Deler 1: Innledning
Deler 2: Riktig utstyr
Deler 3: Den muntre fotoshootingen
Deler 4: Fra babybukken til tenåringen
Foto av babybukken
Tidspunktsspørsmål
I naturen
I studio
Nyfødte
Ved fødselen
De første dagene
Babyer
Småbarn
Barnehagealderen
Skolebarn
Ungdommer og tyveåringer
Deler 5: Innendørsfotografering
Deler 6: Utendørsfotografering
Deler 7: Familieliv
Deler 8: Tips og triks (I)
Deler 9: Tips og triks (II)
Deler 10: Arkivering, redigering og presentasjon av barnebilder
Tekst: Jens Brüggemann
Bilder tatt av: Jens Brüggemann (147), Leonie Ebbert (44), Elli Bezensek (61), Radmila Kerl (26), Ramona Prosch (5), Kay Johannsen (4)
Skisser: Jens Brüggemann (27)
Deler 4: Fra babybukken til tenåringen
All læring, all overvinning av de mange hindringene menneskene står overfor fra fosterstadiet til voksenlivet, har kun ett formål: å ikke trenge foreldrene lenger, å bli uavhengig. Var vi foreldre ikke så stolte, måtte vi, med tanke på de fremskrittene barna våre gjør, gråte hele tiden...
(Bilde: Elli Bezensek)
Bilde av babybukken - Fotografering av gravide
Selv om avkommene ikke er "på jorden" ennå, gjør deres snarlige ankomst seg allerede tydelig bemerket i de siste ukene av svangerskapet, f.eks. gjennom vendinger og spark mot mors liv. Noen ganger kan man også høre fosterets stille hikke, og påtagelig er bukens bukning hos den vordende moren i de siste ukene før fødselen (fra 7. måned, altså fra uke 25-28, er "kulen" tydelig vakkert synlig). (Foto: Elli Bezensek)
Alt dette er grunn god nok for de spente foreldrene til å se frem mot den beregnede fødselsdatoen, og til forventningene hører ikke sjelden også ønsket om dokumentasjon av utseendet på babybukken rett før fødselen. En kvinne legger raskt på seg 10-15 kilo under svangerskapet, noen også opptil 25 kilo til slutt, ...
(Bilde: Elli Bezensek)
... noe som gjør seg merkbart ved at bukens "kule" blir stram. Fotografens oppgave er nå å la denne formen komme til sin rett på en "majestetisk vakker" måte, ...
(Bilde: Jens Brüggemann)
... samtidig som de ikke ønskede økte områdene på lår og rumpe hos den gravide skjules. Dette oppnås enten ved smart lyssetting eller ved å dekke til med skjørt, kjole eller tørklær.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Tidspunktsspørsmål
Hva er nå det optimale tidspunktet for graviditetsbilder? Mange kvinner insisterer på å vente til siste øyeblikk, altså rett før den beregnede fødselsdatoen, med bildene, slik at magen ser ordentlig prangende og rund ut på bildene. Ulempen med dette er at mange gravide i den tiende måneden, altså i de siste dagene og ukene, plutselig ikke lenger føler seg "vel" i sin egen hud, for alt blir vanskeligere, hver bevegelse blir tung; gleden og stoltheten over å være gravid viker for lengselen etter snarlig fødsel... (Foto: Jens Brüggemann)
... (antagelig også for å endelig få en "normal" mage med færre begrensninger i hverdagen). I tillegg kommer faren for for tidlig fødsel, i dag ikke uvanlig. Også min sønn kom 5 uker for tidlig til verden, han var rett og slett "klar". Heldigvis hadde vi allerede tatt bildene av babybukken på dette tidspunktet! Vent derfor ikke til siste øyeblikk, planlegg heller fotoshootingen mot slutten av niende måned (9. måned = 33. - 36. uke), altså ca 6-4 uker før den beregnede fødselsdatoen.
(Skisse: Jens Brüggemann)
I naturen
Gravidebilder tas vanligvis i et fotostudio, men hvis den vordende moren fortsatt er "fit" og føler seg vel, er det ingenting i veien for å ta bildene av babykulen i den frie "urørte" naturen, forutsatt at det ikke er for kaldt ute (og ikke for varmt om sommeren).
