Profesjonell belysningsteknikk og lysstyring: Del 7 - Kamerainnstillinger for studie- og mobile blitssystemer.

Kamerainnstillinger ved bruk av studioblitser og mobile blitzer

Mange fotografer er vant til å la kameraet gjøre nesten alle innstillinger. Denne "alt-i-ett-løsningen" gir vanligvis gode resultater i de fleste (standard) tilfeller, men det er nok av unntakssituasjoner der automatikken ville gi feil resultat.

Også når du tar bilder med hjelp av blitzere, må du si farvel til "automatisk modus". Du fotograferer manuelt. Dette er imidlertid ikke vanskelig, som de følgende uttalelsene viser.

Figur 7.1: De som jobber med studioblitser, må være oppmerksomme på kamerainnstillingene sine for at resultatene skal bli vellykkede. Disse er imidlertid ikke spesielt kompliserte og blir en rutine etter noen få fotosesjoner. En rask sjekk i begynnelsen av hver fotosesjon viser om alt er riktig innstilt.



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Standardvis anbefales følgende kamerainnstillinger:

Figur 7.2: Her er de standard-kamerainnstillingene anbefalt ved bruk av blitzer. Avhengig av situasjonen (for eksempel, det er en forskjell om jeg tar bilder i en mørklagt studio eller i blandet lys) og kravene (for eksempel, når sportsbilder skal tas eller det fotograferes utendørs) kan det være nødvendig med avvikende kamerainnstillinger for å oppnå ønsket effekt.

1. Blitzer designet for fotografering gir et lys som tilsvarer middels dagslys på 5.500 Kelvin. Derfor bør hvitbalansen på kameraet settes til symbolet for solen. Profesjonelle blitzer gir konstant fargetemperatur selv ved endringer i styrke. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle for billige blinklys som ofte tilbys på nettet.
   
   Å sette hvitbalansen til automatisk vil være feil; det gir ujevne og feilaktige resultater. En annen innstilling for hvitbalanse kan være fornuftig hvis du ønsker å oppnå spesifikke effekter (for eksempel fargeendringer).

Figur 7.3: Spesielt for reklamebilder handler det om å gjengi fargene på produktet så troverdig som mulig, og for eksempel også få frem eventuelle lakkeringer på en god måte. Dette er spesielt viktig når mange produkter skal fotograferes og trykkes sammen i en katalog. Farge temperaturen på dagslys er konstant selv ved lengre bruk, noe som er en viktig faktor for en profesjonell blitzer. Den faste hvitbalanseinnstillingen på kameraet til dagslys (solsymbol) sørger for (farge-) kontinuitet.



(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Figur 7.4: Her har jeg unntaksvis endret hvitbalansen på kameraet. I stedet for solsymbolet har jeg satt inn symbolet for en glødelampe. Bare slik kunne jeg oppnå at paraplyen i bakgrunnen, som det ble blitsert med, ser kaldere (blåaktig) ut. For å unngå fargestikk på modellen, har jeg lit med innstillinglys. På denne måten kan du oppnå fargeendringer på en ren fotografisk måte; helt uten etterbehandling!



(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)



Hvis du vil forstå nøyaktig prosedyre, kan du se i den nye fotoboken min "Modelfotografie: Profiwissen Beauty-, Fashion- und Erotikfotografie" (med DVD med over 8 GB Making-of-videoer, inkludert en om denne prosedyren) (mitp Verlag, 39,95 Euro, ISBN 978-3826692123).

2. Noen blinklys kan til og med holde tritt med seriefotogrepshastigheten til mange DSLR-kameraer, men ved høyere blitzstyrke er dette urealistisk. Så: Still inn enkeltbildehastighet; med mindre du fotograferer bevegelige motiver der du, hvis du har en slik rask blitz, ønsker å blitse så tett etter hverandre.
   
   
3. Vanligvis vil du velge lavest mulig ISO-verdi fordi da blir bildekvaliteten best (ingen støy).
   
   Imidlertid er det viktig å bruke de "faktiske" ISO-verdiene og ikke for eksempel innstillingen "L1,0" (eller lignende). Denne innstillingen ville tilsynelatende være en ISO-verdi redusert med en blender; men bildekvaliteten blir betydelig dårligere.
   
