Her er en oversikt over de forskjellige kapitlene:
Del 1 - Fotografering av "models"
Del 2 - Det fornuftige (!) utstyret
Del 3 - Å finne passende "models"
Del 4 - Lokasjonsøkning
Del 5 - Utvikling av bildeideer
Del 6 - Tips for bildekomposisjon
Del 7 - Stylingtips
Del 8 - Å belyse "models" dyktig
Del 9 - Effektivt samarbeid i teamet
Del 10 - Posingtips
Figur 10.1: Armer og ben (og knær og albuer) bør ikke peke direkte mot kameraet; da ser de små og stumpete ut (eller med knær og albuer: bulky og uskjønt). De bør heller aldri være helt rette; det ser stivt, ubøyelig og ufordelaktig ut. Det er bedre å alltid holde armene og beina (lett) bøyd. Slike tips hjelper modellene deres med å automatisk innta vakre og fotogene poseringer. Nikon D3S med 2,8/300mm Nikkor. 1/800 sekund, blender 4, ISO 500.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Når jeg forklarer for en modell at bildets effekt er betydelig større for nesten alle poseringer når en viss kroppsspenning bygges opp (fordi modellen da fremstår mye mer til stede), så forstår de det og kan implementere det i poseringen.
Eller når jeg forklarer for en modell at beinet som har mest vekt på seg, ser tykkere ut enn det andre beinet som ikke bærer vekt. Og at det derfor er bedre å holde det beinet som ikke bærer kroppsvekten nærme kameraet (i motsetning til det andre beinet som ser tykkere ut).
Modellene forstår slike forklaringer og vil fremover være opptatt av å posere på en måte som ser mest mulig fordelaktig ut.
Figur 10.2: Ofte er det de strakte poseringene med rett, strak rygg, som ser best ut. Nybegynnermodeller kan ikke vite dette, derfor hjelper slike tips fra fotografen modellen med å gjøre jobben bedre. Å være modell er mer krevende enn de fleste tror. Regelmessige korte pauser er derfor viktige, slik at modellen ikke blir sliten og også kan holde ut fotoshoots som varer hele dagen. Nikon D3 med 2,8/24-70mm Nikkor ved en brennvidde på 24mm. 1/125 sekund, blender 22, ISO 200.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.1 Gi rom
Noen ganger er det bedre å gi modellen stor frihet og la dem bare "gjøre det"! Fotografen vil da bare gripe inn med korrigeringer. Viktig i denne tilnærmingen er at modellen hele tiden beveger seg (helst til rask musikk) og stadig endrer poseringer flytende.
Den vanligste feilen som blir gjort fra modellens side i denne tilnærmingen, er at så snart en ny posering er inntatt, venter modellen på at fotografen skal trykke på kamerautløseren. Dette er imidlertid kontraproduktivt og vil ta bort elegansen fra bevegelsene og virke hakket. Derfor er det bedre å fortelle modellen å hele tiden bevege seg (til musikken) og at man selv bare av og til tar bilder.
Figur 10.3: Når man tar bilder på denne beskrevne måten, oppnår man at modellen virkelig bare inntar poseringer som ser naturlige (og ikke stive og pålagte) ut. Dere må imidlertid være klar over at på denne måten er korrigeringer fra fotografen kun mulig sporadisk og instruksjonene må komme raskt. Nikon D4 med 1,4/50mm Nikkor. 1/160 sekund, blender 7,1, ISO 100.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.2 Optisk forlenge bena
Jeg har allerede fotografert mange flotte modeller som for eksempel bare var 1,65m høye. Og likevel var de vakre, yndefulle og hadde en flott utstråling. For fotograferinger trenger ikke modellene alltid nøyaktig de gitte målene. Viktigere er fotogenitet, altså tilstedeværelsen på bildene.
Men modellene som er under 1,70m høye, vil alle gjerne virke høyere. Derfor er de vanligvis ganske begeistret for muligheten til visuelt å se høyere ut ved hjelp av et vidvinkelobjektiv.