(Foto: Elli Bezensek)
Selv om utendørsfotografering kan være litt mer krevende for den vordende moren, er resultatet helt annerledes enn med studioopptak: Romantikken og tilknytningen til naturen kommer tydelig frem i bilder tatt på en eng, ved havet eller i skogen.
Pass imidlertid på forstyrrende elementer i bakgrunnen som fjerne landeveier med lastebiler, telegrafmaster, osv., da disse ville delvis ødelegge bildets romantiske karakter!
(Foto: Elli Bezensek)
I studio
Ved opptak i (hjemme-)studio bør du passe på at den gravide føler seg komfortabel, for livet hennes er allerede ganske tungt på dette tidspunktet (prøv å forestille deg å måtte bære en full stor ølkasse foran deg konstant!)
Romtemperaturer mellom 21 og 25 grader Celsius (avhengig av om bildene, som ofte, vil bli tatt i stor grad nakne) er ideelle.
Hvis du justerer eller bygger om belysningen, er det best å tilby den vordende moren en stol, noe hun helt sikkert vil være takknemlig for. Drikke bør også være tilgjengelig, slik at modellen kommer seg gjennom (anstrengende) fotografering godt.
Vær forberedt på mange korte pauser under fotoshootingen, fordi fosteret vanligvis presser ubehagelig på blæren hos gravide, noe som fører til at den vordende moren føler behov for å gå på toalettet hvert par minutter.
Vanligvis vil den vordende moren ha dokumentert den vakre runde formen på babykulen (hele hennes stolthet!), noe som spesielt oppnås godt ved å sette inn en eller to lyskanter.
Siden brystene også sveller i de siste ukene før fødselen av barnet, ønsker mange gravide at bildene som skal tas, viser ikke bare babykulen, men også brystene som har blitt større og fastere.
(Foto: Elli Bezensek)
Kort sagt: De første erotiske bildene mange kvinner tar i livet sitt, blir tatt i forbindelse med svangerskapet, selv om begrepet "erotikk" i denne sammenhengen er ment å være ganske reservert, for denne typen bilder har hovedsakelig oppgaven å være "bare vakre"!
(Foto: Jens Brüggemann)
Å plassere lyskanter til venstre og høyre for modellen oppnås best ved å bruke striplites eller svært smale softboxer.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Bare visningen av omrissene til den vordende moren (foran svart bakgrunn) fører automatisk til "Low-Key"-bilder. Disse bildene bør tendensielt være litt underbelyst, siden enkelte områder, belyst av motlyset, ellers kunne "blakke ut".
(Foto: Jens Brüggemann)
Hos noen gravide er "Linea Nigra" spesielt tydelig i de siste ukene før fødselen, men dette oppleves ikke som "pent" av alle vordende mødre.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Det beste er å avklare under fotoshootingen om modellen ønsker en liten "skjønnhetsoperasjon" med Photoshop i den forbindelse, ...
(Foto: Jens Brüggemann)
... for til slutt skal bildene være et vakkert og varig minne om den krevende, men vakre tiden med forventning til babyen!
(Skisse: Jens Brüggemann)
Av og til ønsker også den vordende faren å være med på bildet, og hva er vel mer naturlig enn at han stryker, kjærtegner, kysser eller bare beskytter magen til sin kjære med det ufødte barnet inni!?
(Foto: Elli Bezensek)
Populært er også bilder som dokumenterer forventningen til den snart ventede tilveksten. Ofte er det de små skoene eller det første kosedyret som det får i gave ved fødselen, til (ennå ikke i verden ankomne) avkommet, som fungerer som rekvisit og dermed bygger bro mellom verden i livmoren og de første dagene etter fødselen, der skoene imidlertid bare har oppgaven å holde de små føttene til den nyfødte varme og ikke tjener til å ta de første skrittene, som kommer mye senere ...
