Profesjonell lysstyring utendørs
Når man fotograferer utendørs, må man regne med at lysforholdene endres raskt og umerkelig. Vårt øye tilpasser seg skiftende lysstyrke - kameraet gjør det ikke. Dette er grunnen til at også profesjonelle liker å jobbe utendørs med en av automatikkfunksjonene (tid, blenderåpning eller programautomatikk) eller i det minste hele tiden å orientere seg etter verdiene til lysmåleren.
Hvis man imidlertid bruker en batteridrevet blitsanlegg, må man jobbe manuelt utendørs. Da er det bare å stadig holde øye med kameraskjermen for å legge merke til og ta hensyn til lyssvingninger av det eksisterende lyset. Avhengig av "blandingsforholdet" mellom eksisterende (kontinuerlig) lys og det brukte blitslyset, vil lysendringene i det kontinuerlige lyset veie mer eller mindre tungt.
Eksempel
Når jeg bruker et blitsanlegg med lav effekt utendørs om dagen, og mine kameralinnstillinger for eksempel er 1/60 sekund ved blender 4,0 og ISO 200, blir det tydelig at det eksisterende lyset har en relativt stor andel av bilderesultatet. Hvis jeg derimot bruker 1/160 sekund ved blender 16 og ISO 100 og blitzer med 1 000 wattsekunder, vil andelen av dagslys bli mye mindre.
Figur 10-1: Det som ser så dramatisk ut her, var egentlig en helt vanlig sommerdag på Ibiza. I tillegg til den kontrastrike solen, brukte jeg min mobile generator med en blitsstyrke på 1 200 wattsekunder her. Blitshodet kan sees tydelig øverst til venstre i bildet. For de som vil blitse under slike ekstreme lysforhold som hersker i sørlige land, kreves det mye blitskraft for å stå imot den sterke solen. Nikon D3 med 2,8/24-70mm Nikkor. 1/200 sekund, blender 22, ISO 200.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.1 Arbeide uten hjelpemidler
Ikke alltid har man, når man fotograferer på location, belysningstekniske hjelpemidler med seg for å mestre vanskelige lysforhold. Da er det bare å gjøre det beste ut av den aktuelle situasjonen.
Når solen skinner sterkt, må man passe på at kontrastene ikke blir for store. Det er alltid bedre å justere eksponeringen etter de områdene som blir belyst av solen. Selv om totalbildet dermed blir mørkere, blir det heller tolerert enn hvis for lyse områder blir ødelagt.
Motlysituasjoner i klart solskinn er tabu, for å eksponere et modell korrekt i motlys uten opplysning vil bety at bakgrunnen vil bli håpløst overeksponert. Det er bedre å la modellen "drukne" og heller korrigere eksponeringen på bakgrunnen. Dette vil resultere i at modellen bare blir gjengitt som en silhuett, men hvis posen er valgt dramatisk og effektfullt, kan det se veldig uttrykksfullt ut.
Figur 10-2: Selv uten belysningstekniske hjelpemidler kan man oppnå imponerende bilder i solskinnet og harde kontraster. På dette bildet, som spontant oppsto da jeg sammen med assistenten min lette etter nye locations for mine fotoskurs på Ibiza, fotograferte jeg enkelt og greit mot lyset. Med en så markant omriss av modellen og fjellene, var det ikke nødvendig med ekstra opplysning forfra. Canon PowerShot G9. 1/1 600 sekund, blender 8, ISO 80.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Dersom man ønsker at modellen skal bli gjengitt tilstrekkelig lyst, må den plasseres slik at den er nøyaktig rettet mot solen. Deretter må eksponeringen justeres deretter. Mot blendingen (når modellen blir blendet av solen) kan tellingen hjelpe: "1, 2, 3". Ved 3 vil modellen åpne øynene veldig kort, og fotografen kan ta bildet. Dette fungerer egentlig ganske bra!
10.2 Arbeide med opplyser og skjerm
For å oppnå en balansert belysning, må man håndtere kontrastene (mellom områdene belyst av solen og skyggepartiene). Disse er imidlertid ikke alltid forstyrrende; det kommer an på motivet og lysforholdene.
På en overskyet himmel vil det sjelden oppstå kontraster. Maksimalt, hvis en person er utendørs på en mørk bakgrunn og lyset ovenfra sørger for at øyehulene ikke blir belyst. Normalt sett reflekteres lyset mykt og flere ganger på modellen når himmelen er overskyet. For fotografer er diffust lys ideelt, for man må ikke bekymre seg for hvordan kontrastene kan håndteres.
Problemer oppstår kun når skyene forsvinner, og klart vær fører til at sollyset treffer jorden (eller modellen vår) direkte og uhindret.
