Dyrefotografering Del 03: De viktigste problemene: Lys & skarphet

Innledning

Sannsynligvis begynte jeg akkurat som alle andre fotografer da jeg holdt mitt første speilreflekskamera i hendene. Jeg satte hjulet på automatisk modus og begynte å knipse løs. Siden motivene mine stadig hoppet rundt og selvfølgelig var alt annet enn stille foran kameraet, endte jeg ofte opp med uønskede resultater. Så lærte jeg mer og mer om blender, eksponering, ISO og lærte å betjene fokus manuelt, og jeg bruker det utelukkende i dag! Da jeg begynte med studiofotografering, måtte jeg uansett tenke annerledes og styre helt manuelt. Noe som ikke er vanskelig. Når det gjelder stadig skiftende lysforhold utendørs, ser det helt annerledes ut. I opplæringene innenfor innen- og utendørsfotografering har jeg allerede nevnt noe om dette, men dette skal være en mer omfattende og grundigere opplæring om emnet lys og skarphet, fordi det var nettopp dette jeg hadde de største problemene med i begynnelsen.





Og ja, også jeg gjør feil igjen og igjen, eller bildene mine blir for mørke. Det vet jeg, men gjennomføringen ... Det viktige er at enhver fotograf, enten han tar 100 bilder i året eller kanskje 10 000 opptak, stadig prøver å forbedre seg. Du må aldri være så fornøyd med bildene dine at du hviler på laurbærene og slutter å strebe etter å forbedre deg. Delta på workshops, kjøp bøker, fordyp deg i alt som handler om fotografering som du får tak i. Men det som alltid er viktig og derfor også mitt tips:

Søk råd og hjelp fra andre fotografer. Se i nærområdet ditt etter store studioer og gode fotografer, og sjekk om det tilbys workshops eller kurs der. I Düsseldorf-området finnes det forskjellige studioer og for eksempel Fotoakademie Köln. Hvis du har spart litt penger, bruk dem. Hvis du har spart litt mer, kan du be en fotograf om enkelttimer og jobbe sammen med ham steg for steg for å se hva du kan få ut av bildene dine. Det kan hende det stikker litt i egoet ditt hvis du også må tåle en del hard kritikk i begynnelsen, men akkurat det vil hjelpe deg enormt med å forbedre deg. Dessuten er det fotofellesskapet, som gjør det veldig enkelt for oss å presentere bildene våre og få dem vurdert, helt gratis. Kritikk og faglig hjelp er viktig. I alle områder har vi en tendens til å få tunnelvisjon, og til slutt ser vi ikke engang at det går en rød tråd gjennom arbeidet vårt. Vi blir fornøyd med det vi har, og det er døden for kreativiteten din og søken etter forbedringer og spesielt nyvinninger. Vi bør aldri stå stille.

Jeg vil motivere deg med dette! Ha alltid ambisjonen om å få mer ut av bildene dine. Det er egentlig veldig enkelt, for sannsynligvis leser du fotografi-opplæringene her bare fordi du fotograferer med hjertet, og da er det gøy å skaffe seg mer kunnskap om hobbyen og lidenskapen sin. Hva kan være vakrere? Gå ut og prøv ut det du har lært, og når du så kombinerer det med din egen stil som fotograf, vil du snart ta herlige bilder og stadig forbedre deg. Alle kan fotografere, og alle kan lage like gode bilder som en profesjonell. Tro meg. Etter at vi har tatt opp riktig utstyr for dyrefotografering, legger vi nå en god base med grunnlaget for lys og skarphet.

God lesning.

1. Hvordan feil lys og skarphet påvirker bildet ditt negativt
2. Eksponering - Kamerainnstillinger
3. Lys ved utendørsopptak
4. Lys ved studioopptak
   
   
   
   
   
   Den lille skjørtet i esken. Her kunne det ha vært litt mer skarphet.
   
   

1. Hvordan feil lys og skarphet påvirker bildet ditt negativt

For dette punktet har jeg med noen bilder til deg, noen veldig ekstreme eksempler på opptak som har mislykkes på grunn av dårlige lysforhold, feil eksponering eller ugunstige fokuspunkter. Men se selv.

Egentlig er dette noe som voksne pleier å si til en fra man er liten. Ikke ta bilder mot lyset.

