Finne passende modeller
Foto 3.1: Mange fotografer kjenner til ekstraordinære steder, har omfattende utstyr og ideer til flotte bilder - men det som mangler, er modellene som sammen med fotografen realiserer bildets ideer. Denne delen skal hjelpe deg med å lettere finne passende modeller. Nikon D3X med 2,8/14-24mm Nikkor. 1/200 sekund, blender 22, ISO 100.
(Bilde © Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Fotografer partneren din
Å fotografere livspartneren (eller, etter enkeltes syn: livsfasenpartneren), er først og fremst det mest opplagte. Denne personen står (i det minste tidsmessig) i stor grad til disposisjon for fotografen. Imidlertid er det også noen alvorlige ulemper som får fotografering av partneren til å se annerledes ut.
• Når man fotografere sin partner, mangler den nødvendige avstanden. Den meget intime forbindelsen er ikke bra for et profesjonelt samarbeid som modell og fotograf. Spesielt ikke når det gjelder naken- eller erotiske bilder.
• Hvis bildene ikke lykkes, kan dette føre til belastning i det mellommenneskelige forholdet. Å skylde på hverandre kan utgjøre et problem; samt være utsatt for skuffelse når fotografen for eksempel kommer hjem med bilder av andre modeller som kanskje er bedre vellykket. "Du har ikke gjort nok innsats" kunne være anklagen fra modellens synspunkt; eller "Du ser bare sånn ut" fotografens kontrast. Ingen av delene er en god basis for et harmonisk samarbeid… Det er enklere hvis modellen og fotografen bare kan gå hver til sitt ved ikke å lykkes.
• Små misforståelser, som kan oppstå under ethvert fotoshoot, kan forsterkes til en "statsaffære". Overfor sin partner vil man lettere bli utålmodig; spesielt når det gjelder å beskrive poseringer, kan dette raskt føre til "huskrangel".
• Det blir spesielt vanskelig hvis livspartneren deler den fotografiske entusiasmen bare begrenset; og det er heller ikke for alle å posere foran kameraet. Og for det tredje skjer det igjen og igjen at bilder blir tatt kun for å gjøre en tjeneste for partneren - noe som ofte oppleves som tvunget (fordi det ofte er det).
• Det planlagte bruken av bildene kan også senere føre til uenigheter. Spesielt når ingenting konkret ble avtalt på forhånd, og bildene deretter, for eksempel fordi de var spesielt vellykket, blir publisert av fotografen - noe som kanskje ikke alltid passer modellen, spesielt ved erotiske fotos.
• Så snart jeg tar kameraet i hånden, er jeg "sjefen". Jeg er vant til å dirigere modellene mine med en (hyggelig) kommandotone. Men selv om jeg er hyggelig - det er og forblir en kommandotone. Og det kan føre til uoverensstemmelser når en av partnerne plutselig leder og tenker mindre partnerskaplig under fotograferingen enn vanlig i forholdet (hvor begge partnere har like rettigheter). Det er i beste fall uvant når partneren (med kameraet i hånden) plutselig blir "bestemmeren". Men hvis det oppleves som ubehagelig, kan fotoshooten bli en plage (noe som garantert vil vises i resultatene!)
Det er sannsynligvis flere grunner til hvorfor det ikke er fornuftig å fotografere din egen kone eller kjæreste. Her ble bare de viktigste nevnt.
Foto 3.2: Min daværende kjæreste (og nåværende kone) ble fotografert ofte i begynnelsen av karrieren min. Imidlertid var jeg vanligvis for utålmodig, og fotoshootene endte til og med noen ganger i krangler, så vi var enige om at jeg heller burde fotografere fremmede modeller.
(Bilde © Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
I venne- og bekjentskapskretsen
Enhver person har (mer eller mindre mange) sosiale kontakter, et miljø. Både profesjonelt og privat.
Det er etter min mening mindre lurt å spørre potensielle modeller i en profesjonell sammenheng. Det avhenger av den spesifikke saken. Men både avslaget fra modellen og senere uenigheter ved vellykket gjennomføring av fotoshooten (for eksempel angående bruken av bildene) kan føre til belastning i fremtidig profesjonelt samarbeid. I det minste når det gjelder erotiske fotos, bør dere derfor heller unnlate å spørre den attraktive sjefsekretæren om hun vil stå foran kameraet deres.
