Innledning
Som tidligere nevnt, leser jeg selv mye og betrakter dyremagasiner og bøker alltid som en "fotograf" – det er ikke bare den skriftlige delen som er interessant, men også bildene som er inkludert i disse lesestoffene. Oftne tenker jeg: "Åh, en interessant måte å nærme seg motivet på! Det må jeg prøve en gang." Sikkert tenker du ofte det samme. Jeg håper at du opplever denne effekten ofte med bildene i denne veiledningen og at jeg kan gi deg noen nye tips. Jeg formidler selvfølgelig først og fremst min personlige smak, men prøver også å videreformidle noen kritikkpunkter samt andre preferanser til mine kunder og bekjente. Jeg ønsker deg mye moro med å lese veiledningen!
Vær oppmerksom på at i de andre veiledningene vil jeg gå nærmere inn på utstyret, kamerainnstillinger og spesielt skarphet og lignende. Jeg vil derfor be deg om å bruke de andre veiledningene hvis du leter etter mer informasjon her. Alle bildene du ser her er tatt med en Nikon D90 og lyse objektiver (2,8) med brennvidder fra 18-200 mm.
For øyeblikket bruker jeg et objektiv på 24-70 mm for studiobilder og et 70-200 mm for de fleste utendørsbilder. Jeg sparer alltid til bedre utstyr, så den tilgjengelige "skatten" endrer seg jevnlig. Jeg har skrevet bildedetaljer for mange av bildene. Jeg vil igjen si at denne veiledningen formidler seg gjennom bildene i seg selv, derfor har jeg unngått mye tekst og lar heller et mangfold av bilder og de respektive kamerainnstillinger snakke.
Innhold:
- Avstand til motivet og fotografens posisjon
- Detaljert bilder og utsnitt
- Å sette motivet riktig i scene (Bullterrier klumpete osv.)
Dette vakre russiske blå har posert på et lavt salongbord. Her har jeg tatt bilder mens jeg huket.
Selv om jeg vil oppmuntre deg i denne veiledningen til å prøve nye ting, vil jeg gjerne ta opp en ting til, som får de fleste private bilder til å se dårlige ut. Hvert bilde ser mye mer profesjonelt ut (spesielt hunder og katter) hvis du fotograferer dyret i øyehøyde. Sjekk forumsider eller lignende, der privatpersoner viser bilder av kjæledyrene sine, eller la bekjente enkelt vise deg bilder.
Nesten ALLTID er bildene tatt ovenfra. For moro skyld så jeg på noen av mine eldre bilder. Samme feil på alle bildene. Selvfølgelig har vi en tendens til dette, fordi de fleste dyrene, spesielt våre egne, løper umiddelbart mot oss for å hilse når vi legger oss ned på bakken. Likevel. Prøv det. Tro meg, bare med det vil du få 80 % mer ut av bildene dine.
Neste trinn er å få dyret til å se rett inn i kameraet, akkurat som musen her oppe. Det er alt annet enn enkelt, men dyret trenger IKKE alltid å se rett inn i kameraet. Det er tull, men det har selvfølgelig effekt.
1. Avstand til motivet og fotografens posisjon
I tillegg til leken med blenderen er selvfølgelig riktig avstand en viktig faktor i fotografering. En fotograf vil kanskje portrettere hesten sin og går "nært" mot motivet for å oppnå en passende vinkel, f.eks. når han vil fotografere motivet lett ovenfra eller nedenfra. En annen vil kanskje fremheve den vakre åpne landskapet, der en hest malerisk står.
Han vil velge et tilsvarende vidt utsnitt. Posisjonen din avhenger selvfølgelig ikke bare av hva du vil fotografere, men også av brennvidden du vil jobbe med eller som er tilgjengelig for deg. Hvis du fotograferer en hund som sitter på en stein og du fotograferer med en telelinse, er det klart at du må være lenger unna. Dette påvirker selvfølgelig også dybdeskarpheten. Du bør derfor vite hva du vil oppnå.