Riktignok finnes det metoder og måter. Men her er det likevel et klassisk tilfelle av hvordan det ikke bør gjøres.

Her ser du hva en liten endring i eksponeringen kan føre til.

Et lignende mønster for en feil vinkel. Bilde nr. 2 ble imidlertid også litt etterbehandlet.

Her er illustrasjonen av solen og skyggene.





Det klassiske tilfellet når du stoler på teknologien og fotografen, som i mitt tilfelle, ikke bruker hodet. Bildene ble tatt med lukkerprioritet. Blenderen er på rundt 5. Bildet ble tatt i kveldssolen. Fokusen er på hestens mørke pels, deretter eksponerte kameraet. Du ser hva som skjedde med ansiktet til jenta. Generelt sett bør du derfor bruke eksponeringskorreksjonen når det er mye sol eller eksponere mørkere. Jeg har skrevet mer om dette lenger ned.

I tillegg viser de to bildene tydelig at vinkelen til motivet ikke bare er avgjørende på grunn av lyset. Bilde nr. 1 er valgt ugunstig i utsnittet. Jeg bestemte meg derfor for å nærme meg opptaket på en annen måte. Den store kaldblodshingsten og den lille jenta står uansett i et voldsomt størrelsesforhold til hverandre; en god opptak er derfor ikke alltid helt enkelt.

Og kom til skarpheten. Den pene hatten på venstre bilde her har dessverre blitt uskarpt. Opptaket er ødelagt.

Jeg beklager at jeg påfører øynene deres slike smerter her, jeg blir også svimmel. Du ser hva jeg vil demonstrere.

Dette har ikke vært en ønsket effekt, men fokuset er satt på feil posisjon.

2. Eksponering – Kamerainnstillinger

Igjen vil jeg bli kvitt generelle poeng om blender, lukkertid, ISO og eksponeringskompensasjon. Selv om jeg har snakket om dette delvis i andre opplæringer, vil jeg nevne det kort igjen.

Til utstyret mitt: Bildene her ble tatt med en Nikon D90, Sigma-objektiver 70-200mm (2,8) utendørs og 24-70 (2,8) for de fleste studieopptakene. Som nevnt flere ganger, fotograferer jeg i manuell modus i studioet og med tidsautomatikk for utendørsopptak. Nå noen generelle punkter om programmatiske automatiseringer:

Fullautomatikk (Auto)

For begynnere kan du jobbe med kameraets automodus for utendørsopptak. Legg merke til hva den gjør med bildene dine. Vanligvis styrer kameraet alt selv her (lukkertid, blender, ofte også blitsen og ISO-følsomheten). Du kan vanligvis definere mange innstillinger gjennom kameramenyen. På noen speilreflekskameraer kalles automatikken også iA eller iAuto, der i-en står for intelligent. Dette innebærer at fullautomatikken også inkluderer ekstrafunksjoner som kontrastutjevning eller automatisk motivgjenkjenning. Du vil snart oppdage hvor bundet du er med dette, hvor ufleksibel ... Det vil alltid være øyeblikk der du blir irritert fordi automodusen gjør alt annerledes enn det du ønsker. Fokusen er feil, blenderen er valgt for liten etc. etc. Likevel kan du enkelt ta med ditt nylig kjøpte speilreflekskamera og ta en tur med en hund og deretter glede deg over flotte bilder. Så det er akkurat det riktige for begynnelsen! De fleste kameraer har også veldig interessante kamerainnstillinger (portrettfotografering, sportmodus, nattopptak osv.) som også støtter deg ved oppstart, om ønskelig. I begynnelsen fotograferte jeg mye med sportmodus når jeg fotograferte dyr utendørs. Noen kameramodeller har imidlertid bare de "normale automatikkene" eller manuell modus. I detalj:

P (Programautomatikk)

I denne modusen justeres både blenderåpningen og lukkertiden automatisk. Du velger om du foretrekker en lukket blender/lange eksponeringstider eller en åpen blender/korte eksponeringstider.

A (Tidsautomatikk)

Bokstaven A står for Aperture = blender. Du velger kun blenderåpningen her. Lukkertiden justerer seg automatisk.

S (Blendenautomatikk)

Bokstaven S står for Shutter = lukker. Eksponeringstiden er fastsatt av deg, og blenderen justeres av kameraet tilsvarende.

