet tilstrekkelig. Hvis du ikke har hatt mye kontakt med disse store firbeinte skapningene ennå, men nå vurderer å bruke dette motivet til bildene dine, bør du sette deg inn i det akkurat som med andre dyr. Lær noe om hester og hvordan du bør oppføre deg overfor dem. Dette høres kanskje overdrevet ut, men ærlig talt. Hvis jeg i morgen - som ikke-reptilkyndig person - vil fotografere en bartagame, bør jeg da ikke sette meg litt inn i det og vite hva som venter meg på forhånd? Siden du kanskje ikke har en god venn som eier en hest, akkurat som jeg ikke har noen som kan fortelle meg noe om reptilene sine, kan du bare ty til to andre informasjonskilder: Internett & litteratur. Jeg kan allerede anbefale noen internettkilder til deg nå, når det gjelder litteratur, kan du se på det neste punktet "Litteratur og raseri".
Her er en oppsummering med nyttige lenker som informasjonskilde om hester:
•Hesteatferd: http://www.pferdewissen.ch
•God oversikt over karakterer og raseegenskaper: http://www.pferderassen-verzeichnis.de
En setning som har brent seg fast for de fleste mennesker fra barndommen, lyder: "Gå aldri bak en hest." Riktig! Jeg vil også påstå at nesten alle vet at man ikke skal ta på fremmede hunder uten tillatelse og aldri stirre dem i øynene eller klappe dem uten "presentasjon". Helt riktig. Når det gjelder katter: En kan male og plutselig slå klørne ut. Varsomhet er nødvendig. Mange har også gjort bekjentskap med det i barndommen. Siden det sikkert ikke er nok for å alltid håndtere hester på en trygg måte, vil jeg gjerne fortelle deg litt mer om det.
I løpet av tiden har jeg opplevd mange ulykker selv, og da jeg leste siden til Bert Schöneich, som jeg har linket til ovenfor, måtte jeg le ofte. Det han skriver stemmer. Vi misforstår ofte hester! Hunder lever i flokk og har en fast hierarki. Hester må behandles spesielt, fordi de regnes som fluktende dyr, og akkurat det er problemet og hovedårsaken til ulykker, med mindre vi selv har skyld i det på en annen måte. Siden jeg ikke skriver en fagbok om hester her, men prøver å gi deg noe med på veien, slik at du kan gå løs på hestefotografering og mestre det uten store feil, vil jeg derfor fokusere på viktige punkter for deg. Dette kan imidlertid ikke gjøres uten å sette seg litt inn i hesten. La oss derfor fastslå: Hesten er et fluktende dyr, og den har et tydelig kroppsspråk som du alltid bør være oppmerksom på.
Hva betyr dette for arbeidet ditt nå? Forestill deg følgende scenario: Du har en 600 kg tung varmblodshest foran deg i studioet. Den reagerer nervøst på din tilstedeværelse, utstyret ditt, stirrer kritisk på lampene og virker spent. Eieren prøver å roe den ned. Alle involverte personer er spente, hesten begynner å danse, bakpartiet beveger seg, plutselig treffer den en lampe eller en av stengene, og den faller over og hesten skvetter kraftig. La oss stoppe scenen der. En hund ville sannsynligvis hoppe unna og gjemme seg bak eieren. En katt ville i en slik situasjon kanskje klø fotokartongen i filler og hoppe inn i et mørkt hjørne. Alt ufarlig. Og hva gjør hesten? Den blir til en enorm fare for seg selv og alle omkringstående vesener, uansett om de har fire eller to bein. Vet du hvor mye kraft en 600 kg tung hest kan utvikle i panikk? Tror du dyret i det øyeblikket vil kjenne igjen sin egen eier eller ta hensyn til det når den personen står i veien som det eneste fluktmuligheten? Nei! I panikk vil hesten hoppe, sparke eller løpe bort og trampe ned alt som befinner seg i veien. Jeg vil ikke skremme deg, tvert imot. For hvis du vet hvordan disse dyrene reagerer på visse ting, kan du minimere enhver risiko og unngå mulige skader.