Figur 10-3: Under mine utenlandske fotokurs (her et bilde fra Andalucia-workshopen 2010) brukes opplyser fra California Sunbounce. Her ble "Sun Mover" brukt av deltakerne. Ved hjelp av de to håndtakene kan lyset fokuseres, noe som fører til en bunting av lyset.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Funksjonen til opplyser og skjerm er lett forståelig. Derfor kan de også brukes av uerfarne. Ved å tenke på at innfallsvinkelen er lik utfallsvinkelen, kommer man raskt til ønsket resultat. En liten vugging frem og tilbake hjelper til med å forsikre seg om at det reflekterte lyset fremdeles treffer modellen optimalt.
Figur 10-4: Man trenger ikke nødvendigvis en assistent for å bruke Sunbounce-opplyseren. En vanlig lysstativ hjelper også. Ved hjelp av en "Grip-Head" festes opplyseren på stativet. Likevel kan den svinges og dreies i alle retninger for å justere. (Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10-5: Direkte solstråler fører til for sterke kontraster. For å ta et teknisk feilfritt bilde, trenger man verktøy for å dempe kontrastene. En skyggelegger som holdes mellom solen og modellen, og en opplyser (festet her med Grip-Head til stativet) som indirekte lyser opp modellens skyggesider med sollys, utgjør en ideell kombinasjon.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10-6: Resultatet er et bilde med balansert belysning. Den beskrevne fremgangsmåten er også ideell for motebilder. At bakgrunnen, som blir belyst av direkte sollys, ser lysere ut, er en positiv bieffekt: Slik virker bildet lyst og vennlig, noe som er ønskelig spesielt i reklamebilder. Nikon D3 med 2,8/300mm Nikkor. 1/800 sekund, blender 4,5, ISO 200.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Merknad: For de som ikke har tilgang til en opplyser eller skyggelegger, kan man eventuelt ty til naturlige opplysere eller skyggeleggere. Så plasseres for eksempel brudeparet gjerne under et tre av bryllupsfotografer. Tretoppen danner så en naturlig skyggelegger (med fokus på den lette grønnfargen som oppstår).
En hvit husvegg kan for eksempel fungere som opplyser. Også lys sand (på strandbilder) kan, avhengig av solens posisjon, ha en opplysende effekt.
Figur 10-7: Selv med diffust lys er det fortsatt mulig å lyse opp skygger. Dagslyset ovenfra reflekteres her ved hjelp av en Sunbounce-reflektor. Sunbounce holdes slik at skyggene (av øyehulene, under haken og under nesen) til mor og datter opplyses.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10-8: Resultatet snakker for seg selv: Et profesjonelt bilde takket være et enkelt lite hjelpemiddel.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.3 Arbeide med systemblits
Systemblitzer har fordelen av å være lette og hendige. Derfor kan de plasseres i enhver fotoveske, noe som gjør dem perfekte for utendørsbruk. Selv på lange turer vil de ikke veie mye.
For å oppnå en mer interessant belysning av modellen, anbefaler jeg sterkt å bruke systemblitsen løsrevet. Dette vil gi en langt mer "plastisk" effekt av lyset enn om den var festet til kamerablitsen.
Figur 10-9: Innebygde blitser i amatørkameraer har ulempen med å ofte virke flate og ikke kunne brukes indirekte eller løsrevet. Imidlertid klarte jeg å unngå de forstyrrende skyggene i bakgrunnen i dette tilfellet, fordi bakgrunnen var langt unna. I tillegg sørget det motlyset fra den nedgående solen for at skyggene til barnet ikke var synlige.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10-10: "Eliptical Diffusion Dome" fra "Calumet Reflektor-Set für Aufsteckblitze" (koster 79,90 euro brutto og inkluderer også 1 Mini-Beauty-Dish med 2 ulike innsatser og med 3 honeycombs og 4 fargefiltre samt 1 spotfeste) gir mykt lys. Siden den gir rundtstrålende lys, ble det under min Ibiza-workshop i 2011 holdt en ekstra opplyser av en assistent slik at også blitzlyset fra modellens omdreide side av "Eliptical Diffusion Dome" ble reflektert til modellen. Resultatet var imponerende, og derfor er denne "Eliptical Diffusion Dome" blant de få tilbehørene jeg kan anbefale for systemblits. (Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.4 Arbeide med akkublitsanlegg
For de som imidlertid trenger kraftigere lys eller ulike lyskarakteristikker for kreative effekter, er det nødvendig med anskaffelse av et akkublitsanlegg.
Den gode nyheten er at det har skjedd mye de siste 5 årene med utendørsblitsanlegg. I dag kan man velge mellom mange muligheter. Så det finnes en egnet (blits)løsning for nesten enhver forespørsel.
Viktig er at man alltid er oppmerksom på at det ikke lenger finnes det lyset; fra nå av finnes det to forskjellige (!) typer lys: det naturlige dagslyset og det medbrakte (ekstremt korte) blitslyset.
