Del 1: Introduksjon
Del 2: Riktig utstyr
Kameraer og objektiver
Fornuftig lysutstyr
Innebygd blits og systemblitsenheter
Reflektorer og diffusorer
Studioblitsanlegg
Hva du bør være oppmerksom på ved kjøp av et studioblitsanlegg
Batteridrevne mobile blitsanlegg
Rekvisitter
Del 3: Den morsomme fotoseansen
Del 4: Fra gravidmage til tenåring
Del 5: Fotografering innendørs
Del 6: Bilder utendørs
Del 7: Familieliv
Del 8: Tips og triks (I)
Del 9: Tips og triks (II)
Del 10: Arkivering, redigering og presentasjon av barnebilder
Tekst: Jens Brüggemann
Bilder av: Jens Brüggemann (147), Leonie Ebbert (44), Elli Bezensek (61), Radmila Kerl (26), Ramona Prosch (5), Kay Johannsen (4)
Skisser: Jens Brüggemann (27)
Del 2: Riktig utstyr
Når man fotograferer barn, er det noe helt annet enn for eksempel å fotografere voksne. Barn enten elsker det de gjør, eller så har de ikke lyst og viser det tydelig (til fotografen). Barn bør få nok frihet til å utfolde seg foran kameraet, for bare slik vil de ikke miste gleden av dette nye "spillet" for fort.
(Bilde: Kay Johannsen)
Dette stiller selvfølgelig spesielle krav til fotografen og utstyret hans. Å fotografere barn betyr å reagere raskt og fleksibelt, fryse bevegelser (fordi barn ALLTID er i bevegelse), samtidig som man motiverer og begeistrer de unge modellene. Kort sagt: Det kreves ferdigheter som ligger mellom idretts- og portrettfotograf!
(Bilde: Jens Brüggemann)
Kameraer og objektiver
Digitale fullformat speilreflekskameraer er naturligvis det første valget når det gjelder å skaffe egnet kamerautstyr. I motsetning til mellomformatkameraer er fullformat DSLR-kameraer langt mer fleksible å bruke, man er mer bevegelig med dem, og det til tross for nåværende utmerkede funksjoner og fantastisk bildekvalitet.
De beste modellene kan oppnå bildefrekvenser på 7, 8 eller 9 bilder per sekund, med bildestørrelser mellom 12 og 24 megapiksler, noe som er mer enn tilstrekkelig for de fleste formål!
(Bilde: Jens Brüggemann)
Viktigere enn "mange megapiksler" er kriterier som pålitelighet, stort tilbehørsprogram, enestående egenskaper ved objektivene, korteste utløsningstid, rask klargjøring etter å ha slått på kameraet, håndterlighet, 100% visning i søkeren, lavt bildestøy selv ved høye ISO-verdier, rask autofokus, osv.
(Bilde: Jens Brüggemann)
Når to så flotte modeller ser så fint inn i kameraet som på dette bildet, blir det raskt klart hvor viktig det er med et kamera som er raskt "klart til å skyte", for selv det vakreste smil vil dø ut etter kort tid og bare virke anspent.
(Bilde: Jens Brüggemann)
Jeg har foretrukket kameraer med 100% visning i søkeren i 26 år, og jeg har lært meg å komponere bildet så nøyaktig at jeg ikke har noe beskåret etterpå, slik at utsnittet blir beholdt som det ble fotografert (med mindre jeg vil bruke et annet format, f.eks. firkantet eller panoramisk format).
Fordelen er åpenbar: Ved å bruke hele størrelsen på brikken og dermed alle de teknisk tilgjengelige (Mega-) pikslene, oppnår jeg maksimal teknisk kvalitet, og i fortiden har til og med gallerister med påstått kjennskap vurdert Baryt-avtrykkene mine (laget fra S/H fullformatnegativer) og anerkjennende konstatert at jeg tydeligvis må ta bilder med mellomformat, med den flotte kvaliteten …! ;-)
(Bilde: Jens Brüggemann)
For barnefotografering er kameraer som har god (lav) støyrespons ved høye ISO-verdier spesielt ideelle, for med dem kan man fortsatt ta teknisk gode eller i det minste akseptable bilder selv under ugunstige lysforhold (som for eksempel i skumringen eller under innendørsopptak). For tiden ledende på dette området er Nikon D3S. For dette bildet fra fotballturneringen for småbarn brukte jeg fortsatt forgjengermodellen, Nikon D3 ved 1.600 ISO (1/250 sek., blender 3,5, 105mm).