En hest (med unntak av hester som har hatt dårlige erfaringer med mennesker) vil aldri sparke mot mennesker uten grunn. Det er selvfølgelig ekstremt redde hester eller hester som er veldig mistenksomme overfor fremmede. Vi er primært et rovdyr for hester, som kanskje til og med oppfatter deg som en spesielt truende rovfugl som fotograf. Så hvis hesten blir konfrontert med en mulig fare og ikke kan flykte, enten eieren holder den fast eller den ikke har noe sted å unnslippe, vil den få panikk og kanskje vise deg med trusselgester at du ikke skal nærme deg. Først når hesten ser absolutt ingen annen mulighet, kan den kanskje reagere aggressivt.
Du bør derfor alltid nærme deg alt med forsiktighet, ikke gjør hektiske bevegelser rett ved hesten, ikke gå umerkelig for nær den og berør den, og prøv å unngå plutselig støy. Slike typiske utløsere kan sette hesten i skrekk, og den kan kanskje hoppe til siden eller lignende. Dumt om den da skulle ødelegge utstyret ditt, men enda verre er faren for mennesker og dyr.
For å se om hesten din er helt rolig eller stiv av frykt, bør du vite litt om kroppsspråket til disse dyrene.
Eksitasjon
Hvis en hest er opprørt eller opphisset, vil den stå stolt oppreist, gjøre seg litt større og åpne øynene vidt. Muligens er neseborene utvidet, den puster høyt, ørene er spisse, og halen kan være stiv. For fullblodshester og hingster er denne graden av opphisselse ofte et uttrykk for deres unike temperament, akkurat det fotografen gjerne vil fange. Det kan imidlertid også være et tegn på høy opphisselse og spenning; hesten har skjerpet alle sanser og er klar til å suse bort ved den minste faren.
Panikk
Hvis en hest er opphisset og ikke "får være i fred" eller blir skremt plutselig eller ikke kan reagere på fluktinstinktet, vil den falle i panikk. Du bør derfor alltid sørge for å la det være en fluktvei. Spesielt i studioet. Prøv aldri å holde fast en hest i panikk. Det er ofte den første tanken. Glem det! Sørg for din egen sikkerhet. En hest i panikk kan ikke holdes igjen. Men siden du ofte kan se tegn på begynnende panikk, bør du følge dem og handle umiddelbart: Få hesten til et kjent miljø, uten å spre for mye kjas og bråk. Studioarbeidet bør i så fall alltid avbrytes umiddelbart. Mulige tegn er lignende som med opphisselse: oppblåste neseborene, redd åpne øyne, ukontrollerte bevegelser (kanskje bakover eller stampende på stedet, hesten prøver å komme seg vekk fra noe). Hesten vil prøve å komme seg vekk på en eller annen måte fra gjenstanden som forårsaker slik panikk i den.
Trusler/Aggressivitet
Hvis en hest er redd for noe og føler seg innesperret, kan den begynne å true. Som beskrevet er dette det siste tiltaket for et fluktende dyr, som bare brukes i unntakstilfeller eller kanskje ikke i det hele tatt overfor tobeinte (kanskje bare hos veterinæren eller hovslageren ...). Ører som legges bakover kan for eksempel være et signal om sterk motvilje. Skill her om hesten har ørene bare satt bakover fordi det høres et lyd bak den, eller om de er tydelig flatklemt bakover mot hodet, en trusselgest.
Avslapning/neutral kroppsposisjon
På utendørsopptak vil vi gjerne ha noe mer livlige og temperamentsfulle hester, men i studio bør vi fotografere så avslappede hester som mulig. En avslappet hest vil holde hodet lavt, la ørene dinglende og ha en generell "hengende" holdning.
Vær ALLTID forsiktig når du fotograferer en hest som nettopp har blitt sluppet ut på beite og leker entusiastisk. Hester som har stått lenge i boksen og nå plutselig blir "sluppet løs" og kanskje til og med blir drevet til å løpe for fotografen, er ikke helt ufarlige. Det hender ofte at når jeg står midt på engen eller sitter på kanten, kommer hesten stormende mot meg, passerer veldig nær meg og sparker bakover. Du vil være enig i at det er veldig farlig. Hester tråkker ikke bevisst over mennesker, men når de leker ivrig, kan de til tider glemme at en person er veldig sårbar. Mitt hjerte har i alle fall ofte stoppet i slike situasjoner. Så pass litt på deg selv. Jeg vil gi deg noen flere tips under "Hester på beite".