M (Manuell)

I manuell modus justeres både blenderåpningen og lukkertiden av deg.

På mange kameraer kan fotografen også lagre og raskt hente frem sine "favorittinnstillinger". For å bestemme hvilken innstilling som er egnet for øyeblikket, må du (hvis du ikke allerede vet det) bli litt kjent med funksjonene til et speilreflekskamera. De viktigste punktene er:



Fokus/Eksponeringstider/Blender/Eksponeringskompensasjon/ISO

Fokus

Manuell styring av fokuspunkter: Ved utendørs dyrefotografering er det flere måter å kontrollere fokus på. Du kan la kameraet ta over alt, du kan tilfeldigvis plassere fokuset på en middels fokuspunkt eller styre det helt manuelt. Jeg bruker sistnevnte, der jeg generelt har det sentralt. Bare i spesielle tilfeller endrer jeg det, for eksempel ved portrettbilder. Da flytter jeg fokus til øynene hvis ingen spesiell effekt er ønsket. I mange programmoduser kan du i menyen sette hvordan du vil kontrollere fokus. For fjerntliggende motiver er det naturligvis en fordel å plassere fokuset sentralt, siden motivet uansett vil være helt skarpt avbildet. Du holder ganske enkelt fokus på dyret og følger det. Det avhenger også av hvor mange fokuspunkter kameraet har. Mitt første kamera, en Nikon D40, hadde bare tre. Før hadde jeg heller ingen anelse om hvordan fokus skulle justeres. Mange nybegynnere vet ikke det. Hvorfor skulle de! Og du er veldig begrenset uten den bevegeligheten du kontrollerer. Bare les det i bruksanvisningen til kameraet. På Nikon må du vanligvis trykke på avløseren og velge fokuspunktene med styrekrysset. Fokus er veldig viktig, riktig skarphet gjør bildet ditt til en hit eller en skuffelse. Hvis skarpheten er på øynene og du likevel må korrigere, hold avløseren inne og juster til ønsket posisjon; så har kameraet lagret optimal skarphet på øynene. Vanligvis kan du også velge hvilken type autofokusmodus du vil bruke. Det er vanligvis en innstilling for stillestående motiver, portrettopptak og automatisk sporing av bevegelige motiver. Hos Nikon er dette A/F-A, AF-S og AF-C. For dette bør du absolutt se i kameraets håndbok. Den vil gi deg mye viktig informasjon om dette.



Eksponeringstider

Det er alltid viktig med riktig samspill mellom lukkertid og blender. Samme eksponering kan oppnås med ulike kombinasjoner av lukkertid og blender. Korte lukkertider og store blenderåpninger fryser dyr i bevegelse og lar bakgrunnen viske ut. Lange lukkertider og små blenderåpninger skarper detaljer i bakgrunnen, visker ut dyret i bevegelse. Velg høye lukkertider (jeg bruker egentlig aldri dette i dyrefotografering), da vil en foss f.eks. bli til et vakkert, utslettet vannbrus. Fotografere den derimot med korte lukkertider, vil du kunne se omtrent hver eneste vanndråpe.

Hund i bevegelse og skyer på himmelen. Her trenger du litt mer ISO, åpen blender og raske eksponeringstider!

Det øverste bildet ble tatt med en eksponeringstid på 1/1250, det nederste med 1/2000 - Samme lysforhold, samme ISO (500) og blenderåpningen var 2,8. Det øverste bildet kunne absolutt vært skarpere. På det nederste bildet var eksponeringstiden tilstrekkelig. Spesielt innen hundesporten som Dog Frisbee her oppnår dyret virkelig store hastigheter.

Herlig naturlig, når du har mye lys, som på de påfølgende bildene.

Da trenger du nesten ikke bekymre deg for skarpheten på motivet lenger. Bare ta bildet!

Jeg er stadig imponert over hvor fascinerende bilder i bevegelse kan være.

Styr kameraet helt manuelt og ønsker å øve, da er dyrefotografering naturligvis veldig krevende. En hundeplass med veksling mellom sol og skyer og stadig skiftende motiver (lyst og mørkt pels) er en ekte utfordring. Kanskje bør du først venne deg til å bruke RAW-formatet her, da du dermed best kan "redde" feil eksponerte bilder. Naturligvis må motivet være knivskarpt; velg feil eksponeringstid, da vil ikke engang en opplysning eller korreksjon i RAW-formatet kunne hjelpe.