For de som arbeider med et blitsanlegg utendørs, er den viktigste oppgaven å finne en meningsfull (effektfull) balanse mellom de to lysartene. Hvor stor del av bildets eksponering skal være naturlig dagslys? Hvor mye skal være blitslys? Skal det naturlige sollyset dominere – eller det kunstige blitslyset? (Merk at blitslyset ikke nødvendigvis må se kunstig ut; på mange av bildene mine er det ikke mulig å se om den dominerende hovedlyset var blitz- eller sollys.)
Fremgangsmåten er enkel: Jeg anbefaler å først fokusere på bakgrunnen og velge en eksponering (for eksempel gjennom prøving og feiling) som gir ønsket effekt. Først deretter legger man til blitslyset. Ved å kunne justere blitsens styrke, kan vi bruke akkurat den mengden blitslys som er nødvendig med de valgte (og innstilte på kameraet) eksponeringsparameterne (tid, blender, ISO-følsomhet).
Et eksempel
Jeg ønsker å fotografere en modell på en klippe foran bakgrunnen av en solnedgang. Siden solen er bak modellen, må modellen lyses opp forfra eller med blitz. Jeg velger å bruke en "skarp" blits.
For å bestemme riktig eksponering for bakgrunnen, setter jeg kameraet mitt til blenderautomatikk. Jeg har valgt en lukkertid på 1/160 sekund, som også er egnet for blitssystemer. Jeg bruker ISO 100 som følsomhetsverdi.
Jeg tar bildet med ønsket utsnitt, men kun av landskapet i bakgrunnen. Modellen flytter seg til siden for å ikke være i valgt utsnitt. Blenderautomatikken bestemmer (bare for bakgrunnen) blender 11 (ved 1/160 sekund og ISO 100). Jeg liker hvordan bakgrunnen gjenspeiles, fordi motlyset (de siste solstrålene) har ført til at resten av landskapet og himmelen er lett undereksponert.
Nå stiller jeg inn kameraet mitt på manuell styring. Jeg beholder ISO 100, beholder lukkertiden på 1/160 sekund og setter blenderen på 11.
Nå kan modellen ta ønsket posisjon. Jeg slår på blitsen, retter blitslyset i riktig vinkel mot modellen og tar en testfoto med for eksempel 62,5 wattsekunders blitsstyrke.
Testfotoet er perfekt (som forventet) med hensyn til bakgrunnen, men modellen er altfor svakt opplyst. Jeg øker blitsstyrken med to blendertrinn, til 250 wattsekunder. Dette betyr at jeg nå bruker fire ganger så mye blitsstyrke.
Etter å ha tatt bildet og kontrollert resultatet, ser jeg at både forgrunn og bakgrunn gjengis perfekt (lys nok, men ikke for lyst). Nå kan jeg begynne å ta varianter av denne motivet. Ettersom det er en solnedgang, vet jeg at jeg må skynde meg, for det er bare noen få minutter igjen før solen forsvinner bak landskapet i bakgrunnen. (Se nedenstående bilde!)
Figur 10-11: Om morgenen og om kvelden, når sollyset ikke skinner like sterkt, kan blitzanlegg med for eksempel "bare" 250 wattsekunders kraft være tilstrekkelig. Men vær oppmerksom på hvilken lysformator du bruker, for forskjellen i lysutbytte mellom en normal reflektor og en softboks kan utgjøre to blendertrinn. Også avstanden fra lyskilden til modellen spiller en betydelig rolle.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10-12: Når du jobber ute med et batteridrevet blitzanlegg, er det veldig viktig å kontrollere eksponeringen jevnlig, for dagslyset (avhengig av den prosentvise innvirkningen på bilderesultatet) kan endre seg ubemerket. Siden øyet vårt tilpasser seg veldig raskt til endrede lysforhold automatisk, legger vi ikke merke til disse endringene. Ved manuell eksponeringsinnstilling på kameraet vårt (som er nødvendig når du bruker et blitzanlegg) kan endringer i naturlige lysforhold ha betydelig innvirkning på bildene våre! Dra nytte av den store fordelen med digital fotografering, slik at du umiddelbart kan se bilderesultatet på kameraskjermen din (og dermed oppdage eventuelle feil umiddelbart).
(Foto ©: K. Bloch)
Figur 10-13: Motlysopptak er spesielt stemningsfulle. Men når du fotograferer modeller i motlys fra den klare solen under en skyfri himmel, vil de vises altfor mørke. Hvis du ikke bare vil fotografere silhuetten, må du derfor lysne opp forfra. For å møte den sterke solen i sørlige land, trenger du en god "kraft". Derfor anbefaler jeg at du ikke kjøper batteridrevne blitsanlegg med mindre enn 1 000 wattsekunders kraft.