(Foto: Elli Bezensek)
Nyfødte
Fødselen er menneskets mest grunnleggende opplevelse:
(Foto: Jens Brüggemann)
For moren har endelig øyeblikket hun har lengtet etter kommet, det hun har spent ventet på hele tiden (mellom kontrolltimene, fødselsforberedelseskurs og fødselssmerter). Angsten for fødselsprosessen blander seg med den gledelige forventningen til å kunne undersøke avkommet nysgjerrig, holde ham i armene, ta vare på babyen. Fødselen av det første barnet er noe unikt, nytt!
Men ikke bare glede over avkommet, også negative følelser som frykt for fremtiden, resignasjon og depresjon blander seg sammen med fysisk utmattelse til en motstridende emosjons-cocktail (barselsdepresjoner er ikke uvanlig!)
For faren endrer ALT seg med fødselen av det første barnet! Mens forberedelsene før fødselen var preget av mange organisatoriske og praktiske aktiviteter (fra innkjøp og oppsett av vugge, stellebord og ekstra skap til sikring av leiligheten ved å installere barnesikre stikkontakter, montere røykvarslere, skjule strømkabler, fjerne ømfintlige vaser osv., som babyen kunne velte, montere skap- og dørstopper, fjerne alle fyrstikker, lightere og plastposer utenfor barnets rekkevidde, skaffe brannfilt og brannslukningsapparat, montere sikkerhetsgitter i trappen, feste hyller til veggen, kaste giftige potteplanter osv., til å opprette et pent lager av bleier og søppelsekker), blir ens nærvær tydelig først etter fødselen, når den lille marken på stellebordet på sykehuset får sin første omsorg (fortsatt av jordmor og lege) …
Plutselig var jeg FAR, jeg hadde ansvar, jeg ble sårbar. Med et slag var jeg en annen person, og det viktigste i verden var ikke lenger Schalke-seier mot Bayern eller å akselerere fra 0 til 100 på 7,8 sekunder, men den vellykkede "buurpingen" til min arvtaker … Det er forferdelig! Forferdelig! Vakkert!
For babyen er fødselsprosessen en brutal presseprosess og dra-prosess fra tryggheten i fostersekken i mors liv inn i en høylytt, kald, skarp verden full av uvante sanseinntrykk.
Fra et øyeblikk til et annet må den lære å puste, den må takle det mangfoldige støyen (i mors liv var alle lyder alltid dempet!), må tåle det skarpe lyset (i mors liv var det alltid mørkt!), den nyfødte må lære å suge på brystet (til nå har fosteret fått alt den trengte gjennom navlestrengen) og må, hvis noe er galt, kunne kommunisere (fordi alt ble "automatisk" regulert tidligere).
(Foto: Elli Bezensek)
Hvilken utfordring den lille nye jordboeren må stå overfor uten å bli spurt!
Ved fødselen
Med alle de forferdelige sanseinntrykkene under fødselen bør man som fotograf ikke legge til flere "skremmende" nye opplevelser for nyfødte; kort sagt, man bør avstå fra å bruke blits! Dette kreves også av nesten alle foreldreveiledere, i det minste for de første dagene eller de første ukene.
Faren for netthinneskade rettferdiggjør tiltaket i aller høyeste grad! Og selv etterpå bør man unngå å blitse direkte i øynene, men heller bruke blitz'n indirekte, for eksempel over et hvitt teppe (eller hvit vegg eller reflektorer).
Det er fornuftig med manuell innstilling av kameraet på så lang lukkertid som mulig (avhengig av modell og linse brukt, mellom 1/30 sek. til 1/250 sek.) og en så åpen blender som mulig. Fordelen ligger selvfølgelig hos de som har lyssterke linser (så bruk heller faste brennvidder om nødvendig!)
Dette gjør det også mulig å ta bilder med tilgjengelig lys, som vanligvis dominerer i fødestuer (dempet lys).
Uttalelser om hvitbalansen kan ikke gis på dette tidspunktet, da forholdene i fødselssalene er så forskjellige. I tvilstilfelle ville til og med jeg velge automatikken. Bildet viser en baby rett etter fødselen under en varmelampe.
