Profesjonell lysføring innendørs
Figur 9-1: Den som fotograferer for "store", kjente merker, må legge vekt på kvalitet i sitt arbeid. Dette inkluderer også en profesjonell lysføring. Dessverre finnes det ingen patentoppskrifter for hvordan lysene skal settes, derfor slutter virkelig flinke fotografer aldri å eksperimentere med lyset. Dersom man jobber med blitsanlegg og har tilstrekkelig sterkt innstillinglys tilgjengelig, bør man likevel være i stand til å mestre nesten alle belysningsutfordringer på en suveren måte.
For etter prinsippet "What you see is what you get" trenger man bare å se nøyaktig etter: Fotografen ser hver effekt som oppstår ved å endre lysposisjonen eller lyskarakteristikken (gjennom bytte av lysformere eller endring av avstanden).
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
9.1 Naturlighet er "in"!
Målet med bruk av blitzlys er ikke å få hvert bilde til å se "kunstig" eller "overblitsa" ut. I motsetning til på syttitallet og åttitallet, etterspørres det i dag et mer naturlig utseende lys.
Figur 9-2: I dette bildet kommer hovedlyset fra dagslyset som faller gjennom vinduene (til høyre for gutten og bak ham). Systemblitzen ble kun brukt til å lyse opp skyggene i ansiktet på gutten. Blitzlyset ble derfor indirekte satt opp diagonalt mot den hvite veggen (til venstre for guttens posisjon).
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
9.2 Noen ganger er mindre mer!
Man trenger ikke alltid 3 eller 4 blitzer for å skape effektfulle bilder. Jeg jobber i de fleste tilfeller (på cirka 70% av bildene mine) med bare én eller to blitshoder. Dette garanterer naturlig utseende lys og muliggjør en effektiv arbeidsmetode.
Figur 9-3: Vanligvis må hvit bakgrunn blitzzes separat, slik at den også gjengis tilsvarende hvit (og ikke stygt grå). Dette gjøres best til og med med to blitzer, slik at det ikke er noe lysforandring fra lys til mørk (som er tilfelle med bare en blitz). I denne serien kunne jeg imidlertid droppe ekstra bakgrunnsbelysning, ettersom modellen lente seg direkte mot veggen.
Figur 9-4: Kun når avstanden mellom modellen og veggen er relevant (altså eksisterende), sørger lysfallet for at veggen gjengis for mørk. Da må den belyses separat. Her var imidlertid lyset fra en stor softbox tilstrekkelig for både modellen og bakgrunnen. Nikon D3X med 1,4/85mm Nikkor. 1/125 sekund, blender 5,0, ISO 200.
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
9.3 Fotografering i mørkt rom
Fotostudioer er vanligvis helt mørke eller kan i det minste mørklegges. Bare hvis ikke annet lys faller inn i studioet, kan lysforløpet ved blitsing allerede vurderes ved hjelp av innstillingslyset. Bare slik er det mulig å realisere gjennomtenkte belysningssituasjoner.
Forstyrrende kontinuerlig lys hindrer vurderingen av lysforløpet og lyskarakteristikken, fordi det antyder at det har en sterkere innvirkning på bildeutfallet enn det faktisk har. Dette skyldes at blitslyset vanligvis er betydelig sterkere enn innstillingslyset.
Ved å blitse (med høy styrke) spiller det eksisterende fremmedlyset mye mindre rolle enn ved vurderingen av lyssettingen, der eksisterende fremmedlys treffer (svakt) innstillingslys. Jo kraftigere innstillingslyset til studioblitzanlegget er, jo mindre forstyrrende er eventuelle andre lys som faller gjennom vinduer eller dørspalter.
Enten har det brukte blitsanlegget veldig sterkt innstillingslys, eller så finner opptakene sted i et mørkt rom.
Sterkt innstillingslys har også fordelen av at autofokus på kameraet deres fokuserer mye raskere og mer presist. Et punkt som ikke bør glemmes ved kjøp, fordi langsom autofokus i fotografering kan virkelig være "irriterende" ...!
Figur 9-5: Når man fotograferer i et mørkt rom, kan man se lysforløpet allerede under lyssettingen (altså før opptaket). På dette bildet brukte jeg tre lys: hovedlyset forfra (beauty-dish med grid), effektlyset fra venstre side (til høyre for gutten; en langstrakt softbox) og bakgrunnslyset (en normalreflektor med stor honeycomb).