Annerledes er det hvis (den fotografiske) ferdigheten deres har blitt kjent i firmaet, og dere blir spurt av en av de ansatte. Da er det selvfølgelig helt greit å ta bildene. Men avklar grundig (og helst skriftlig) på forhånd om og hvordan (og hvor) de resulterende bildene kan publiseres av dere.
I det private vennemiljøet er det imidlertid ingen problem å spørre om noen av vennene deres vil la seg fotografere! Men også her, avklar på forhånd om og hvordan bildene kan brukes!
Hvis den potensielle modellen imidlertid er kjæresten til din beste venn, bør dere avstå fra (naken- eller erotiske) opptak hvis dere vet at nevnte venn er veldig sjalu! Til syvende og sist er et godt vennskap mer verdifullt enn gode bilder; spesielt siden dere vil ha nok anledning til å finne og fotografere modeller!
Foto 3.3: Gerriet er mannen til en av mine første modeller. Siden kontakten aldri har brutt sammen, ba kona hans meg en dag om å ha en prøveshoot med ham, for å se om han var egnet som modell. Jeg sier: ja! Uansett! Nikon D3X med 1,4/85mm Nikkor. 1/125 sekund, blender 5,6, ISO 100.
(Bilde © Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 3.4: Rett barnemodeller kan man rekruttere godt blant venner og bekjente. Det hjelper veldig hvis fotografen kjenner mamma eller pappa godt. Nikon D4 med 1,4/85mm Nikkor. 1/100 sekund, blender 2,5, ISO 640.
(Bilde © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Hvis dere er medlem av danse- eller idrettsforeningen, bør dere se dere om etter modeller der, fordi idrettsutøvere har en veldig god kroppsbevissthet og vanligvis liker å bli fotografert (fordi de er stolte av hvordan de har formet kroppen gjennom nesten daglig trening). Spesielt for naken- og erotikkbilder er idrettsutøvere på grunn av deres velformede kropper ofte veldig egnet.
Figur 3.5: De fleste idrettsutøvere har ikke bare trente kropper og en over gjennomsnittlig kroppsbeherskelse, men også et ganske avslappet og naturlig forhold til sin egen nakenhet. Ideell for å av og til stå foran kameraet som aktmodell. Nikon D3X med 2,8/105mm Makro Nikkor. 1/125 sekund, blender 7,1, ISO 100.
(Bilde © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
På gata, mens du handler, osv.
De beste modellene har jeg i fortiden funnet selv på gata. Mens du handler, på vei fra A til B, mens du fyller bensin eller for eksempel også på arrangementer.
Tilstått, det er ikke alles sak å snakke til en fremmed person offentlig. Men hvorfor egentlig ikke? Er det noe skummelt å spørre noen om de vil jobbe som modell? Det synes ikke jeg!
Selv om jeg leter etter modeller for aktbilder, har jeg ikke problem med å si det akkurat så.
Merknad: Det er nok fotografer som gjerne tar aktbilder, men som innerst inne mener at å være modell er noe forkastelig. Med denne holdningen vil de imidlertid aldri ta ekstraordinært gode bilder og vil også ha vanskeligheter med å finne nye modeller. Som fotograf må man ikke anse noe som "skummelt" – ellers er man feil person for det emnet!
Figur 3.6: Jeg leter ikke målrettet etter potensielle modeller. Men hvis jeg er ute og ser en egnet person, for eksempel mens jeg handler, så snakker jeg også til dem. Sandra for eksempel "oppdaget" jeg hos Kaufhof i parfymeavdelingen. Jeg ga henne umiddelbart visittkortet mitt, og etter omtrent 3 uker kontaktet hun meg. Vår testfotografering varte bare i 15 minutter. Jeg skjønte umiddelbart at Sandra, for øvrig helt uten tidligere kameraerfaring, er veldig fotogen. Nikon D4 med 2,8/70-200mm Nikkor. 1/100 sekund, blender 3,2, ISO 100.
(Bilde © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Jeg blir ofte spurt hvordan jeg går frem når jeg snakker til potensielle modeller på gata. Vel, jeg har ingen bestemt, forhåndsbestemt "metode". Jeg er veldig spontan, og hvis jeg ser noen som jeg synes er egnet for fotoshoots, snakker jeg enkelt og greit til personen. Jeg presenterer meg kort med navn og yrke, sier at jeg for tiden søker nye modeller til forskjellige prosjekter, og overrekker deretter visittkortet mitt. På dette står (veldig viktig!) navnet mitt, adresse, telefon- og mobilnummer og nettsiden min www.jensbrueggemann.de. På sistnevnte kan de interesserte uforpliktende undersøke om meg og se på arbeidene mine.