Som nevnt i noen veiledninger tidligere, kan du ikke bare fotografere modellen din rett fram eller i øyehøyde, men fra mange forskjellige vinkler, og akkurat det er det som gjør forskjellen. Prøv deg fram. Fotografer objektet ditt litt ovenfra eller litt nedenfra.
Plasser deg i øyehøyde, uansett om du må klatre på en høyde for en hest eller legge deg flatt på bakken. Tenk alltid på sikkerheten din, men ellers er det ingen grenser for fantasien din.
For å gi noen eksempler, har jeg med noen bilder og forteller litt om forholdene:
Lille Emma la seg i gresset under fotoshooten, og jeg gjorde det samme. Imidlertid i en viss avstand, siden jeg brukte teleobjektivet mitt. Jeg valgte en brennvidde på 200 mm. Små hunder eller katter fotograferer jeg nesten utelukkende i øyehøyde, altså liggende på bakken.
En lignende situasjon i studioet. Den vakre Rhodesian-Ridgeback-rødhanen Chernuk ligger i en avslappet posering. Jeg brakte meg igjen i øyehøyde.
RR-tispen Tinka har også lagt seg ned på gulvet i studioet. Her måtte jeg ta bilder mens jeg satt i huk for å være på øyenivå.
Den vakre, litt eldre tispen har jeg tatt med igjen, fordi hun er et godt eksempel på et opptak ovenfra.
Den lille villstyringen Santana her var nødt til å behandles med forsiktighet. En brennvidde på 78mm var egentlig for farlig. Hun kom flere ganger mot meg og prøvde å slå ut. Når det gjelder små ville hester som denne musen her, velger jeg nå heller å være på den sikre siden og bruke en større brennvidde. 200-300 er optimalt; om mulig, kan det også være et gjerde mellom modellen og fotografen.
For store hester i studio kan det også være nødvendig med en krakk. Jeg er bare 1,60 m høy. Det kan bli ganske trangt av og til.
Her har jeg rett og slett tatt bilde av den vakre miksingen nedenfra. Jeg la meg helt flatt på bakken og lette etter et så lavt punkt som mulig for å utløse kameraet. Begge hundene under denne fotoseansen var så godt oppdratt at jeg ønsket å prøve noe annet.
2. Detaljopptak og utsnitt
Nesten alt med firbeineren egner seg etter min mening til detaljopptak, selv om denne typen bilder ofte blir betraktet nedlatende. Jeg elsker dem! Labber, øyne, spesielle kjennetegn ... Hvorfor ikke holde det spesielle fast? Dedikere et eget bilde til dem? Jeg har allerede tatt "nesten" alt ved firbeineren i detalj. Selvfølgelig må jeg innrømme at jeg ikke alltid har fått det ønskede resultatet.
For eksempel, når jeg fotograferer en Dalmatiner og jeg får ideen om å fange noen veldig spesielle pelsmønstre. Dette har jeg sjelden lyktes med, kanskje jeg mangler talent der! Hvem vet. Ellers liker jeg mange utsnitt rundt øynene. Kunder spør stadig etter det og ønsker også slike bilder. Så hvis du fotograferer et dyr, enten i studio eller utendørs, må du være litt kreativ. For å ikke alltid fotografere dyret på samme måte, må du kanskje ta i bruk alle triksene og stadig posisjonere både dyret og deg selv. Med mindre av deg selv først, om mulig.
Du bør prøve å endre posisjonen din og justere fokusområdene også! Nylig gikk jeg enda en gang forbi et bilde i en veldig kjent hundemagasin. På forsiden for å være nøyaktig. Hva var fokusert på i et bilde av en Weimaraner? Nesen! Og hvorfor ikke? Det passer bra inn!
Nå vil jeg imidlertid vise deg gjennom noen bilder hvilke detaljer og utsnitt og fokuspunkter som kan være interessante:
Hoppen Fleur vrinsker. Derfor har jeg i dette bildet fokusert på munnen hennes. Bare noe annerledes ... Liker du det? Jeg gjør det! Jeg liker slike "rare" utsnitt.