   Figur 7.5: Bruk bare i nødstilfeller: Innstillingen L1,0 tilsvarer teoretisk 50 ISO. Men på grunn av dårligere kvalitet, er det bedre å foretrekke høyere faktisk ISO-verdi (ISO 100; på noen Nikon-DSLR-er også ISO 200). Solsymbolet (til høyre i bildet) viser at hvitbalansen (WB) er satt til dagslys.
   
   
   
   (Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
   
   
   
   Det er imidlertid en rekke situasjoner der du vil velge en annen ISO-innstilling. For eksempel hvis (svakere) annen belysning tydelig skal være synlig på bildet og valg av en lengre lukkertid ville føre til bevegelsesuskarphet. Avgjørende er da at blitzeren har et stort justeringsområde og at du kan fotografere med lite blitzstyrke.
   
   
4. Når du bruker blitzere, fotograferer du i manuell modus. De tre eksponeringsparameterne Tid, Blender og ISO-følsomhet justeres manuelt. Fordi du selv "tar med lys", legger du til en fjerde parameter: (i begrensede grenser valgbart) blitzintensitet.

Figur 7.6: Hvis man ikke ønsker å stole bare på naturlig dagslys (for eksempel fordi direkte sollys om sommeren kan føre til ekstremt sterke kontraster) eller ønsker å bruke ekstra lys av estetiske årsaker, blir parameteren lukkertid, blenderåpning og ISO-ømfintlighet supplert med parameteren blitsintensitet. Annerledes enn det mange nybegynnere tror, trenger man mye lys utendørs, i det minste hvis man vil "holde tritt" med sollyset om dagen (kontrasthåndtering!).

I denne fotoserien (som jeg har laget for en erotisk kalender og tatt i august med mye sol) brukte jeg to generatorer: en med 2.400 WS effekt og en med 1.200 WS effekt. I motsetning, innendørs er det helt motsatt: Siden det allerede er "relativt mørkt" innendørs, trenger man bare litt lys for å gjøre det "tilstrekkelig lyst".



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Kameraautomatikken (uavhengig av om det er program-, tids- eller blendeautomatikk) ville imidlertid måle det tilgjengelige kontinuerlige lyset (inkludert modelljuset til blitsanlegget), noe som ville føre til feil eksponering når blitsen også utløses.

5. Blitssynkroniseringstiden for kameraene refererer til systemblitser. Men ikke til studio- eller utendørsblitsanlegg, som ofte gir veldig kraftig lys. Den ofte oppgitte blitssynkroniseringstiden på 1/250 sekund kan derfor være for kort i noen situasjoner ved bruk av blitsanlegg (en del av bildet ville da bli svart). Derfor anbefales det å velge en lukkertid som er kortere. Noen ganger fungerer også 1/200 sekund, men det er bedre å velge en enda lengre lukkertid for sikkerhets skyld. 1/125 anbefales, selv om 1/160 sekund vanligvis også vil fungere.
   
   Faren for uskarphet på grunn av bevegelser er uansett neglisjerbar lav (og bare potensielt relevant i blandingslyssituasjoner): I et mørklagt rom uten andre lyskilder fryser den korte blitsen enhver bevegelse; selv med lukkertider på flere sekunder eller til og med minutter.

Figur 7.7: I et mørklagt rom fryser blitsen enhver bevegelse. De nyeste blitsanleggene har kortest blitsvarighet (t0.5) på 1/20.000 (for eksempel broncolor «move») eller til og med 1/25.000 sekund (for eksempel Profoto «Pro-B4»). For å fange en trampolinehopper uten bevegelsesuskarphet, er slike ekstremt korte blits-ekspoeringstider imidlertid ikke nødvendige.

Blitsens styrke avhenger ikke bare av intensiteten, men også av blitsens lysvarighet, men alt dette skjer innenfor tusendelers sekunder. Helt tilstrekkelig for de fleste fotograferingsoppgaver, selv om man ikke har tilgang til noen av de to nevnte anleggene. (Ekstremt korte ekspoeringstider er bare relevante hvis man vil fange en kule i luften).

Figur 7.8: For å fange den svake lyseffekten av de to neonrørene, brukte jeg en relativt lang lukkertid (1/8 sekund).



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Figur 7.9: I et ellers mørkt studio sørget blitslyset for at modellene kunne avbildes skarpt nok.