3. Litteratur og rasekunnskap
Som allerede nevnt, ønsker jeg å anbefale deg noen bøker som vil hjelpe deg med å forstå hesten bedre. Som fotograf bør du ikke bare sette deg inn i hestens karakter og atferd, men også i de enkelte rasene og rasemerkene samt bevegelsesapparatet (se punkt 5) og de ulike ridestilene. Du må nemlig vite hva som fremhever de spesielle egenskapene ved motivet ditt eller hvilken bevegelse som bør fanges (f.eks. krysningen av frembeina ved spin i westernridning).
- Hesteadferd: Kroppsspråk og kommunikasjon. Problemløsning og forebygging - Barbara Schöning
- Kroppsspråk: Horsewatching: Hestens kroppsspråk -
Desmond Morris - Hester - Den nye encyklopedien av Elwyn Hartley Edwards
- Den store hesteleksikonet A-Å av Edel Marzinek-Späth
4. Redsel for hester og hvordan du kan overvinne den
I hunde-tutorialen har jeg allerede fortalt om min egen frykt, som jeg har klart å overvinne gjennom arbeidet mitt. Hundeskrekken min har nå snudd så mye at til og med bjeffende schäfere ikke lenger plager meg, eller truende vakthunder. For tre uker siden gikk jeg mot en bullterrier uten å tenke på regelen "aldri røre fremmede hunder". Da hunden la seg inntil hånden min, skjønte jeg først hva jeg gjorde. For noen måneder siden ville jeg aldri ha rørt en fremmed hund om jeg kunne unngå det!
Hva har forårsaket denne forandringen? To ting. Kunnskap og kontakt. Først og fremst vet jeg i dag mye mer om hunder og deres atferd enn det jeg gjorde den gangen, og i tillegg møter jeg nesten hver uke nye og helt fremmede hunder. Andre raser, andre karakterer, og hver av dem har en historie å fortelle, og den er ikke alltid god. Noen er engstelige, noen er aggressive mot fremmede. Dermed har jeg kontinuerlig kontakt med hunder og lærer stadig mer om hvordan jeg skal håndtere dem. Kunnskap er makt! Hvis du derfor forstår hvilket kroppsspråk hunder har, og hvilke farer som faktisk eksisterer når du arbeider med en hest, vil du også ha det bedre. På grunn av de to foregående punktene i strukturen, bør du nå egentlig vite nok om motparten din og ditt nye motiv hest. La oss nå komme til den vanskelige delen av arbeidet. Kontakten.
Akkurat som med alle frykter, må vi enkelt og greit møte dem. Gang på gang. Misforstå meg ikke. Hvis du har berettiget redsel for hester, så er det sånn det er. Og dette kurset vil heller ikke endre på det. Men hvis du bare er redd fordi du ikke kjenner hester, så bør du gi disse fantastiske dyrene sjansen. Sett deg inn i det. Du trenger ikke ta ridetimer, men kanskje kjenner du noen som har med hester å gjøre eller som har en pleiehest, kanskje til og med en egen hest. Hvorfor ikke dra dit og få litt informasjon. Jeg vet at det fungerer. Jeg lover deg.
Jeg vil imidlertid også her komme med et eksempel og dermed bekrefte at det er mulig å overvinne frykten ved å vie seg mer og mer til disse dyrene. Moren min er nemlig en slags rollemodell når det gjelder redsel for hester. Hun er generelt en engstelig person, og siden jeg har en veldig stor hest, var hun ikke begeistret for å måtte bli venn med dette uhyret. Til å begynne med turde hun knapt å berøre hesten, når hun ga godbiter slapp hun alltid alt fordi hun var redd. Etter at jeg ikke tok hensyn til dette og hun stadig fulgte med fordi hun selvsagt også ønsket det, begynte hun gradvis å miste redselen. Hun så at hester riktignok er store, men på ingen måte slemme eller farlige. Hun går nå turer med hester, koser og pusser dem, og kaller hesten vår kjærlig "barnebarnet". Ja, med triumf har hun til og med sittet på ryggen til hesten en eller annen gang. Er ikke det flott? Jeg synes det er bemerkelsesverdig, og er ærlig stolt av henne!