(Bilde: Jens Brüggemann)
Også uten bruk av noen form for belysningshjelpemidler, altså bare med naturlig lys, fotograferte jeg dette bildet, som ble tatt på en "lekefabrikk".
Den lave støyresponsen ved høye ISO-verdier på min Nikon D3 hjalp meg med å ta et flott øyeblikksbilde av sønnen min mens han klatret, der kun det stemningsfulle eksisterende lyset (dagslys som falt gjennom det store takvinduet og gjennom den åpne porten i bakgrunnen) bidro til belysningen. Hvis jeg hadde brukt blits til dette opptaket, ville det uunngåelig ødelagt den vakre stemningen.
(Bilde: Jens Brüggemann)
En god autofokus og en rask bildetakt ved serieopptak hjelper, som i sportsfotografering, med å fange “riktig” øyeblikk. Barn beveger seg vanligvis så raskt at man ikke kan stole på å se det “spektakulære” øyeblikket og samtidig klare å ta bildet i rett tid. En serie med 5-6 bilder tatt raskt etter hverandre hjelper med å ikke gå glipp av det vakreste øyeblikket.
(Foto: Kay Johannsen)
Men det beste kamerautstyret er ubrukelig hvis man ikke har det med seg... Det hender ofte at man lar DSLR-en sin med tilbehør (iallfall objektivet og blitsen har man alltid sammen i fotoryggsekken) ligge igjen hjemme, fordi man kvier seg for å drasse med seg (tungt og sperrig) utstyr på helgeutflukten, på spaserturen, på båtturen eller mens man aker på kjelke.
Men selv om man bare skal ta en kort tur til besteforeldrene - det lønner seg alltid å ha med et kamera, og nettopp av den grunn eier jeg i tillegg til mine DSLR-kameraer en liten digital kompaktkamera med innebygd zoomobjektiv (for noen år siden var det Leica Digilux 2 med den geniale utfellbare og indirekte svingbare blitsen, deretter den robuste Canon G9 med mange manuelle innstillingsmuligheter, og nå er det etterfølgeren, G11).
(Foto: Jens Brüggemann)
Det kompakte kameraet som et andre- eller tredjekamera passer i enhver jakkelomme, og med det går man ikke glipp av de mange uerstattelige situasjonene som man aldri vil oppleve igjen, men som man ville gå glipp av om man ikke hadde med seg DSLR-en av ren bekvemmelighetens skyld og heller ikke eide et kompaktkamera.
Selv om man bare drar på shoppingtur med familien (og jeg kjenner ingen som tar med seg speilrefleksutstyr til det formålet!), kan det skje minneverdige øyeblikk som, om man har fanget dem med kompaktkameraet, senere vil få en til å tenke tilbake med lengsel på den fine tiden da “Junior” fortsatt var liten og prøvde sine første kjøreturer i kjøpesenterets karusell.
(Foto: Jens Brüggemann)
Omtrent like viktig som kameraet er de objektivene man bruker, for de avgjør bildekvaliteten og opptaksmulighetene. Selv om jeg egentlig er en stor tilhenger av faste brennvidder fordi de gir maksimal bildekvalitet og høyest mulig blenderåpning (for hvert zoomobjektiv, uansett hvor godt konstruert, er et kompromiss), anbefaler jeg likevel å bruke zoomobjektiver når det gjelder barnefotografering.