Blender

Med blenderstørrelsen styrer du dybdeskarpheten. Du kan enkelt huske følgende regel:

• stor blenderåpning = liten blenderverdi (f.eks. 2,8) = liten dybdeskarphet

• liten blenderåpning = stor blenderverdi (f.eks. 16) = stor dybdeskarphet

La oss bruke denne informasjonen for tidsautomatikken, velg en så liten blenderåpning som mulig for dyr i bevegelse, avhengig av lysforholdene. Når det er strålende solskinn, velger jeg vanligvis 4-6,5. Hvis lyset er litt dårligere, går jeg ned til 2,8. Mange teleobjektiver har imidlertid ikke større blenderåpning enn 4, så velg bare den største som er tilgjengelig for deg.

Dette bildet viser hva som er mulig med dybdeskarphet. Bildet ble tatt uten kunstlys i leiligheten. Opptaket ble gjort med en Nikon D700 og et fastobjektiv på 50 mm. Det ble valgt en blenderåpning på 1,4. Utrolig, ikke sant? Kun neglene, som fokuset var på, er skarpe, alt annet er herlig uskarpt. Jeg har sjelden brukt dette objektivet i dyrebilder. For roligere eller lettere styrte motiver er det sikkert et godt valg, men med dyr foretrekker jeg mer fleksibilitet.

Eksponeringskompensasjon

I studio trenger vi ikke bry oss om dette, men i ulike lysforhold utendørs må vi gjøre det. Eksponering er en vitenskap i seg selv ... Noen fotografer kontrollerer eksponeringen med eksponeringskompensasjon og lar ISO-en være på f.eks. 200. Andre stiller imidlertid inn en fast eksponeringskompensasjon og styrer resten med blender og ISO. Nesten alle vet etter hvert nøyaktig hvordan de må over- eller underbelyste for ulike situasjoner, uten engang å se på skjermen. Sannsynligvis vil ikke dette være tilfelle for deg. Jeg pleier vanligvis å stille inn eksponeringskompensasjonen til rundt -1 i sterkt solskinn. Du må selvfølgelig prøve det ut for å se om det er anvendelig for den aktuelle situasjonen og eventuelt justere deretter.

Dette var en liten repetisjonsutflukt gjennom de generelle innstillingene som er viktige for deg for øyeblikket. Ikke bare mitt tips om at du alltid bør forbedre deg, men også til slutt kunne riste kamerainnstillingene dine av armen og bruke dem perfekt. Det er ofte ikke så vanskelig som du kanskje tror. Det fine med dagens tidsalder er at du enkelt kan teste det og se det på skjermen, uten at det koster deg annet enn litt tid. Jo bedre du kjenner til mulighetene og kameraet ditt, desto bedre er bildene dine.

3. Lys ved utendørsopptak

Solen på rett sted:

Vårt lys ved utendørsopptak er vanligvis det naturlige lyset som heter solen. Selv om solen ikke akkurat skinner ofte i Tyskland - det er selvfølgelig det som gir bildene våre livlighet. For å kunne bruke solens kraft riktig i utendørsopptakene dine, må du få et faglig blikk for det og ALLTID inkludere solens posisjon i søket ditt.

Eksempel: Du vil ta et bilde av en hund på tur og leter derfor etter riktig bakgrunn for motivet ditt. Plutselig finner du en fin åpen eng hvor du kan få hunden til å løpe. Du tar posisjon og hundeeieren kaster ballen. Dessverre står solen akkurat bak motivet ditt ...

Så når du leter etter en passende bakgrunn, må du være oppmerksom på solens posisjon. Sannsynligvis gjør du allerede dette, men jeg vil si det igjen. Riktig lys vil enten gi liv til bildene våre eller gjøre dem ubrukelige. Og noen ganger kan en liten vinkel allerede avgjøre, som jeg viste deg over her.

Selv om jeg ikke er en god tegner, har jeg laget noen skisser for deg til denne øvelsen.





Denne grafikken viser deg nøyaktig hvordan solen bør være bak deg for å oppnå gode resultater. Området markert med lilla er dermed den beste vinkelen. Jo nærmere du kommer begrensingslinjene, desto dårligere blir resultatet.