Hvis ingenting av dette fungerer for deg og redselen din ikke reduseres, kan du bare begynne med å fotografere hester på avstand. Det går greit. Du kan alltid ta bilder av en hest på stedet eller på engen under arrangementer også bak gjerdet. Du trenger ikke nødvendigvis nærme deg dyret. Men siden disse dyrene kan gi deg så mye mer, som man alltid kan beundre ved handikap- eller terapiridning, bør du likevel vurdere å nærme deg mer.
5. Bevegelsesapparat
Hestens bevegelsesapparat er svært komplekst. Hesten har flere gangarter. Disse er vanligvis skritt, trav og galopp. Noen ganghester har også flere. I tillegg er det spesifikke dressurbevegelser som du kanskje må fange med kameraet. For dette bør du være kjent med slike bevegelser og kunne fange dem på rett tidspunkt.
Denne hesten galopperer over engen. Se nøye på og fotografer en hest i bevegelse og analyser de ulike aktivitetene til disse dyrene som er fanget i bildet. Se på noen bilder. Vær kreativ. Søk for eksempel "westernridning" på Google Bilder, og du vil sikkert umiddelbart finne noen "actionbilder", for eksempel av stoppen.
6. Hesten under fotografering – Veiledning for fotografen og dyreeieren
Forberedelse til fotograferingen: Hvis du skal ta actionbilder av dyret, bør hesten ikke få kraftfôr i ca. 1,5 timer. Eieren vil sannsynligvis være klar over dette, men en påminnelse kan ikke skade. Dyret bør være friskt, ikke nylig vaksinert, og spesielt godt stelt. Dette kan ta litt tid ... Det finnes spesielle skinnende spray; her er det viktig å merke seg at en tur uten sal kan bli glatt. I tillegg kan noen sprayer gi mørke flekker i pelsen, som kan vises på bildene.
Når du introduserer deg for hesten, nærmer du deg langsomt og holder fram håndflaten din slik at den kan snuse på deg. Hvis hesten tillater det, kan du forsiktig klappe den. Hvis eieren tillater det, kan du selvfølgelig også gi den en godbit.
Som nevnt tidligere, bør du alltid være forsiktig når du jobber med hesten og ikke glemme dens tilbøyelighet som flyktedyr. Snakk grundig med dyreeieren på forhånd. Spør om eventuelle redsler hesten har, spør om egenskaper (modig, temperamentsfull, engstelig...) og hva du bør unngå. Nedenfor gir jeg noen ideer om hvordan du kan fotografere hesten og eventuelt involvere eieren. Her finner du mer informasjon som du kan videreformidle til eieren, slik at han vet hva han må gjøre eller hvordan han kan bidra til suksessen av en fotografering.
7. Hesten som motiv...
Du vet allerede at hesten er et svært allsidig motiv for fotografen, men hvor omfattende er det egentlig? Jeg har samlet noen bilder for å illustrere dette for deg på nytt. I tillegg finner du her noen ideer om hvordan du kan fotografere en hest godt og få det rette perspektivet. Det betyr ikke at du ikke kan gjøre det mye bedre! Men litt inspirasjon i riktig retning kan jo ikke skade.
a. Utstillinger/arrangementer
Hvert år, spesielt i den fine tiden, finner det sted utstillinger og arrangementer om temaet hest. Avhengig av entusiasmen, vil du sannsynligvis allerede vite om dette og kanskje til og med jevnlig delta på slike begivenheter. Med eller uten kamera. Her er for eksempel noen av de mest kjente hestemessene, hvor det sannsynligvis er mye å se: http://www.reiter-pferde-messen.de/
b. Hestesport
Over hele året er det massevis å se rundt hestesport. Derfor har jeg delt dette inn i ulike kategorier. Ettersom jeg selv ikke har klart å fotografere alt, har jeg bare kunnet ta med noen bilder av visse ting her, for å vise dem til deg. Såvidt jeg vet, finnes det regionale tidsskrifter som inneholder turneringsplaner. Ellers kan du bare spørre på en rideskole i nærheten eller besøke hjemmesidene til ridesenterne. Der er det vanligvis alltid planer for det kommende året på forhånd. Du burde definitivt finne noe. Ta en titt som besøkende, du kan ikke øve, lære og erfare noe bedre enn det!
i. Western
Westernridning er utrolig mangfoldig. I tillegg til de mange westernturneringene, som på grunn av de flotte antrekkene til hest og rytter allerede er en attraksjon for fotografen, kan du også ta en titt på rodeo eller en cutting (arbeid med storfe). Sjekk Wikipedia for mer informasjon om westernridning. Du vil bli overrasket over alt du kan finne der.