Dette betyr noen ganger mye bæring, men hvis resultatene er gode, var det verdt innsatsen. For disse bildene gikk jeg alene med modellen omtrent 4 kilometer langs stranden for å komme til den ønskede lokasjonen. Jeg måtte bære kameraryggsekk, blitzgenerator, blitzhode, stativ og drikke. Modellen hadde nok med sminke og klærne sine å gjøre, selv om vi til slutt ikke brukte klærne, bortsett fra smykkene ... Nikon D3X med 2,8/14-24mm Nikkor. 1/250 sekund, blender 22, ISO 100.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10-14: Når du jobber ute med blitz, vil fargene på klærne intensiveres. Også himmelens blåfarge vil bli mer mett, så sant du undereksponerer den litt. Nikon D3S med 2,8/24-70mm Nikkor ved brennvidde 24mm. 1/250 sekund, blender 22, ISO 200.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Merknad: Batteridrevne blitzanlegg gir også muligheten til å bruke modellérlys. Dette gir imidlertid ikke mye mening utendørs, avhengig av omgivelseslyset. Derfor styres modellérbelysningen på de bedre anleggene av en timer (ofte for en varighet på 10 eller maksimalt 30 sekunder). Dette forhindrer at du ved et uhell lar modellérbelysningen være på, noe som ville føre til raskt tap av batterikapasitet.
Hvis batteridrevne blitzanlegg har en (mer eller mindre kraftig) modellérbelysning, er dette kun for å kunne vurdere lysføring og lyskaraktersitikk enten i mørket (tidlig morgen eller kveld) eller innendørs. På dagen, i solskinn, hjelper ikke engang en kraftig modellérbelysning på 650 watt.
På grunn av ubrukeligheten av modellérbelysningen er det avgjørende at du justerer retningen på blitzhodet veldig nøye, da det raskt kan hende at blitsen ikke treffer modellen riktig, men lyset stråler forbi.
Figur 10-15: Det er fornuftig å leie de aktuelle enhetene (og foretrukne lysformatorer) minst én gang, for eksempel for en langhelg, fra et fotofirma (for eksempel Calumet; det er filialer i Tyskland i Berlin, Hamburg, Düsseldorf, Essen, Stuttgart og München) før du kjøper et nytt blitzanlegg. På den måten kan du uforpliktende teste om det valgte blitzanlegget samsvarer med dine forventninger. Ikke bare butikker, men også mange produsenter tilbyr muligheten til å leie utstyret sitt. Leieavgiften blir for øvrig ofte godskrevet ved senere kjøp av et blitzanlegg.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Avsluttende ord
Dette veiledningen "Profesjonell belysningsteknikk og lysstyring" skulle introdusere dere til begrepene innenfor profesjonell (!) belysningsteknikk. Riktig håndtering av blitsanlegg var en av hovedpunktene, for mange av triksene som ble avslørt her, kjenner kun profesjonelle fotografer med lang erfaring innen blitsbruk.
Oversikten over anbefalte blitsanlegg kan ha virket litt kort for noen. Det finnes jo så mange enheter fra gode produsenter! Jeg ønsket imidlertid å begrense mine uttalelser til anlegg jeg selv er overbevist om at lever opp til profesjonelle krav. Det var viktig for meg å kun skrive om enheter jeg har jobbet med i løpet av mine yrkesår, eller som kollegaer har rapportert positivt om. Dette virket mer fornuftig enn bare å kopiere tekniske data fra selskapenes brosjyrer (som det ofte skjer). For dette var jeg også villig til å akseptere en viss ufullstendighet.
Pålitelighet og holdbarhet i blitsanlegget er grunnleggende for profesjonelle brukere. Nyinnkjøpet må derfor ses på som en investeringsbeslutning. "Kupp" er ikke akkurat dette, men i motsetning til de fleste moderne kameraer blir gode blitsanlegg ikke foreldet så raskt. 25-30 år med intens bruk bør ikke være et problem for profesjonelle enheter. Alle bør forstå at en kvalitet har sin pris, også her.
Lysstyringen med blitsanlegg er mindre komplisert enn mange nybegynnere tror. Den som har forstått prinsippet at man med en innstillingslampe proporsjonal til blitslyset kan vurdere den nøyaktige lysfordelingen allerede før opptaket, vil heller ikke ha problemer med å skape effektfulle bilder selv med hjelp av blitsanlegg.
Bruken av belysningsteknikk betyr for oss fotografer arbeidslettelse, økt effektivitet og utvidelse av kreativitetsområdet.
Jeg ønsker dere mye moro og suksess med gjennomføringen av deres egne ideer! Uansett om det er innendørs eller utendørs!
Jens Brüggemann, www.jensbrueggemann.de, 2013!