(Foto: Jens Brüggemann)
De første dagene
De første dagene er alt først ukjent og annerledes; hektisk handle løser seg opp med øyeblikk av dypeste ro (når man holder sin spede i armene).
(Foto: Elli Bezensek)
Dette målt true mirakel blir virkelig åpenbart i disse dager, når plutselig en nyfødt tilhører den nærmeste familiekretsen.
Selvfølgelig ønsker også besteforeldrene å raskt få se den "nye" eller den "nye" og holde dem tett inntil seg, så det er viktig å alltid ha et kamera lett tilgjengelig på sykehuset for å dokumentere besteforeldrenes første kontakt med barnebarnet.
Som allerede nevnt på fødestuen, er det viktig i de første dagene å unngå å bruke blits. Hvis du tar bilder med et kompaktkamera med innebygd blits, bør du forsikre deg om at den er slått av manuelt før du tar bilder. Her kommer fordelene med en så lyssterk optikk som mulig igjen til syne.
(Foto: Jens Brüggemann)
I løpet av de første dagene tilbringer spedbarnet mesteparten av tiden med å sove, noe som ser veldig søtt og fredelig ut. Typisk for de minste er at de klemmer knyttnevene sine mens de sover i de første dagene og ukene etter fødselen.
(Foto: Elli Bezensek)
Siden foreldre vanligvis aldri ville fotografere barna sine mens de gråter (fordi da trenger de hjelp, det er ikke riktig å se på og heller ikke ta bilder!), er det derfor nesten bare bilder fra den første tiden der babyen sees fredfullt sovende i alle posisjoner: i sengen, på armen, i barnevognen, på stellebordet, på morens bryst, …
(Foto: Jens Brüggemann)
Mye av hormonell årsak får mange nyfødte akne de første dagene etter fødselen, små talgprikker. Disse vises hovedsakelig på nesen, pannen og kinnene. Dette er helt naturlig og ikke noe å bekymre seg for, men hvis det plager foreldrene veldig (spesielt når bilder skal sendes til den kritiske familien), er det alltids muligheten til å gjøre de første skjønnhetsretusjeringene i Photoshop …
(Foto: Elli Bezensek)
Babyer
(0 - 1 år)
Spedbarn i alderen halvannen til tre måneder utvikler allerede en imponerende rekke ferdigheter, for eksempel fokuserer de allerede på (helst fargerikt) leketøy, reagerer på lyder, koser seg med glede, kan holde fast i en gjenstand du legger i hånden deres (men ikke griper etter den ennå), de beveger også mye på armer og ben i våken tilstand og kan til og med løfte hodet og skuldrene fra gulvet når de blir lagt på magen. (Foto: Elli Bezensek)
Og det som er de mest fantastiske egenskapene for foreldrene: De reagerer på foreldrene og andre personer (når de blir smilt til eller snakket hyggelig til), med (tilbake-) smil og lyder. Min kone pleide alltid å si: Det er det vakreste tannløse smilet som finnes!
(Foto: Jens Brüggemann)
Mellom tre og seks måneder lærer babyen å se nærmere på gjenstander, den begynner å etterape foreldrene, for eksempel hvis du stikker ut tungen, ler den, babler og fniser, og snur seg mot personen som snakker.
(Foto: Elli Bezensek)
Den reagerer med lyder når den hører navnet sitt, begynner å ta alt som kan gripes inn i munnen (selv de egne føttene, noe selv jeg på førti-en år ikke klarer å gjøre lenger selv med øvelse).
(Foto: Jens Brüggemann)
Babyen holder vanligvis leker og andre ting med begge hender og kaster dem igjen. Den blir glad for selskap og viser det også (gjennom babling, fnising og "Ba" eller "Da"-lyder).
Hvis barnet blir døpt, glem heller ikke å dokumentere dette øyeblikket for ettertiden. Hvis du selv er for opptatt under seremonien, kan du be en fotografisk venn om å ta bildet i det avgjørende øyeblikket. Eventuelt kan du gi vedkommende ditt forhåndsinnstilte kamera, slik at du er sikker på at bildet blir tatt i tråd med dine ønsker.