Trinn for trinn fanget - vendingen under westernridning!
v. Bakkearbeid
Arbeidet på bakken, enten det er naturhorsemanship eller arbeid på longe, kan gjerne følges med et kamera. Oftest er det kurs på store rideskoler eller rideklubber, hvor du sikkert kan få lov til å ta bilder mot noen gratis foto-CD-er. Vanligvis koster det selvfølgelig penger å delta på slike kurs som tilskuer, men hvorfor ikke bare spørre? Ofte reiser de kjente trenerne rundt i hele Tyskland for å vise hesteeiere sin måte å arbeide med hester på, slik som for eksempel Peter Pfister, Uwe Jourdain, Michael Geitner, Bea Borelle, Sabine Lang, Silke Vallentin, Steve Halfpenny og mange flere. Sikkert kan du ta mange flotte bilder her, for eksempel av en horse-and-dog-trail eller noen sirkusleksjoner.
Her er noen nettsider til trenerne:
www.peterpfister.de/
www.zirkuslektionen-jourdain.de
www.bea-borelle.de/
vi. Trab/Galopprennen/Polo-sport
Desverre har jeg foreløpig ikke sett noen av disse tre tingene personlig; sikkert en flott ting å få være med kamera på. Derfor kan jeg ikke si så mye om det. Mange storbyer har sine egne travbaner, her i området vårt for eksempel Düsseldorf og Neuss. Her arrangeres det jevnlig løp. Sikkert gir det også den rette gåsehudfølelsen sammen med det!
vii. Voltigering
Gang på gang er jeg imponert over dette sensasjonelle arbeidet på hesten. Voltigering er en kunst i seg selv, og når du ser med hvilken letthet de unge kvinnene eller jentene "svinger" seg opp på en hest med en stanghøyde på 1,70 meter, lurer du sikkert også på: Hvordan går det til? Uansett, det er ren harmoni mellom menneske og dyr, og det er en fryd å se på! Det finnes veldig mange voltigeringklubber; spør gjerne i nærheten av deg en gang om du kan få komme på en prøvetime eller neste oppvisning. Du vil sikkert få en hjertelig invitasjon med en gratis foto-CD..avif "Dyrefotografi del 08: Hestefotografi")
viii. Kjøring med vogn
Jeg har den store lykken at en stallvenninne er aktiv innen forsforskjøring og alltid "tar med" meg når hun drar ut med vogna. Derfor har jeg allerede fått ta noen vakre bilder. Uansett om det er gamle tradisjonelle postkjerre eller store firspenn, vil du sikkert som fotograf være begeistret og nesten ikke klare å legge fra deg kameraet. Her lar jeg bildene tale for seg selv.
ix. Annet
På årets breddeidrettsfestival var det mulig for meg å ta noen flotte bilder til opplæringen. Det var perfekt å kunne understreke bredden av "arbeidet" med hesten igjen.
Ridning i dameidalen
Showridning! Naturligvis finnes det mye, mye mer! Dette er bare en grov skisse av alt som er mulig. Også jeg har fortsatt mye på ønskelisten min. Det finnes dressurkortesjer, som er veldig interessante, akkurat som terrengløp (utdrag fra Military) og en skikkelig jakt. Også innen showområdet er mangfoldet ubegrenset. Siden så mange mennesker elsker hester, blir vi heldigvis tilbudt et så bredt spekter av hendelser rundt temaet hest.