Nå vil noen av dere tenke "Ja, det er lett å få nye modeller når du er profesjonell fotograf med mange referanser. Men hva gjør jeg som nybegynner som er helt i startgropen av modellfotografi?"
Flere punkter taler imot denne oppfatningen:
• For det første begynte jeg også som (amatør-) hobbyfotograf. Allerede da rekrutterte jeg nesten alle modellene mine på gata. Så å "overtale" modellene fungerer også når man bare har få bilder å vise frem – så lenge de liker bildene!
• For det andre er jeg til og med overbevist om at det som amatør fotograf noen ganger kan være enklere å få nye modeller, fordi som profesjonell fotograf må jeg insistere på at hver modell undertegner en kontrakt og at jeg kan bruke bildene ubegrenset til kommersielle formål. Amatørfotografer legger ofte ikke stor vekt på å kunne bruke bildene kommersielt eller har ingen intensjon om å publisere de tatt bildene. Dette punktet er spesielt relevant for akt- og erotikkfotografering, fordi mange mennesker kan la seg fotografere lite eller ikke i det hele tatt kledd – bare at publiseringen av resultatene ikke er akseptabelt. Men jeg som yrkesfotograf må insistere på at jeg kan bruke bildene, ellers kan jeg ikke gjøre noe med dem. Og det er nettopp derfor noen av de modellene jeg har spurt, likevel trekker seg.
Merknad: "Treffprosenten" (altså prosentandelen av de jeg har snakket til som modeller, som faktisk kommer til fotoshoot) er ganske høy! Jeg kan ikke gi eksakte tall, fordi noen interesserte melder seg etter flere år (jeg har hatt modeller som har kontaktet meg først etter 10 år for fotoshoot!). Jeg antar imidlertid at mer enn 50% av de potensielle modellene jeg har snakket med faktisk kommer til fotoshoot med meg på et eller annet tidspunkt.
Figur 3.7: Det krever naturligvis en viss grad av mot å snakke til fremmede, spesielt attraktive unge kvinner, men så ille som mange fotografer tror det er egentlig ikke. Tross alt gir vi en kompliment til personen som blir adressert. Indirekte formulert sier vi egentlig ingenting annet enn: "Du ser flott ut, og derfor vil jeg gjerne fotografere deg." Og selv Rebecca oppfattet det som et kompliment da jeg snakket til henne ved et rødt lys og ga henne visittkortet mitt. Hun har vært med som workshopmodell på fotoreiser til Ibiza og Andalucía flere ganger. Nikon D3X med 2,8/105mm Makro Nikkor. 1/200 sekund, blender 10, ISO 100.
(Bilde © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Modellforum på internett
Det finnes flere modellforum og -communities på internett. www.model-kartei.de, www.fotocommunity.de, www.one4model.de og www.stylished.de er de mest kjente i Tyskland.
Der er det mange ulike modeller. Profesjonelle så vel som nybegynnere, pålitelige så vel som de som har registrert seg en gang og fortsatt "lever" som "kortligemerker". Mange av dem (de "bedre"?) gjør nå bare "betalte fotoshoots" (så de tjener delvis til livets opphold som modeller), noen gjør også "TFP-fotoshoots" (TFP = tid for bilder; modellene investerer tid og vil ha bilder til gjengjeld).
Den som tør å kontakte modeller mer anonymt på internett, er godt ivaretatt her.
Personlig foretrekker jeg fortsatt å ta kontakt med personer "live" på gaten; der er treffsikkerheten høyere og denne metoden er etter min mening mindre tidskrevende. Dessuten har jeg på den måten kunnet se personene jeg snakket med personlig. På internettfora ser man jo bare (ofte påkostede) bilder samt en mer eller mindre meningsfull egenpresentasjon.
Figur 3.8: Christina kontaktet meg gjennom siden www.model-kartei.de (også kalt "MK" i fototerminologien). Dette bildet er resultatet av vår test-fotoshoot. Etterpå booket jeg henne umiddelbart som modell for min workshop i Andalucía. Nikon D4 med 2,8/70-200mm Nikkor med en brennvidde på 165 mm. 1/125 sekund, blender 4,5, ISO 100. Som hovedlys foran brukte jeg Para330 paraplyen med sentrert fokusering, siden lyset da virker svært plastisk og gir tydelige skygger.