Siden de fleste kirker jeg kjenner er veldig mørke, er bruken av en lyssterk optikk avgjørende for at bildene skal lykkes. Eller du kan ha et kamera som tillater høye ISO-verdier uten mye synlig bildestøy. For dette bildet brukte min tidligere assistent Nikon D3 med innstillingen 3200 ISO (1/160 sek., blender 6,3).
Det gir som regel lite mening å blitse indirekte med et systemblits i kirker på grunn av de typisk høye takhøydene. (Og direkte vil forhåpentligvis ingen blitse inne med systemblits etter å ha lest og forstått denne artikkelen!)
(Foto: Elli Bezensek)
I de neste tre månedene, altså mellom et halvt års alder og ni måneder, lærer babyen å stikke rundt og peke på gjenstander, den kan sitte i opptil ett minutt og bringe seg selv til sittende stilling, den reagerer på navnet sitt, lager "Vov-Vov" og syngende lyder. Babyene legger merke til personer og deres opp- og nedturer og begynner å protestere når de blir (tilsynelatende) etterlatt alene. Det utvikles en viss "tilknytning".
(Foto: Jens Brüggemann)
I denne tiden forsøkte jeg fortsatt å fotografere avkommet vårt mest mulig uten blitz, noe som ikke alltid var enkelt og ofte betinget bruk av høy ISO-verdier. Jeg tok dette bildet på det lille badet vårt, som heldigvis var utstyrt med et veldig stort vindu.
Og siden leiligheten lå i sjette etasje og vi hadde fri sikt over Ruhr-landskapet, kunne jeg ta mange flotte bilder selv i vintermånedene med lyset som skinte inn gjennom dette vinduet. På grunn av at rommet var så lite og hadde en hvit tak og hvite vegger, oppnådde jeg en vakker og jevn belysning.
Når du fotograferer slike øyeblikk i svart-hvitt, spiller det heller ingen rolle om du blander dagslys med kunstig lys. Så slå på taklampen for enda mer lys og aksepter en fargetone, for denne vil du ikke legge merke til etter at bildet er konvertert til svart-hvitt.
(Foto: Jens Brüggemann)
Spesielt med spedbarnsstell kan det fanges mange uforglemmelige øyeblikk med kameraet. Selv om du har mye stress med å ta vare på babyen i disse første månedene, ta deg likevel tid til å fotografisk dokumentere alle stegene minst en gang. Jeg hadde aldri trodd at jeg, så snart sønnen min ble eldre og mer selvstendig, skulle savne de hektiske øyeblikkene med bleieskift ...
(Skisse: Jens Brüggemann)
Babyer i de første månedene tilbringer mesteparten av dagen med å sove. (Dessverre gjelder ikke dette alltid om natten...) Uansett hva de små har gjort resten av dagen, om det har blitt velte en vase som Tante Kristina ga, eller det har blitt hamret på papas bokser med treklodser, ser babyene ut som engler mens de sover, og man kan ikke bebreide dem for noe, man tilgir dem til og med om de søler på tastaturet til datamaskinen. Nyt disse øyeblikkene når babyen sover fredelig, se på det om og om igjen, for til slutt går også disse øyeblikkene forbi.
(Foto: Jens Brüggemann)
Mellom ni måneder og ett år lærer avkommet å krabbe perfekt og kryper, vil spise selvstendig med sin egen lille skje og liker å prate for seg selv.
(Foto: Radmila Kerl)
Deres verden utvides. Babyen kan sitte sikkert og prøver allerede å stå opp, og begynner å lete etter sitt favorittleketøy etter at mamma uhøfligvis har ryddet rommet igjen. Med en penn i hånden skribles det eller stikkes det på papir (eller sofa, teppe, stol, pappas bokser av stereoanlegget, etc.)
Babyer fryder seg over folk de kjenner, men er tilbakeholdne med fremmede. Allerede før de når det første leveåret, forstår de små mange ord, spørsmål og uttalelser, og påbud blir ivrig fulgt. For eksempel, holder babyen frem leketøy eller andre gjenstander når du ber om det ...