c. Hest på beite
Hester som beiter er selvfølgelig også hyggelige å se på, men egentlig ikke det man har i tankene som fotograf. Derfor: Hvis vi vil fotografere en hest på beite, bør det gjerne være litt action. Som nevnt tidligere, er dette ikke alltid helt ufarlig. Jeg er en av dem som sa: Det vil aldri skje meg noe, en hest vil aldri løpe ned et menneske. Det er sant, men en hest som kanskje har stått i boksen i 1 til 2 dager, kan bli ganske "vill" når den plutselig slippes ut på beitet. Veldig anspente eller uopplagte hester setter lett seg selv i fare når de plutselig løper ut på beitet og sparker ... Akkurat som hos oss mennesker, er det heller ikke bra for hesten uten oppvarming. Så du bør absolutt se til at du ikke overdriver. Hvis hesten heller er litt rolig og trenger litt "action", så alt med måte og spesielt ikke uten å varme opp. Ta derfor en liten 10-minutters spasertur først eller la hesten gå litt skritt på plassen. Selv om den fortsatt ikke bør galoppere rundt i 10 minutter på beitet, men litt bevegelse skader ikke lenger etter en kaldstart. Det er ofte tilstrekkelig hvis eieren klapser litt i hendene eller løper for å få hesten til å våkne til liv. Noen ganger kan en pisk også gi litt liv til hesten. Selvfølgelig berører ikke pisken hesten. Eieren bør avgjøre hva som er greit for hans hest og hvor mye han kan motivere hesten. Det er nok at hesten løper 2 til 3 runder på beitet. Det bør ikke være mer enn det.
Jeg forteller gjerne om en fotoshoot jeg hadde i Münster. Hestene var alltid ute bare i noen timer om gangen (det var også en veldig varm årstid) og engene vi brukte for fotograferingen vår var veldig små. Det var egentlig ikke mye plass for hesten å løpe, og for oss å unngå. Modig stilte jeg meg alltid midt på engen med alle hestene, og regelmessig kom de svettende i min retning galopperende (veldig nær!), løp forbi meg og slo deretter kraftig bakover. Det var alltid sikkert 2 meter plass, men det kunne også ha gått galt! Det var en situasjon som virkelig var veldig farlig. En hest ble ført ut på en mørkt belyst eng om ettermiddagen. For å kunne ta riktig gode bilder, måtte jeg inn i høyt gress, rett ved gjerdet. Som det viste seg, var det veldig ugunstig, for hesten løp alltid langs der og sparket løs. Hesten visste at jeg satt der, og til tross for det begynte den plutselig å løpe raskere og nærmere mot meg. Jeg skjøt opp for å flykte, hesten ble skremt, og vi visste begge ikke om vi skulle hoppe til venstre eller til høyre. Hvis vi hadde hoppet i samme retning, ville den vakre nordmannen definitivt ha trampet meg ned. Den var i full galopp. Hester kan slå ut, men dette var virkelig farlig. Heldigvis hoppet jeg til høyre og hesten til venstre. Jeg er ikke redd for hester, jeg er ikke redd når en hel flokk galopperer mot meg, men siden den dagen vet jeg at noe kan likevel skje, og det var min egen skyld! Sannsynligvis hadde hesten helt glemt meg og først oppdaget meg i det høye gresset da jeg ble skremt. Fordi den så like forvirret ut som meg, kan du tro meg! Hester kan ofte sparke bakover i lek, det kan være 1000 ganger bra, men en gang kan det gå galt. Enhver rytter kjenner til slike ulykker og har hørt om det. Så vær litt forsiktig. Du trenger ikke gå ut på engene, du kan også ta like flotte bilder i trygg avstand fra dyret.
Så la oss oppsummere igjen: Det beste er å enten stå utenfor gjerdet og fotografere derfra. Dette krever en tilstrekkelig rekkevidde på objektivet ditt og engen bør ikke være for stor. Eller du står midt på engen, kanten er ugunstig, da hesten vanligvis velger denne veien for å løpe her. Det skader ikke hvis hesteeieren står ved siden av deg med en pisk og vifter med den når hesten løper i din retning. Da vil hesten holde litt mer avstand.
En ideell posisjon for å fotografere hesten er enten fra siden eller skrått mot deg. Naturligvis kan det også være et flott motiv å få hesten rett mot deg. Hvis hesten spretter og sparker, bare fortsett å fotografere! Pass på riktig brennvidde, vær alltid fleksibel. Hvis du aner at hesten kanskje snart hopper eller spretter, velg en mindre brennvidde så ingenting av hesten hopper ut av bildet ditt. Hvis den galopperer jevnt, gå nærmere. Eller zoom inn på hestehodet og ta bilder av de flygende manene! Det trenger ikke alltid være hele hesten.