Dette skyldes rett og slett at våre unge modeller sjelden følger regissørinstruksjonene. De står ikke stille, men løper rundt, hopper, danser, leker, hopper, turner og kryper – i et tempo som gjør det umulig å bytte til faste brennvidder for å tilpasse seg de nye forholdene eller endre fotoposisjonen.
(Foto: Jens Brüggemann)
Zoomobjektiver tillater rask endring av utsnittet, og jeg bruker ofte bevegelsen fra portrettutsnittet til totalbilde for å fange en oversikt over hendelsen for ettertiden på minnekortet.
(Foto: Jens Brüggemann)
Mens vidvinkelzoomobjektiver har fordelen av at situasjonen sprer seg foran fotografen, at han eller hun er midt i hendelsen (og dermed betrakteren senere!), noe som gir bildene en reportasjeeffekt og følelsesmessig dybde, gir bilder tatt med teleobjektiver en litt mer distansert, men samtidig mer “stilisert” effekt. Å isolere motivet fra bakgrunnen (skarpt motiv, uskarp bakgrunn) når bildet er tatt med nesten full blenderåpning, gir bildet karakter av et profesjonelt reklamefoto. Nikon D2X med Nikkor AF 2,8/300mm IF-ED. (Foto: Jens Brüggemann)
Hvis du vurderer å skaffe deg ett eller flere objektiver snart, må du passe på at de er tilstrekkelig lyssterke! Jeg foretrekker, når jeg av og til fotograferer med zoomobjektiver, modeller med en blenderåpning på 2,8 (og helst konstant).
Husk: Jo lysere objektivene er, jo færre fantastiske øyeblikk vil du gå glipp av i svakt lys. Eller, minst like viktig: desto sjeldnere vil du trenge å hjelpe til med fylllys eller systemblits for å takle tilgjengelig lys. Og selv om du må bruke blits i liten grad, vil andelen av (unaturlig) blitslys være mindre enn hvis du bruker objektiver med en blenderåpning på for eksempel 5,6.
Kort sagt: Portretter av barn ser mye mer naturlige ut hvis det – proporsjonalt sett – var minimalt med blitslys som ble brukt i bildet.
(Foto: Jens Brüggemann)
En annen metode for å gjøre bildene så naturlige som mulig er å blitse indirekte mot et hvitt tak, en hvit vegg eller en reflektor. Men det hører allerede til neste kapittel: “Meningsfullt lysutstyr”.
Meningfullt lysutstyr
Belysningsutstyr for liten og stor lommebok
Det finnes mange måter å ta bilder med tilgjengelig lys, altså å unngå bruk av belysningsutstyr: Bruk av kameraer med lysfølsomme sensorer (og redusert bildestøy), bruk av objektiver med høy lysstyrke, bruk av bildestabiliseringsteknikker (enten innebygd i kameraet eller objektivet) og tradisjonelle hjelpemidler som trebente eller bordstativer.
(Foto: Jens Brüggemann)
Men på et tidspunkt når man til punktet hvor man ikke lenger kan klare seg uten ekstra belysning.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Innebygd blits og systemblitsenheter
I rom med få og små vindusflater, eller når det begynner å bli mørkt om kvelden (eller allerede tidlig på ettermiddagen om vinteren), hjelper ikke engang det objektivet med høy lysstyrke, den beste bildestabiliseringen og den minste støynivået ved høye ISO-verdier. På et tidspunkt blir det nødvendig å ta bilder med blits for å tilstrekkelig lyse opp scenen.
(Foto: Jens Brüggemann)
Ulempen med en fast innebygd blits i kamera er åpenbar (se bilde ovenfor, tatt med Canon G9 med innebygd blits): Det harde lyset kommer direkte fra fronten, bildet virker derfor flatt og det oppstår stygge skygger i bakgrunnen, som bare er så små fordi gutten lener seg direkte mot bakgrunnen. I tillegg har jeg prøvd å dra nytte av eksisterende omgivelsesbelysning ved hjelp av en lang lukkertid og stor blenderåpning.