Når man fotograferer en stående modell fra en lav posisjon, strekkes bena visuelt. Dette skjer på grunn av forvrengningen av vidvinkelbrennvidder. Forutsetningen er at fotografen holder kameraet vippet fra bunn til topp.
Siden ikke bare bena, men (fordi de er nærmest nederste kant av bildet) spesielt føttene (eller skoene) blir forvrengt, må fotografen passe på å ikke overdrive denne effekten.
Figur 10.4: Også på dette bildet lå jeg for modellen ved føttene. På grunn av den "diskrete" vidvinkelbrennvidden på "bare" 32mm er effekten av den optiske forlengelsen av bena tydelig, men ikke så forstyrrende at føttene ser overproporsjonalt store ut. Nikon D3 med 2,8/24-70mm Nikkor ved en brennvidde på 32mm. 1/160 sekund, blender 8, ISO 200.
(Foto © 2009: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.5: Effekten kan forsterkes ved å bruke et smalere bildeformat enn vanlig. Denne modellen var høyest 1,66m. Takket være vidvinkelen og lav perspektiv og utstyringsverktøy til bildebeskjæring ser den ut som om den er "enorm". Nikon D3S med 2,8/24-70mm Nikkor ved en brennvidde på 34mm. 1/160 sekund, blender 4, ISO 2500.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.3 Fotografering av mindre slanke modeller
Noen modeller er litt tykkere enn vanligvis. Jeg synes imidlertid ikke det er noe problem, for hvis proporsjonene stemmer, kan det se veldig bra ut!
Men de som ønsker å fotografere slike modeller som slankere enn de er, bør passe på at positurene alltid er meget strakte. Mange mannlige fotografer kjenner til effekten av å "fjerne ølbuken": Hvis man vil trekke inn magen, oppnås dette ikke bare ved å stramme magemusklene. I tillegg tas det også et dypt pust, noe som får brystkassen til å løfte seg, og en strekking av ryggraden, som fører til at det totale utseendet forlenges noen centimeter (og ser dermed slankere ut).
Et annet triks er å jobbe med klær som skjuler eventuelle problemområder. For eksempel kan kvinnelige modeller bruke en middels lang skjørt i stedet for hotpants (hvis modellen har problemer med lårene sine).
Den tidligere nevnte optiske forlengelsen av bena kan også gjøre underverker og få modellene til å se betydelig slankere ut.
Figur 10.6: Å posere så strakt som mulig lar også ikke så slanke modeller se attraktive ut. Nikon D3X med 2,8/14-24mm Nikkor med en brennvidde på 14mm. 1/250 sekund, blender 20, ISO 100.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.4 Fotografering av bryst og rumpe
I naken- og erotikk fotografering er hovedfokuset hos mange opptak på flott avbildning av brystene (hos kvinnelige modeller) og rumpa (både hos mannlige og kvinnelige modeller).
Rumpa ser mer attraktiv ut etter allment skjønnhetsideal dersom den fotograferes med en stram og rund form. Den må derfor stikkes ut, noe som er ganske anstrengende og forårsaker ryggsmerter.
Også for modeller som klager over en angivelig for stor rumpe, er det fotografisk mer fordelaktig å likevel stikke den ut og dermed gjøre den rund. Dette krever mot fra slike modeller; men alternativet ville være å trekke inn muskulaturen i rumpa, noe som gir ujevnheter og ser uformelig (og dermed uattraktivt) ut.
Så: Også en stor rumpe ser mer fordelaktig ut på bilder når den blir stukket ut! Dette gjelder både kvinnelige og mannlige modeller.