I opplæringen Utendørsopptak kan du få flere tips!
d. Hest og menneske
Egentlig fotograferer jeg bare dyr, men jeg har etter hvert begynt å ha mer moro med å ta bilder av mennesker og dyr sammen. Å fange harmonien og kjærligheten mellom dem er fantastisk. Men her vil jeg heller la bildene snakke for seg. Det viktigste er at hodene ikke er for langt fra hverandre. I tillegg ønsker jeg å gi deg noen inspirasjoner ved hjelp av bildene, om hvordan du kan posisjonere hest og mennesker. Ellers er det bare å ta bildet når begge ikke er klar over det, det er alltid det perfekte øyeblikket!
Over ryggen - alltid en vakker posisjon, hvis proporsjonene er riktig!
Tilgi et øyeblikksbilde. Likevel, selv uten hale, en fin posisjon å knipse fra.
Vakkert! Jeg håper friesen Vertigo tilgir meg for dette utsnittet!
Kontrasten!
Klassisk posisjon - begge modellene ved siden av hverandre (fra siden)
Og en gang til forfra.
Noen redigeringer skader selvfølgelig heller ikke!
8. Riktig posisjonering av hester ... Vær spesifikk!
Jeg elsker detaljerte bilder og utsnittsfotografering. Jeg blir ofte kritisert for dette. Mange sier at man ikke bør klippe bort noe fra dyr. Selv partneren min kritiserer meg for dette, og bilder som imponerer meg med et WOW, får ham bare til å si: "Flotte øyne. Og så?" Du trenger ikke å gjøre det hvis du ikke liker det. Men jeg blir stadig oppmuntret av kunder under fotograferingen som sier: Jeg vil absolutt ha bilder av øyet eller bare neseborene til hesten. En kunde så et bilde av hestens bein i bevegelse på nettsiden min og ønsket også slike bilder ... Smaken er forskjellig. Jeg elsker detaljerte bilder. Så hvis du også er fan av slike bilder, her er noen tips og inspirasjon. Mange fotografer skjærer også bort pannen på personer, hvorfor ikke prøve det samme med dyr? Jeg synes det fungerer.
Dancer i portrett
Dancer i detalj - øyeutsnitt
Enda en annen vinkel. Heller ikke uinteressant. Hvis hesten ikke snur hodet selv, kan en hjelper oppmuntre det med en godbit.
Og så den klassiske sidelengsvisningen! Eksteriør
Detaljert bilde av beina
Øyne igjen. Denne gangen mitt Shire Horse Jonathan i detalj
Hodeutsnitt av føllet Mina
Den vakre Balu viser oss baken i kameraet. En interessant perspektiv!
Balu er utrolig fotogen. Det var ren glede å fotografere ham.
Han kan til og med le!
To hester? Heller ikke et problem. Bare husk avstandsskarphet-problemet og riktig blenderåpning!
9. Studiografiering med hesten
Utstyret: Jeg bruker vanligvis to studiolamper med softbokser her. En står foran hesten og den andre på siden av motivet. Helst må du plassere dem slik at hesten kan gå rett gjennom dem uten at kabler eller lignende er i veien dersom den plutselig blir redd. For bakgrunnen er det best å bruke et så stort fotostoff som mulig. 3 x 3 m, 3 x 4 m, 3 x 5 m. Jo større stoffet er, desto bedre. Hesten kan stå lenger unna, slik at ikke ører eller lignende stikker ut bakgrunnen. Hvis du vil ta bilde av hele hesten (ikke bare hodet) og kanskje legge en stoffbunn, må du ha en lengde på 4 m. Jeg bruker spesielt fotostoff som absorberer mye lys og dermed ser jevnt svart ut (f.eks. 300 gr). Det som blir igjen etter redigering blir behandlet med Photoshop. Du kan imidlertid også sette hesten foran en svart bakgrunn i dagslys uten lamper. Det har jeg også gjort tidligere. Du kan lettere gjøre bakgrunnen svart, sammenlignet med å fotografere hesten på en eng. Dyret blir naturligvis belyst. Men her kan det oppstå forstyrrende skygger hvis hesten snur hodet til siden.