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
9.4 For nybegynnere: Dokumenter lysoppsettet!
For å fremskynde læringsprosessen, anbefaler jeg at dere - i det minste i begynnelsen av arbeidet med et blitsanlegg - dokumenterer lysoppsettene deres. Dette kan gjøres ved hjelp av en skjematisk skisse eller rett og slett ved å ta et making-of-foto (tatt med et større bildevinkel).
Slik kan dere senere bedre forstå hvor lyset har stått på hvilket bildeserie, eller hvor mange blitshoder dere har brukt og hvilke lysformere som ble brukt. Også feil kan så enklere identifiseres i etterkant.
Figur 9-6: Ofte, når jeg liker belysningen på et bilde, lurer jeg på hvordan jeg satte lyset og hvilke lysformere jeg brukte ...
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-7: Det ville vært nyttig hvis jeg hadde fotografert lysoppsettet for hvert motiv, akkurat som her. Dessverre kom denne ideen til meg først nå, mens jeg skrev denne opplæringen… ;-( Så ikke gjør den samme feilen som meg, men begynn å dokumentere lysoppsettet fra begynnelsen av!
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
9.5 Fotografering i blandet lys
Men det kan også være nødvendig å fotografere i blandet lys i innendørsrom. Dette kan for eksempel være tilfelle når man fotograferer rom, for eksempel på hoteller.
Da må blitsen tilpasses det eksisterende lyset. Dette er enkelt mulig gjennom blitsanleggets omfattende justeringsområde. Forutsetningen er imidlertid at justeringsområdet er så stort som mulig. Jeg anbefaler at justeringsområdet er minst 7 blendertrinn. Bare da kan anlegget virkelig brukes fleksibelt.
Figur 9-8: I denne serien ga jeg meg selv en utfordring med en situasjon med blandet lys. Jeg ønsket å gjengi paraplyen i bakgrunnen kaldere. Vanligvis er den sølvfarget, men for bildet mitt ønsket jeg å la den se blåaktig ut. Derfor satte jeg hvitbalansen på kameraet mitt til glødelampesymbolet.
Jeg blitsede deretter paraplyen i bakgrunnen normalt, mens jeg bare belyste modellen med forhåndslyset.
Figur 9-9: På denne måten ble modellen gjengitt korrekt ("normalt"), mens bakgrunnen vises kaldere enn normalt. Nikon D3X med 1,4/85mm Nikkor. 1/80 sekund, blender 3,5, ISO 200.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
9.6 Sammenligning av lysformere
Nedenfor har jeg listet opp noen eksempelbilder som skal tydeliggjøre hvordan lysforløpet endrer seg ved bruk av ulike lysformere. Avstanden mellom blitshodet og modellen var rundt 1,20 meter i hvert tilfelle (bortsett fra ved bruk av stor paraply, der var avstanden rundt 3 meter). Avstanden mellom modellen og bakgrunnen var rundt 1 meter. Bildene som tydeliggjør lys-skyggeforløpet, ble tatt litt skrått (fra en vinkel på rundt 10 grader til lyskilden) av meg. De venstre bildene viser hver sin brukte lysformere; de høyre viser resultatet med det respektive lys-skyggeforløpet (i ansiktet til modellen og på den hvite veggen).
Figur 9-10: Brukt lysformer: (ingen). Hvis man ikke bruker lysformer på blitshodet, resulterer det i veldig hardt lys som stråler nesten i alle retninger. Skyggen er tydelig avgrenset. Bare å bruke i nødsituasjoner.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-11: Brukt lysformer: Normalreflektor (broncolor P70). Normalreflektoren har på grunn av den sølvfargede overflaten høy lysutbytte. Lyset kan betegnes som ganske hardt. Belysningsvinkelen er relativt stor. Veldig egnet for markante portretter eller jevn belysning av bakgrunnen.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-12: Brukt lysformer: Normalreflektor med smal honeycomb (broncolor P70 med smal honeycomb). Hvis man bruker en honeycomb til normalreflektoren, vil lyset bli mer retningsbestemt. Lyskjeglen blir betydelig mindre. Veldig egnet for å sette lys på håret eller for å lage portretter med markert lysføring. Vær oppmerksom: Modellen bør være veldig godt sminket og ha glatt hud uten hudfeil.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-13: Brukt lysformer: firkantet softboks (broncolor Pulsoflex EM 110cm x 110cm). Lyset er veldig mykt, noe som skyldes både difusjonsstofet og den store overflaten på denne softboksen. Veldig egnet for skjønnhetsportretter av modeller med dårlig hud eller som et flatebelysning for produktfotografering, der lyset reflekteres.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-14: Brukt lysformer: smal softboks (broncolor Pulsoflex EM 40cm x 155cm). Smale softbokser gir et mykt lys, hvor skyggen er tydeligere når softboksen står vertikalt. Veldig egnet for lyskanter, både i motefotografering og produktfotografering. For reflekterende overflater som flasker eller solbriller gir softboksen en fin refleks.