Figur 10.7: På dette bildet kan man tydelig se hvor mye ryggstrekking som er nødvendig for at baken skal se fin ut, stikkes ut og virke fast og fyldig. De fleste (nybegynner-) modeller gjør feilen med å bøye overkroppen fremover for å stikke ut baken. Men det ser bedre ut hvis overkroppen holdes rett opp. Dette er selvklart mye mer slitsomt, men motiverte modeller tar gjerne det i betraktning for vakrere bilder. Nikon D3S med 2,8/24-70mm Nikkor med en brennvidde på 36mm. 1/160 sekund, blender 4,5, ISO 2500.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.8: Selv når man ligger, kan baken stikkes ut som beskrevet ovenfor. Hvor anstrengende dette er, opplever man best ved å prøve det selv liggende. Da får man også bedre forståelse for modellenes innsats. Og man får vite hvorfor fotografer bør skynde seg ved slike opptak. Nikon D3X med 2,8/70-200mm Nikkor med en brennvidde på 145mm. 1/160 sekund, blender 22, ISO 100.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Mange modeller har problemer med størrelsen på brystene sine. Dette kan jeg ofte ikke forstå, for det handler ikke om størrelsen, men om formen. Også en relativt liten bryststørrelse ser veldig pen ut hvis formen er riktig og den ikke henger.
Også temmelig store bryster blir av eierne ofte ansett som for små, noe jeg heller ikke kan forstå i det hele tatt. Dette virker heller å være et psykologisk problem for mange kvinner. (Fra mannsdivisjonen vet jeg gjennom mange samtaler at store bryster, selv om de ufrivillig fanger oppmerksomheten; ikke foretrekkes av flertallet av menn. Dette gjelder spesielt for bryster med silikonimplantater).
Fotografisk ser brystene ofte mer fordelaktige ut om armene holdes høyt og dermed unngås hengende.
Figur 10.9: Når armene henger ned, ser heller ikke brystene til kvinnelige modeller alltid stramme ut. Da anbefales det å løfte armene høyt (for eksempel over hodet). Dette løfter brystene attraktivt. Nikon D3S med 2,8/105mm Mikro Nikkor. 1/80 sekund, blender 5,6, ISO 200.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.10: Når man ligger, ser selv pene store bryst ut til å være flate. Hvis du derfor fotograferer en modell som har komplekser på grunn av størrelsen på brystene, bør du ikke fotografere dem liggende. Eller få dem til å holde hendene eller et skjerf (eller undertøy) foran. Nikon D3S med 2,8/24-70mm Nikkor med en brennvidde på 55mm. 1/125 sekund, blender 5, ISO 200.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.11: Selv om jeg personlig ikke liker silikonbryster i det hele tatt - i liggestilling har de (fotografisk sett) fordeler i forhold til naturlige bryster: De kollapser ikke innover.
(Imidlertid kan "kjenneren" umiddelbart se at det ikke kan være naturlige bryster ...). Nikon D3S med 2,8/105mm Mikro Nikkor. 1/160 sekund, blender 4, ISO 250.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.5 Kule og originale poseringer
For modellposeringer gjelder: Det som sannsynligvis ser ganske dumt ut i virkeligheten, ser ofte ganske "kul", "avslappet" og uttrykksfullt ut på bilder!
På den måten er det med modellering som med teater: Det er de store bevegelsene, de overdrevne poseringene som teller. Derfor bør du gi modellen din rådet - hvis det passer til bildet - å handle så overdrevet som mulig. (Det samme gjelder delvis også for ansiktsuttrykk). Da vil bildene dine se profesjonelle og moderne ut.
Hvis det blir fotografert foran en enkel (studio-) bakgrunn nesten uten rekvisitter, bør dette rådet tas enda mer hensyn til, for da står modellen i sentrum og ingenting distraherer.