(Foto: Elli Bezensek)
... (eller i mindre gode øyeblikk, kaster det målrettet mot deg).
(Foto: Jens Brüggemann)
Småbarn
(1 - 2 år)
Småbarn mellom ett og ett og et halvt år utvikler synet fullstendig; i tillegg kan de nøyaktig bestemme lyder. De første ordene brukes meningsfylt og snakkes tydelig. Til tross for ulike påvirkningsforsøk, var min sønns første ord faktisk ikke "pappa", men "bil" ...
(Foto: Jens Brüggemann)
I denne alderen øver småbarna seg ofte på taleferdighetene sine ved å pludre for seg selv. De blar i bøker og ser på bildene der. De har blitt nysgjerrige.
I tillegg prøver de å etterligne foreldrene sine, noe som ser morsomt ut (for eksempel når de prater i telefonen, leser avisen, gjør husarbeid, etc.), men noen ganger kan føre til mye ryddearbeid, for eksempel når avkommet oppdager kryddersaltsprederen i skuffen ... (Foto: Jens Brüggemann)
... eller, nesten som mamma dagen før, rydder skuffen med Tupperware ...
(Foto: Jens Brüggemann)
Barna i denne alderen går sikkert, kan kaste ball, skribler mye og bygger de første tårnene av byggeklosser. De klatrer opp trapper, klatrer på stoler eller til og med i foreldrenes seng. Til og med å gå bakover lærer de små i denne perioden. Når de skal kle på seg, hjelper de foreldrene ved å strekke ut armer eller ben. Ikke alle disse ferdighetene er alltid hjelpsomme; så sønnen vår pleide regelmessig å ta av seg skoene og sokkene etter eget ønske på den tiden ... Det er begynnelsen på "Nå kan jeg gjøre det selv!"-alderen.
(Foto: Jens Brüggemann)
I de kommende månedene til barnet når 3 år, vil de små bli stadig mer selvstendige. Med selvstendigheten vokser imidlertid også behovet deres for å dele informasjon, derfor vil barnet ditt nå informere deg om nesten alt det gjør eller har tenkt å gjøre. De snakker i korte setninger, husker barnesanger og sier dem ved mange - passende og upassende - anledninger. Barn i denne alderen begynner å telle, kjenner de første fargene, kan kle av seg selv (men ennå ikke på) og kjøre trehjulsykkel. De liker å få enkle barnefortellinger lest opp for seg og tar også selv til bilderboken av og til, når mamma og pappa er opptatt. (Foto: Jens Brüggemann)
De små løper, hopper og klatrer, men tør ikke alltid å hoppe ned eller skli ned igjen når de har klatret opp et sted...
(Foto: Jens Brüggemann)
Når du tar dem med til lekeplassen, begynner de å knytte de første vennskapene ved å leke med andre barn, for å sklie, å klatre, å hoppe eller å gynge sammen.
(Foto: Jens Brüggemann)
Barnehagealderen
(3 - 5 år)
(Foto: Jens Brüggemann)
Barn mellom tre og fire år lærer å løpe og hoppe godt. De kan kaste en ball godt og sykle på trehjulsykkel, kanskje til og med vanlig sykkel.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Når de klatrer blir de stadig mer selvsikre, redselen for høyder forsvinner, men ikke hos foreldrene...
(Foto: Jens Brüggemann)
Sønnen min var fire år da dette bildet ble tatt.
(Foto: Jens Brüggemann)
Dette bildet ble tatt med blitsen innebygd i kameraet (Canon G9). (Manuelt kamera, 1/500 sek. ved blender 4,5).
(Skisse: Jens Brüggemann)
Barna snakker sikkert i hele setninger når de er fire år og begynner også å samtale av seg selv. De synger og begynner å male ansikter, kan forklare bilder og stiller mange spørsmål. De forstår også innholdet i TV-programmer allerede (hvis de har en mening...). Sønnen min så veldig lite på TV den gangen, bare de "morsomme" programmene som "Mr. Bean" og de morsomme hjemmevideoene så han fornøyd på.