(Foto © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
På workshops
En god metode for å bli kjent med nye modeller (og også teste fotogenitet, evne til variasjon og motivasjon) er å delta på fotoworkshops. Her kan man fotografere modeller for relativt lite penger og samtidig lære noe!
Figur 3.9: Elida er ikke bare vakker, men også en veldig talentfull modell. Hun ser ut til å ha en naturlig følelse for effektive poseringer. I tillegg er hun alltid pålitelig og punktlig, derfor har jeg brukt henne flere ganger både på reklamefotograferinger og workshops. Nikon D4 med 2,8/70-200mm Nikkor. 1/250 sekund, blender 16, ISO 200.
(Foto © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
"Under en fotoworkshop har deltakerne god mulighet til å ikke bare lære å kjenne nye modeller, men også til å se hvordan samarbeidet med modellen fungerer. Utmerkede resultater fra en fotosession oppnås spesielt når "kjemien" mellom fotografen og modellen "stemmer". Og for å bedømme om et fremtidig fotografisk samarbeid vil være vellykket, er fotoworkshops også godt egnet!
Vær oppmerksom på at dere bare kan bedømme om en av workshopmodellene egner seg for videre prosjekter hvis dere har muligheten til å fotografere alene med modellen under workshopen. Under såkalte "fototilstanden", når en hel gruppe fotografer fotograferer modellen samtidig, er det alltid en eller to litt mer erfarne deltakere som tar ledelsen og instruerer de andre fotografene om hvordan modellen skal posere. Den enkelte fotograf lærer ingenting under slike workshoper, for avgjørende er jo den effektive samarbeidet med modellen, og den lærer man bare ved å tvinge seg selv til å overvinne sin sjenanse og gi tydelige regiinstruksjoner."
Fra "Akt- og erotikk-fotografering", Jens Brüggemann, mitp-Forlag, 2013, 17,95 Euro, ISBN 978-3-8266-9482-0
Figur 3.10: Workshops er en god metode for å bli kjent med nye modeller. Som fotograf ser man raskt gjennom egne bilder om modellen egner seg også for andre planlagte fotoshoots. Spesielt under mine en-ukes utenlands-workshops (her et snapshot fra Ibiza-workshoppen i 2013), kan deltakerne og modellene i ro finne ut om et samarbeid også ville fungere på lang sikt. Å bli bedre kjent gjennom flere felles fotoshooter vil definitivt føre til en kvalitetsøkning i bilderesultatene.
Gjennom modellsharing
Modellsharing er det å dele modellhonoraret (og eventuelle andre kostnader som studioleie for leid studio eller lokalleie for andre lokaler) på flere fotografer.
I mine øyne er det alltid litt av "gjerrighet" knyttet til modellsharing, for når fotografer deler en modell betyr det at de - for å spare penger - må gjøre kompromisser i samarbeidet, som nødvendigvis vil være mindre intensivt enn ved en enkel fotoshoot (hvor forholdet fotograf til modell er 1:1).
Modellsharing er imidlertid egnet for et første møte og for å se hvor godt den aktuelle modellen gjør seg foran kameraet.
Gjennom ord-til-munnen-reklame
Ord-til-munnen-reklame er den beste metoden for fotografer å få nye modeller. Imidlertid er ord-til-munnen-reklame ikke kontrollerbar, fordi fotografen selv ikke kan drive den aktivt. Det er ikke opp til ham når modellene selv tar kontakt med ham. Ord-til-munnen-reklame er derfor ikke egnet for å caste modeller til en bestemt fotoshoot.
Fotografen kan bare levere godt arbeid og håpe at hans fornøyde kunder (og modellene) er så begeistret for jobben hans at de anbefaler ham videre.
Figur 3.11: Tiana kom til meg gjennom "word of mouth". Jeg hadde tidligere fotografert en venninne av henne, og resultatene ble godt mottatt både av modellen og venninnene hennes. Derfor våget til slutt Tiana seg og søkte på meg som modell.
(Foto © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Merk: I neste del av denne opplæringsserien skal vi se på å finne ekstraordinære, effektive eller i det minste passende steder for modellfotograferingen. Det er viktig at stedet passer til bildet. Noen ganger har imidlertid stedet så stor innvirkning på bildet at bildet (iallfall delvis) avhenger av valget av sted. Tenk for eksempel på en vestlandsby-kulisse: Hvis det skal fotograferes der, vil fotografen helt sikkert ikke velge temaene "Inlineskater", "Burgfräulein", "Cars & Girls" or "HipHop" ...