Her er ovennevnte spasertur. Disse forholdene opplever jeg på mine hundeturer om ettermiddagen når vi starter løperunden. Det er akkurat den første situasjonen. Hver gang er jeg irritert. På venstre side er det en vakker eng og på høyre side en bare moderat egnet skog. Midt i alt er det forstyrrende asfalt. Ofte finner man løsninger på denne problemstillingen. I grafikken ovenfor har jeg notert hvilke vinkler som er gode (grønne) og hvilke som naturligvis ville være dårlige vinkler mot solen, retning eng. Unntak er selvfølgelig for eksempel silhuettbilder eller lignende. Hvis du nå går alternativt inn i engen og snur deg mot veien, vil du ha den forstyrrende i bakgrunnen.

Derfor har jeg vist deg to alternativer på hvordan du kunne gjort det bedre:





Hvis lyset mangler:

En dyster høststemning eller en overskyet himmel kan være ønskelig eller passe til motivet. Jeg er en "godværsfotograf" og innrømmer det åpent. Ved dårlig vær tar jeg virkelig bare bilder når jeg er på arrangementer eller hvis det ikke kan unngås. Dette viser bare at jeg er et dårlig forbilde på dette området. Igjen er det bare å øke ISO-en, sette blenderen til laveste verdi og treffe nødvendig skarphet med eksponeringen. Disse tre elementene spiller et evig spill, og du må mestre dem til fingerspissene for å kunne oppnå manuelt gode resultater. Men under en spasertur med modellen din er det så mye å tenke på at jeg bare kan anbefale tidsautomatikken, spesielt i begynnelsen. Da har du i det minste en faktor mindre å tenke på i beregningen din. Still inn største blender og test ISO-verdiene dine. Resten tar kameraet seg av. Sannsynligvis vil du oppleve utfordringer raskt med lyssvake objektiver med maksimal blenderåpning på 5,6 eller lignende, men det bør ikke demotivere deg. Men som man så fint sier: Alltid få det beste ut av situasjonen.

Her er noen bilder som ble tatt i dårlig vær. Bildene er ubehandlet.

Ved kraftig overskyet himmel bør du likevel velge en "lys" plass; skoger er naturligvis enda mer ugunstige.

Dette er forresten Fynn, en Rhodesian Ridgeback-hannhund – heldigvis ser jeg den flotte karen ganske ofte og vi vil gjenta en solskinnfotografering veldig snart. La oss fastslå: Sollyset vil – spesielt med enklere objektiver – støtte deg veldig og forenkle arbeidet ditt. Derfor bør du alltid være oppmerksom på lysstyrken når du kjøper nye objektiver. f 2,8 – helst konsekvent – er selvfølgelig en drøm, men dessverre veldig dyrt! Men siden du nå sikkert vil fotografere nabolagets hunder for en liten slump penger, vil det sikkert gå raskt å spare opp!! Tro meg, hundeeiere vil være begeistret for bildene dine.

Jeg vet selv hvor irriterende det er å komme hjem og se at bildene som så bra ut på den lille skjermen, er uskarpe eller feilbelyste. Spesielt i sollys kan det være vanskelig å oppdage. Alt blir speilinger og fotografen er blind. Ta deg bare en pause nå og da på en skyggefull plass for å kontrollere bildene dine. Ellers kan du i nødsfall ikke justere noe.

4. Lys ved studioshoots

Generelt:

I min veiledning til studiofotografering går jeg detaljert inn på emnet belysning i studio, men bøker om dette temaet fylles ikke uten grunn. Jeg vil si det er krevende. Vel, selv jeg står ikke stille, jeg har nå den fjerde blitzanlegget i studioet mitt. Hvis du har glede av fotografering, vil du ikke være fornøyd med det første utstyret ditt heller, men allerede ha øynene rettet mot det neste målet. Generelt vil jeg likevel komme med noen ting om belysning ved studioshoots som kanskje kan hjelpe deg litt videre. Kanskje planlegger du å skaffe deg en første studiooppstilling eller trenger kanskje noen tips til det du allerede har kjøpt.