Figur 10.12: Noen modeller, som Agnes her, har modellering virkelig i blodet. De har en følelse av hvilke kroppsholdninger som er effektfulle og fotogene. Som fotograf trenger du, hvis noen, bare å korrigere små ting. Men hvis Agnes hadde stått slik i køen på bakeriet, ville jeg antakeligvis ikke ha snakket med henne, men engstelig gått en stor omvei rundt henne... ;-)
(Foto © 2006: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.13: Jo mer teatralsk, desto bedre! Modellposeringer kan gjerne være originale og overdrevne. På bildene ser det mer effektfullt ut (og dermed vanligvis bedre) enn "normale" kroppsposisjoner. Nikon D3X med 2,8/24-70mm Nikkor med bruk av brennvidde 24mm. 1/80 sekund, blender 22, ISO 100.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.14: Selv fullstendig overdrevne poseringer er egnet for bilder. Enhver kan være kjedelig; så ikke begrens deg selv! Jeg sier alltid til modellene mine: Jo mer sprøtt - jo bedre! Og slike fotosesjoner er også mer morsomme enn vanlige, som du allerede har gjort 1000 ganger. Nikon D3 med 2,8/24-70mm Nikkor med bruk av brennvidde 26mm. 1/125 sekund, blender 4,5, ISO 200.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.6 Flere modeller samtidig foran kameraet
Jo flere modeller som står (samtidig) foran kameraet, desto vanskeligere blir det for fotografen å dirigere alle i henhold til bildets idé. Og enda vanskeligere å instruere modellene til å innta de perfekte posene (eller å korrigere de inntatte posene i henhold til fotografens visjoner). Det blir overproporsjonalt vanskeligere med hvert ekstra tillegg av modeller.
Figur 10.15: Når to eller flere modeller blir avbildet sammen på bildene, blir det vanskeligere for oss fotografer å gi instruksjoner. Det er viktig da å dirigere modellene raskt, høyt, tydelig og spesielt presist. Da vil de høre konsentrert etter og være til stede, noe som er viktig spesielt for bilder av flere personer.
(Foto © 2008: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.16: Det er enklere når en av modellene står i forgrunnen og den andre er i bakgrunnen som dekorasjon (pynt). Hvis den bakre personen også blir litt uskarp, vil blikkene til betrakterne rettes mot den fremste modellen, hvor posen imidlertid bør være riktig. Nikon D3X med 2,8/105mm Nikkor. 1/250 sekund, blender 3,5, ISO 100.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.17: Jo flere modeller som blir fotografert samtidig, desto vanskeligere er det å gi dem individuelle regiinstruksjoner. Også kroppsholdningene kan ikke korrigeres individuelt uten at noe endrer seg hos de andre modellene. Å stå stille er rett og slett ikke naturlig for oss mennesker; det gjelder ikke bare for barn. Det er enklere da å la modellene ha frihet eller for eksempel å gi dem alle en enkel bildeidé som deretter blir gjennomført sammen. Bildet er en spontanopptak fra en av Ibiza-workshopene mine som finner sted årlig i mai.
(Foto © 2008: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Etterord
Man lærer å fotografere bare ved å fotografere. Du har nå fått noen tips fra meg i denne tutorialsrekken som sikkert vil være til hjelp for vellykket modellfotografering. Men nå gjelder det å sette denne "lærdommen" ut i praksis, slik at den både blir værende i hodet ditt og det faktisk blir laget flotte, utrolige modellbilder. Til slutt kan man bare fotografere når man har flotte bilder å vise frem; teorien alene gjør ingen til mester.
Når du tar bilder i fremtiden, ta deg alltid tid til å se på resultatene på skjermen i ro. Vurder hva du gjorde galt. Og bli irritert over de altfor dumme feilene. Men selv disse vil hjelpe deg videre, for du vil til slutt lære av dem! (Jo dummere feilen, desto større sjansen for at du aldri kommer til å gjøre den igjen!)
Gi deg selv et klapp på skulderen mentalt når du får et spesielt vakkert bilde! Det er også en del av å utvikle seg videre. Å irritere seg over feilene sine; men også å være stolt av læringsprosessen sin.
Jeg ønsker deg alltid "Godt lys" og flotte, engasjerte modeller!
Jens Brüggemann