Her er vår Shire-horse Jonathan, før han begynner å drikke.
Og jeg liker også bildet av Jonathan, så jeg vil vise det igjen. Fordi det er ett av de vakreste bildene jeg har av ham.
De som liker øye- eller ansiktsbilder, bør også prøve slike bilder igjen og igjen. Øynene på denne sibirske huskyen er definitivt verdt et eget bilde.
Og det samme motivet en gang til fra en annen vinkel. Ørene kan godt kuttes av. På samme måte som hos mennesker kan vi kutte i pannen og begrense ansiktet vi fotograferer.
Det er spesielt vanskelig å ta bilde av øynene til katter. De holder seg vanligvis ikke stille nok eller har en tendens til å slappe for mye av og begynner å blunke. Den vakre Maine Coon Shikisha her heldt imidlertid ut litt og holdt seg ganske stille. Oppdretteren hennes ga meg til og med tillatelse til å fokusere på de dyrebare penselørene; disse nærbildene var faktisk spesielt ønsket.
Den britiske langhårskatten Kiwi lot seg nydelig avbilde på terrassen sin. Ikke bare resulterte det i dette vakre ansiktsportrettet, …
… men også det følgende sideportrettet.
3. Å sette motivet riktig i scene
For å avbilde et dyr på en "riktig" måte, kan du selvfølgelig få mye ut av utsnittene og den riktige posisjonen. Spesielt når du fotograferer dyr fra oppdrettere, bør du passe på å trekke ut viktige rasekarakteristikker fra modellene dine og sørge for at de kommer godt frem, noe du kan understreke ved å velge riktig vinkel for opptaket.
Og selv når du fotograferer for en privatperson og selvfølgelig ønsker å oppnå det enhver dyrefotograf ønsker: at dyreeieren etter å ha sett bildene sier: "Ja, det er helt typisk for min skatt." Her skader det heller ikke å fange veldig spesielle kjennetegn ved dyret. Snakk mye med eierne om deres kjæledyr og spør! Hvor gammel er dyret, hvilken karakter har det, hva liker det å gjøre, hva er typisk for dyret ditt?
Irsk terrier er morsomme vesener som liker å leke. Perfekt for fotografering utendørs. Med to går det til og med uten menneskelig animasjon. Du trenger bare å ta bildet.
Den unge engelske bulldoggen Abby har egentlig mye lureri bak ørene og er en skikkelig kraftpakke. Selv om bildet derfor ikke gjenspeiler hennes sanne karakter - likevel en typisk bulldoggpositur.
Opprinnelig brukt som vakthund, er doggen i dag heller en mild kjempe, men den kan også være STOR og STERK. Gelato er en enorm kosegris, men det kan bli annerledes når disse store dyrene kommer løpende mot deg.
Valper er lett å fotografere, og de ser alltid lodne og søte ut, uansett hva de driver med.
Det lille labradortispen Sari her prøver akkurat ut hvordan blader smaker og prøver samtidig å stikke av ubemerket. Dyrebarn sprer alltid glede, deres ubekymrede natur. Det er bare herlig.
Igjen Rhodesian Ridgeback-tispa Tinka. Disse store "løvedreperne" er en utrolig stolt og vakker hunderase. Selv om de ofte er reservert mot fremmede, viser de seg nesten alltid avslappet og balansert i studio. De viser nesten alltid denne typiske Ridgeback-poseringen, og den er alltid vakker for et bilde!
Uansett hva du fotograferer: Jo mer du drar verden rundt med kameraet ditt, desto mer lærer du å se motivene dine med hjertet, med kamerets øye. Du begynner å eksperimentere. Og ja, enhver fotograf kvitter seg med en stor del av bildene sine senere, som han avviser som ubrukelige. Uansett om du er hobbyfotograf eller profesjonell fotograf.