Figur 9-19: Brukt lysform: stor paraply (broncolor Para 330 FB; 330cm diameter med sentrert fokusering). Ved sentrert fokusering (jeg bruker Para med en ringblits som er sentrert rundt midtstangen) oppnås et veldig plastisk lys, som er ideelt for å fotografere modeller vakkert og lett dramatisk.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-20: Brukt lysform: stor paraply (broncolor Para 330 FB; 330cm diameter med ikke-sentrert fokusering). Ved ikke-sentrert fokusering oppnås et jevnt, veldig mykt lys. Lyset er da mye større enn ved sentrert fokusering og strekker seg for å belyse hele settet.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-21: På midtstangen av den store paraplyen kan blitzhodet (eller, som her, en ringblits) festes og fokuseres. Lysets karakter endres betydelig, noe vi har sett i de to ovennevnte eksemplene. Her er ringblitsen i sentrert stilling, nær midten av paraplyen.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-22: Ringblitsen har modellamper som er montert langs den sirkulære blitsrøret. På denne måten kan lyset lett observeres uten at man må ta et eneste bilde.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-23: Når modellen står i avstand fra bakgrunnen (her ca. 1 meter), fører ringblitsens lys til at en skygge fra modellen blir synlig rundt hele på veggen. Dette bildet ble ikke tatt, som eksemplene tidligere, i en skrå vinkel, men direkte forfra. Ringblitsen var festet til kameraet, objektivet på DSLR-kameraet mitt var midt i åpningen av ringblitsen under opptaket.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-24: Ringskyggen kan unngås når modellen står direkte (altså uten avstand) foran bakgrunnen. Dette bildet ble tatt akkurat som det tidligere eksemplet, bortsett fra at modellen sto rett ved den hvite veggen. Kun den høyre armen kaster fortsatt en skygge, noe som skyldes at den holdes omtrent 30 centimeter foran den hvite veggen.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-25: Skjermsett (festet på vanlig reflektor; dette bildet viser feste på en demo-vegg) endrer ikke lysets karakter, men påvirker belysningsvinkelen. De brukes når lyset bare skal rettes mot enkelte deler av motivet, samtidig som det skal hindres fra å motta lys fra denne lampen. Forsiktighet: Etter langvarig bruk av skjermsett vil de (med sterk modellampe) bli veldig varme!
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
9.7 Lysformere i produktfotografering
I produktfotografering er valget av riktig lysformere avgjørende for salgsmulighetene til produktet. Forestill deg en edel vin som skal selges i en designflaske: Hvordan ville et potensielt kunde reagere hvis flasken ikke ser stilig ut på reklamebildene på grunn av feil belysning, men bare ser dårlig ut? Flasker fotograferes for eksempel ikke med paraplyreflektorer, men med smale, rektangulære flate lamper, da disse kan understreke linjene til en edel flaske.
Figur 9-26: For blanke sko er også flate lamper førstevalget. Den langstrakte lyseffekten på skoen ser edel ut og støtter produktets image.
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-27: Hvis skoens overflate er av stoff eller semsket skinn, kan andre lysformere også brukes. Jeg har hatt veldig gode erfaringer med broncolor P-Soft utstyrt med en bikakeraster.
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-28: Det retningsbestemte lyset sørger for at den ru overflaten til materialet kommer godt frem.
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-29: Uansett om det er pregninger, strikkemønstre eller lærmønstre: de som vil fremheve produktets overflatestruktur, vil heller bruke harde, retningsbestemte lys.
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 9-30: For produktfotografering trenger man vanligvis "mye lys". Dette gjelder spesielt for små gjenstander når man jobber i makro-området. Så de som vil tjene penger på produktfotografering vil sørge for å kjøpe en blitsenhet med mye kraft (minimum 1.500 wattsekunder med 3 blitshoder).
(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Bilde 9-31: Å ta bilder av designerbriller er morsomt; men det er viktig å være oppmerksom på hvilke lysformere som kan brukes best. Og fra hvor. Jeg foretrekker å bruke smale softbokser, som avhengig av glassets krumning kan plasseres horisontalt, vertikalt eller skrått av meg. Siden det heller ikke er noen standardinnstillinger i produktfotografering, gjelder det også her: Prøv bare ut forskjellige muligheter!
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Forhåndsvisning
I neste (og siste) del av denne opplæringen vil vi fokusere på profesjonell lysføring utendørs.