(Foto: Jens Brüggemann)
Barn på fire år blir enda mer selvstendige: De går på do alene, kler på seg selv, bruker kniv, gaffel og skje selv.
(Foto: Jens Brüggemann)
De leker gjerne med andre barn i blant og har mye fantasi, derfor spiller de ofte rollespill.
(Foto: Jens Brüggemann)
Når de fyller fem år, er de i stand til å resitere barnesanger og synge sanger. Hopping, sprett, løping og klatring blir stadig mer sikkert, nå blir heller ikke høyere klatrestativer eller trær oversett.
Besøk i "klatreparker" kan starte. For dette bildet valgte jeg et teleobjektiv, som jeg brukte med stor blenderåpning for å få bakgrunnen uskarp (og dermed roligere) på bildet. (Nikon D3 med 2,0/200mm; ISO 2000; 1/640 sek. ved blender 4,0). (Foto: Jens Brüggemann)
De enkleste ordene og noen ganger også korte setninger leses i en alder av fem til seks år. Ofte lærer barna også alle bokstavene, inkludert de med diakritiske tegn.
Noen barn kan telle til ti, andre til hundre. Noen lærer å skrive navnet sitt, samt "mamma", "pappa", "bestemor" og "bestefar". Penn og saks holdes og brukes riktig. Nye ferdigheter og evner læres stolt, for eksempel svømming ...
(Foto: Jens Brüggemann)
... eller fotball. (Nikon D3 med 2,8/300mm; 800 ISO; 1/1000 sek. ved blender 6,3).
(Foto: Jens Brüggemann)
I denne alderen lærer de små seg selv å underholde seg, de liker også å leke alene. Sønnen min begynte til og med av og til å lukke døren til barnerommet sitt for å kunne leke uforstyrret alene. Det var en merkelig følelse første gang, jeg husker fortsatt hvordan kona mi og jeg stirret forskrekket på hverandre.
Nysgjerrigheten driver de små til å fortsette å lære enda mer; de er rett og slett nysgjerrige og vil utforske voksneverdenen, derfor fortsetter de å etterligne foreldrene sine. Det er ikke sjelden man får inntrykk av å se seg selv i barnet. Det holder oss en speil foran ansiktet, vi oppdager mye av oss selv i det avkommet gjør, igjen.
(Foto: Jens Brüggemann)
Skolebarn
(fra 6 år)
Når sønnen eller datteren går på skolen, har de allerede gjennomgått en utvikling fra avhengig nyfødt til nesten selvstendig personlighet. Vernunftige samtaler er nå mulig med avkommet, selv om de tross alt fortsatt er barn og av og til oppfører seg ekstremt tåpelig.
(Foto: Jens Brüggemann)
Fantasien deres er fortsatt nesten grenseløs, noe som gjenspeiler seg under leken.
(Foto: Elli Bezensek)
Ved skolestart bør du absolutt ta et bilde (eller få tatt et)! Det er en veldig viktig dag for barnet ditt, og det bør du vise frem, for eksempel med en fin stor skolesekk og ved å sørge for at begge ektefellene er til stede ved denne begivenheten. Bildet ble tatt med Nikon D2X (utstyrt med 2,8/105mm) ved ISO 200 og 1/250 sek. på blenderåpningen 2,8.
(Foto: Elli Bezensek)
Har du flere barn, bør du ikke la det gå fra deg å ta et bilde av alle sammen. En utmerket gave til besteforeldrene til jul! (Nikon D2X med 2,8/17-55mm ved ISO 200 og 1/125 sek. på blenderåpningen 8).
Foto: (Elli Bezensek)
I skolealder blir de "små" (man kan ikke lenger kalle dem så!) stadig mer selvstendige. De er med i idrettslag, utvikler ambisjoner, har venner de liker å treffe. De gleder seg når de tar med seg medaljer fra idrettsstevner, og blir skuffet hvis laget deres taper igjen ... (Nikon D3 med 2,8/300mm ved ISO 1250 og 1/1600 sek. på blenderåpningen 5,0).