Eieren bør helst stå foran hesten, men du trenger også plass til en rømningsvei! Husk dette alltid. Hvis det er nødvendig, vil ikke hesten først løpe bakover. Hvis hesten er avslappet, bør du prøve å få med ørene og et våkent uttrykk. Mange hester har en tendens til å henge hodet og ørene sammen. Noen bretter bare ørene bakover. Dårlige forhold for en fotomodell. Så det gjelder å vekke nok interesse slik at hesten ser mot fotografen og spisser ørene. Det er best å ha en assistent bak deg eller ved siden av deg, som rasler med en matboks eller en plastpose. Selvfølgelig må du ikke overdrive; hesten skal fortsatt være avslappet, men oppmerksom. Noen hester krever en god del oppfinnsomhet før de spisser ørene og viser interesse. Så du vil ha en god del ideer over tid. Det er veldig gunstig med hester som løper forbi (selvfølgelig i passende avstand). Hesten ser nesten alltid i den retningen og spisser ørene. På samme måte er det selvfølgelig ugunstig hvis det er mye aktivitet bak hesten. Hesten vil derfor alltid se i den retningen ...
Som nevnt tidligere: Å fotografere en hest i studio kan være lettere enn du tror. Jeg opplever ofte overraskede dyreeiere som er helt fascinert av at deres egen hest reagerer rolig på den svarte bakgrunnen og lampene samt blitsene. Alle hestene jeg har tatt bilde av i studio har vært helt rolig, noen ganger tar det litt tid for dem å venne seg til gjenstandene. Ingen hester har blitt paniske, ingen har motstått å bli dirigert mot bakgrunnen.
Ikke nøl med å ta en titt på opplæringen i Studiografie ... Her finner du flere detaljer!
10. Stemmen til hestene
Gjerne vil jeg si noe mer om temaet hestevennlighet. Enhver hesteinteressert person, og kanskje også du som fotograf, vil utvikle sin egen filosofi om hvilken hestesport som egentlig er god og hva som kanskje skader hesten. Faktum er at i enhver sportsgren er det ting som definitivt ikke foregår på en hestevennlig måte og derfor ikke bør støttes. Men spør også på andre områder om erfaringer og meninger om temaer som oppdragelse og opplæring. Helt uavhengig av om vi snakker om dyr eller barn. Jeg vil bare si at jeg ikke er fan av all hestesport og alltid prøver å danne meg min egen mening til tross for alle diskusjoner. Kameraet hjelper meg ofte med dette, da ser jeg ting som ellers ville ha vært skjult for meg. Når jeg senere ser på bildet på skjermen, ser jeg veldig godt om rytteren har gitt milde eller harde hjelpemidler, og også hestens uttrykk er fanget og snakker ofte for seg selv. Dermed er vi ved det neste spørsmålet: Kan en hest se lykkelig eller ulykkelig ut? Danne din egen mening om temaet hest og hestesport og hvordan man behandler disse dyrene. Ikke døm for raskt, men vær rettferdig mot hesten. Som fotograf har du en spesielt verdifull stemme. Ros derfor ikke den som ikke fortjener ros … Det finnes en interessant bok om dette emnet: "Finger i såret". Dette berører i bunn og grunn det jeg snakker om. Jeg ville for eksempel aldri fotografere et militær løp som setter hestens helse på spill ved hvert sprang, eller publisere et bilde av et fall med hest og rytter. Høyst som et advarende eksempel. Det jeg vil si med dette er: Hund og katt har en stemme når de lider smerte, en hest har ikke det. Støtt hestesporten som fortjener det, og ikke den som ikke er hestevennlig. Din mening om dette danner du selvfølgelig selv …
For noen dager siden, mens jeg lette etter reptiler å fotografere, ble det sagt i løpet av en diskusjon at fotografen og dyreeier ser på saken fra to forskjellige synsvinkler. Fotografen ser bare estetikken, mens dyreeieren ser dyrets velferd. Jeg sier til det: Det ene bør ikke ekskludere det andre. Vi er bare gode dyrefotografer når dyrets velferd står først. Estetikken kan bare komme i andre rekke og glede oss, når vi vet at motivet vårt hadde det bra under opptaket!
Jeg håper at opplæringen har hjulpet deg videre til tross for kjærlighetserklæringen til hesten og gitt deg noen inspirasjoner.
Nicole Schick
www.tierfotografie-mit-herz.de