Selv om kvoten er litt annerledes, når du lærer deg å sette deg inn i motivene dine og lære noe om modellene, vil du før eller senere selv se fullstendig hva som er viktig og hva som ikke er det. Mange dyr tilbyr helt av seg selv det som du aldri bør avvise. Dra nytte av det, selv om det overhodet ikke er det du egentlig hadde i tankene.
Så når du har den neste firbente foran linsen, så prøv litt. Best med et teleobjektiv, her kan du leke fantastisk og også velge gode utsnitt som ikke er mulig med korte brennvidder uten å komme veldig nær dyret. Fotografer ham fra forskjellige vinkler. Fotografer ham mens han driver med favorittaktiviteten, noe du kanskje kan bruke til å fange ham spesielt positivt.
Som annonsert i begynnelsen, består denne opplæringen av få ord, men noen bilder som forhåpentligvis kan være til inspirasjon for hva du kan gjøre med modellene dine for å sette dem litt annerledes i scene av og til.
Til slutt vil jeg fortelle deg historien om Maja, en hund fra Moldova, som jeg fotograferte for noen uker siden. Et godt eksempel på at noen ganger skjer uventede ting og at det skjer tilbud fra dyret til oss på en ubevisst måte og som vi bør akseptere. Ikke glem: Vær tålmodig, spontan og alltid med hjertet i det!
Nå til Mayas historie:
Gjennom arbeidet mitt møter jeg stadig mange dyr fra dyrevern, som har hatt flaks med å finne kjærlige mennesker som invesiterer all sin kjærlighet for å bygge opp igjen tilliten til dyrene og rolig bygge dem opp igjen emosjonelt. Sikkert ikke alltid, men veldig ofte er disse hundene fra dyrevernet, enten fra et dyrehjem eller fra utlandet, utrolige vesener som alltid rører meg dypt.
De er vanligvis veldig underdanige, helt defensive, og likevel søker de menneskets nærhet, selv om de så ofte har hatt dårlige erfaringer med det. På få minutter faller man for sjarmen deres og ønsker å ta dem med hjem og bare la dem føle seg bra. Bare tørke bort frykten og forsiktigheten i øynene deres. Og så møtte jeg Maya, som berørte meg mer enn noen annen hund tidligere. Hun hadde bare vært en uke hos eieren sin her i Tyskland, hun ble adoptert fra en fosterfamilie og kom opprinnelig fra veldig dårlige forhold i Moldova til Tyskland.
Hun var fantastisk. Reservert og forsiktig, men likevel kom hun straks til meg og ville overalt koses og klappes. Hun var rett og slett fantastisk, så kjærlig, så gjennom og gjennom tilbakeholden og snill. Eieren hadde forelsket seg i bildet av Maya og hadde hentet henne. Maya taklet alt, barn, katter, hun var en drømmehund. Hun berørte meg og jeg ønsker fremdeles å finne en hund som Maya.
Og akkurat da gjorde hun noe veldig morsomt under fotograferingen vår, derfor snakker jeg i det hele tatt om det. Maya la seg på en jutestoff som vi hadde lagt på fotokarton. Hun la seg på ryggen og ønsket å bli klødd. Selvfølgelig ikke det vi egentlig skulle fotografere, men så snart eieren hennes skulle sette henne på en annen måte, la hun seg på ryggen og tilbød magen sin for å bli klødd.
En dag utnyttet Maya et øyeblikk der vi var opptatt med oss selv, og reiste seg opp. Hun gikk bort til hjørnet der dekorasjonene mine sto, og la seg i en boks som egentlig var ment for små hunder. Hun hadde akkurat valgt boksen for å bli fotografert i den. Vi bar derfor Maya med boksen på fotokartonet og tok bilder. Hun følte seg så komfortabel der inne at hun til og med sovnet. Dermed tilbød hun meg ubevisst noe som jeg umiddelbart grep tak i.
Bare fantastisk. Lille Maya ... drøm på fire poter. Og akkurat derfor fotograferer jeg så gjerne dyr, fordi de kan gi oss så mye. Hver dag!
Nicole Schick
www.tierfotografie-mit-herz.de