(Foto: Jens Brüggemann)
I den tidlige skolealderen blir Lego nesten hvert barns favorittleketøy. Barna har fra denne alderen nok tålmodighet og fingerferdighet til å bygge de mange små klossene etter anvisning. Temavariasjonen til Lego er grenseløs, og også voksne finner raskt glede i de små fargerike klossene, som forresten ikke bare kan bygges etter anvisning, men også "fritt".
(Foto: Jens Brüggemann)
Når avkommet er i skolealder, vil det komme stadig flere fotoidéer fra dem. Dette er flott!
Bruk barnets kreativitet! Du vil heller ikke lenger kunne unngå å la avkommet prøve kameraet ditt på lån. Men før du begynner å ble og svette av redsel for ditt kjære kamera, er det bedre å gi avkommet sitt eget kamera.
Ungdom og Tjueåringer
Når barna blir eldre, forandrer også bildene av dem seg. I stedet for snapshots mens de leker med dukker eller byggeklosser vil nå poserte bilder være på trend, …
(Foto: Elli Bezensek)
… som enten viser tenåringene på en kul måte …
(Foto: Elli Bezensek)
… eller i forførende poseringer.
(Foto: Elli Bezensek)
De fleste jenter begynner å sminke seg senest fra tenårene. Sminken bør i tvil heller legges litt kraftigere, for på bilder ser den vanligvis mindre påført ut enn "i virkeligheten".
Hvis man inkluderer en profesjonell makeupartist for fotograferingen, vil hun eller han uansett ta dette til hensyn. Det er viktig at ikke bare ansiktet sminkes, men det skapes en overgang ved halsen/utringningen, slik at modellen ikke ser ut som en "fyrstikk" (hodet sminket mørkt, resten hvitt).
Imponerende hva en profesjonell makeup kan gjøre med en "vanlig" jente, …
(Foto: Elli Bezensek)
...som disse før- og etterbildene av fotografen fra Paderborn beviser:
(Foto: Elli Bezensek)
Her er bilder av en annen modell, også tatt samme dag, en gang "normal" ...
(Foto: Elli Bezensek)
...og en gang etter en profesjonell sminke:
(Foto: Elli Bezensek)
Og også "punken" viser seg å være, etter å ha fjernet sminken, ...
(Foto: Elli Bezensek)
...som en helt vanlig jente "neste dør" (Nikon D200 med 2,8/24-70mm; ved ISO 320; 1/60 sek. ved blender 3,5 (1. bilde) og blender 11 (2. bilde)):
(Foto: Elli Bezensek)
Selv om mange tenåringer ikke vil innrømme det, vil motiv nummer 1 for bilder i denne livsfasen være partnersøk; tett fulgt av motiv nummer 2: Bilder som en spesiell gave til den nye partneren. I dette tilfellet kan bildene gjerne være "skrå" og fargerike for å virke "kul". Disse fargene oppnås i etterbehandlingen ved hjelp av et bildebehandlingsprogram, der fargesettingen endres, graderingskurver manipuleres, balansen i fargene justeres, valget mellom selektiv fargekorrigering endres, eller en av de mange andre tilgjengelige alternativene velges; avhengig av hvilke muligheter programmet gir og hva man føler seg mest komfortabel med. (Foto: Elli Bezensek)
Men også det klassiske svart-hvitt er igjen "inn" blant tenåringene. Bildet ble tatt med Nikon D200 sammen med 2,8/24-70mm ved ISO 100. 1/80 sek. ved blender 7,1.
(Foto: Elli Bezensek)
Og hvis bildene fører til ønsket suksess (i partnersøket), kan du noen tid senere ta parbilder av modellen din og dennes nye kjæreste ...!
En veldig fin sammenstilling for et forlovelseskort ble laget av fotografen fra Paderborn av broren sin og hans forlovede. Denne kollasjen viser den avslappede glede de unge menneskene møter det felles livsfase med. 
(Foto: Elli Bezensek)
De har vært gift siden 2007. Og hvem vet? Kanskje blir sirkelen av livet snart lukket igjen, og de får sitt første barn, hvor du da får ta de første profesjonelle bildene ...?