Uansett hvilke og hvor mange lyskilder du bruker, kan alltid en lysmåler hjelpe deg med å finne de ideelle innstillingene for kameraet ditt. Jeg har en lysmåler, men ærlig talt, til tross for alle intensjoner, bruker jeg den ikke. Hvorfor? Fordi jeg arbeider uten konsept. Hvorfor? Fordi modellene mine for det meste er dyr. Bare i svært få tilfeller kan de plasseres eksakt, og selv da blir det kjedelig hvis de ikke er i konstant bevegelse og prøver noe nytt.

Eksempel:

Akkurat som deg vil også du sjelden ha veldig veloppdragne hunder som ikke glemmer alt på grunn av spenningen og den nye omgivelsen. Når hunden ser deg for første gang og ditt rare utstyr som du har hengende rundt halsen, og deretter det spennende blitslyset... Mange hunder blir direkte forvirret. Det har for eksempel vært en hund som løp rett inn i den hule hullet i kartongen og ble så skremt at til tross for alle anstrengelser klarte vi ikke å få den tilbake til bakgrunnen. Vi valgte deretter en stoffbakgrunn, men mistilliten forble. Hunden var veldig nervøs, og det vises også på bildene. Ditt store skjebne. La oss ikke gå ut fra det verste tilfellet i eksempelet. Du positionerer lysene dine, stiller inn kameraet på motivet og instruerer hundeeieren. Så setter det i gang. Bello blir plassert. SITT og BLI eller hvilken kommando han nå kjenner. Som bestikkelse får han ofte noe godt. Det er klart! For Bello skal dette være verdt det.

VIKTIG: Pass på at ingen står i lyskildene dine og instruer dyreeierne før fotoshootingen. Det kan skje at du er så opptatt av dyret at du først etter noen viktige bilder legger merke til at eieren har sneket seg usett foran hovedlyset. Det er irriterende og din skyld.

Enda et viktig tips: Prøv alltid å være på øyehøyde med Bello. Dette er vanligvis sittende eller liggende på bakken. Perfekt, slik må det være. Med katter som er på et bord, er det vanligvis stolen som bringer deg på øyehøyde.





Jeg har lest mange, mange bøker om studiofotografering, og naturligvis lærer man etter hvert en del om lyskilder og lysformere og hvordan de påvirker motivet ditt og hvordan de lyser det opp. Om du jobber med 1, 2, 3 eller 4 lyskilder, med softbokser eller paraplyer, eller om du bruker kontinuerlige lyspærer – alt dette er også en smakssak. Hvis du vurderer å skaffe deg utstyr til hobbybruk, kan jeg til enhver tid anbefale et sett fra Walimex; med 2 lamper er det tilstrekkelig i begynnelsen. Det finnes også totalløsninger; enhver fotograf har sin egen løsning for studioet.

I det mobile studioet bruker jeg for øyeblikket et Walimex-anlegg med 3 lyskilder (2 softbokser og en reflektor for bakgrunnen). I studioet jobber jeg med Hensel-utstyr og større softbokser som byttes ut med paraplyer eller en Beautydish og ulike tilbehør for bakgrunnen. Naturligvis spiller også budsjettet alltid en rolle og spørsmålet om studioet må være bærbart eller ikke. Heldigvis finnes det i dag veldig rimelige og gode muligheter, også takket være utleiestudioene som finnes i nesten alle større byer. For øvrig også en god idé å bare ta en titt der. Mange fotografer tilbyr også workshops og forklarer de ulike tilbehørene og gir sikkert gjerne anbefalinger angående dette.

Kamerainnstillinger i studioet:

For øyeblikket bruker jeg følgende innstillinger på mitt Nikon D700 eller Nikon D90 i studioet:

• ISO 100
• Blenderåpning varierer selvfølgelig avhengig av motiv og opptak
• Lukkertid på 1/125–1/160 sek.

Ellers henviser jeg til veiledningen Studiofotografering om dette emnet.

Ellers vil jeg avslutte denne workshopen her og si igjen at samspillet mellom ISO, lukkertid og blenderåpning er alfa og omega, og selvfølgelig også fokus. Behersker du disse faktorene, er riktig skarphet og lys ikke lenger et problem. Forhåpentligvis har denne workshopen gitt deg en liten innsikt i hvordan du kan forbedre det ene eller det andre i fremtiden.

Vi sees i neste veiledning!

Din



Nicole Schick

www.tierfotografie-mit-herz.de