6. Blenden er et stilistisk element for fotografen. Valget påvirker dybdeskarpheten. For portretter vil man ofte foretrekke en stor blende (stor åpning, liten blendenummer, lav dybdeskarphet). For produktbilder til annonsering derimot, vil man velge en liten blende (liten åpning, stor nummer, stor dybdeskarphet).

Figur 7.10: For produktbilder der det er viktig at hele motivet kan sees klart og tydelig (og skarpt), bruker man små blender (her var det blender 22). Jeg brukte 2,8/105mm Micro-Nikkor for dette bilde.



(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Figur 7.11: Jeg brukte det samme objektivet på blender 4,5 for dette bildet.



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)



Mange fotografer gjør dessverre følgende: De slår på blitsanlegget, beholder innstillingen som vanligvis ble brukt sist, og justerer blenden tilsvarende. Det er bedre å tenke nøye gjennom hvilken effekt man ønsker å oppnå og hvilken blenderåpning som er best egnet for dette. Belysningens styrke velges deretter deretter.

Figur 7.12: Spesielt ved utforming av portretter spiller blenden en viktig rolle. Ved å bruke en relativt åpen blende oppnår man en vakker skarphet-uskarphet-grad. Det er viktig å fokusere skarpt på øynene til personen som fotograferes. Et bilde blir vurdert som uskarpt hvis øynene er uskarpe. Hvis derimot bare øynene er skarpe og resten av bildet er uskarpt, vil bildet fortsatt bli oppfattet som skarpt av betrakteren. Nikon D4 med 2,0/200mm Nikkor. 1/125 sekund, blende 3,5, ISO 125.



(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Figur 7.13: Beauty-Dish er mitt foretrukne lysformingsverktøy for uttrykksfulle portretter av kvinner. Her brukte jeg P-Soft fra broncolor. Det har en sølvfarget indre belegg i stedet for hvitt, noe som gjør lyset enda litt mer "knasende".

Figur 7.14: For å oppnå jevn belysning av bakgrunnen (uten overgang) trenger man to bakgrunnslys (her brukte jeg to softbokser). Dette gjelder spesielt for hvit bakgrunn, fordi den raskt virker grå i stedet for hvit hvis den ikke får tilstrekkelig lys. For at modellen skal belyst kun av hovedlyset og ikke også av bakgrunnslyset, må det være en tilstrekkelig avstand mellom modellen og bakgrunnen. Minst 1,5 m anbefales.



(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)

Hint

Det som man tydelig må huske: Når man arbeider med blitssystemer, må man justere noen spesifikke kamerainnstillinger på DSLR-en (lukkertid 1/160 sekund eller lengre, manuell innstilling), men dette fører på ingen måte til begrensninger i fotografens kreative rom. Tvert imot! Selv om vi må bruke en lukkertid som sikrer at bildene ikke blir helt svarte, er det forståelig. Likevel kan vi innenfor visse grenser "leke" med tiden: mellom flere minutter (eller teoretisk også timer) til 1/160 sekund (Avhengig av blitssystemet, modell og bruk av blitskraft, også opp til 1/200 sekund).

Imidlertid må det huskes at vi må skille mellom effektene av tilstedeværende kontinuerlig lys og bruk av blitslys ved variasjoner av de tre kamerabelystsparametrene:

• Endring av ISO-følsomheten påvirker effektene av både kontinuerlig- og blitslys like mye.

• Også endringer i blenderinnstillingen påvirker bildebrillansen: fra kontinuerlig- og blitslys like mye.

• Ved endringer i lukkertiden påvirker imidlertid kun kontinuerlig lys bildebrillansen! Så lenge man arbeider innenfor det tillatte området (1/160 sekund til flere minutter), har endringer i lukkertiden ingen effekt av blitzlys på bildebrillansen.

Man må altså ta i betraktning at bildebrillansen i blandingslyssituasjoner settes sammen av en kombinasjon av kontinuerlig lys og blitslys. Endringer i lukkertiden fører til en forskyvning av komponentene: Jo lengre lukkertiden, desto mer kontinuerlig lys treffer sensoren (med konstant blitzlys-komponent).

Forhåndsvisning

Den beste blitssystemet er verdiløs hvis man ikke kan bruke den effektivt ("do right things") og effektivt ("do things right"). Hvordan man skal håndtere blitssystemene effektivt, og annen informasjon du bør vite, vil du finne i neste del av denne veiledningen: "Praktiske tips for bruk av studio- og utendørs blitssystemer"!