Generelt sett er det bedre å bruke en ekstern systemblits, og bruke den indirekte (!) ved å reflektere lyset mot et hvitt tak, en hvit vegg eller reflektor. For dette fine portrettet av en gutt med sin lekebil brukte jeg min systemblits Nikon SB800, som ble rettet indirekte - på grunn av mangelen på en hvit tak eller vegg - mot et stort vindu (som befant seg til venstre for modellen), som reflekterte lyset tilbake til modellen i henhold til prinsippet Innfallsvinkel = Utfallsvinkel.
(Foto: Jens Brüggemann)
En annen smart måte å bruke systemblitser på er å bruke tilbehør som gjør det mulig med trådløs, "avfotografert" blits. Systemblitsen plasseres nå der fotografen vil ha den av lysskapende hensyn - og ikke lenger på kameraet.
Blitsen utløses av en Master-blits eller en annen avfyrer som er festet til blitsskoen, og mengden lysproduksjon (via lysets varighet) styres. Ved dette bildet av et søskenpar med motlys fra solen, tatt på en lysning ved en skogsinnsjø, brukte fotografen en Canon-Speedlite sammen med ST-E (Trådløs E-TTL-blitsautomatik-kontrollenhet) for å lyse opp forgrunnen, modellene. Resultatet er en vakker og balansert lyssituasjon.
(Foto: Radmila Kerl)
Dersom fotografen ikke hadde brukt lysutstyr, ville enten ansiktene til de to barna på bildet blitt gjengitt for mørkt, eller, etter tidligere spotmåling på ansiktene, ville gresset i forgrunnen samt områdene i bakgrunnen som var belyst av solen, blitt for lyst (og kanskje til og med "utbrent").
(Skisse: Radmila Kerl)
Vi bruker derfor lysutstyr ikke bare "for å lage lys", altså for å gjøre det lyst, men ofte også av estetiske årsaker.
(Foto: Radmila Kerl)
I dette bildet brukte fotografen en kraftig systemblits trådløst (plassert til venstre og høyt fra opptaksposisjonen, festet til et stativ) for å belyse modellen i litt mer "dramatisk" lys, men også for å fremheve modellen og den hvite kjolen hennes.
(Skisse: Radmila Kerl)
Det tredje viktige grunnlaget for å bruke belysningsteknikk (ved siden av utilstrekkelig lysstyrke og kreativ belysningsutforming), er å redusere kontraster (spesielt for bilder med motlys).
(Foto: Radmila Kerl)
Dette var også grunnen til å bruke den innebygde blitsen på kameraet i dette bildet: Ved fotografering med motlys har man, hvis man ønsker å ta teknisk gode bilder, i de fleste tilfeller bare muligheten til å lyse opp forgrunnen med blits eller reflektor for å få modellen på bildet til å se tilstrekkelig lys ut og samtidig unngå at lyset i bakgrunnen blir "utbrent" (altså uten detaljer).
Reflektorer og diffusorer
Reflektorer finnes i mange ulike utførelser, størrelser, kvaliteter og overflater. De mest vanlige er de såkalte "pop-up"-reflektorer, som er sammenleggbare for enkel transport og lagring og automatisk foldes ut når de pakkes opp, og dermed oppnår sin faktiske (arbeids)størrelse.
Sammenleggbare reflektorer har fordelen av enkel transport og er også veldig lette. Ulempen er at de er veldig følsomme for vind, fordi svake vindkast på grunn av deres fleksible design skaper ustabil lysrefleksjon.
Kort sagt: Allerede ved den minste brisen er det vanskelig å kontinuerlig belyse modellen med disse reflektorene.
(Foto: Elli Bezensek)
Dette åpenbare problemet førte til videreutvikling av reflektorer av California Sunbounce og dermed til et design med stabil aluminiumsramme som strammer reflektorstoffet og gir god stabilitet selv i kraftig vind, og dermed muliggjør en kontinuerlig refleksjon, noe som gjør denne belysningsutformingen uunnværlig i profesjonell fotografering.
(Skisse: Elli Bezensek)
Når du tar bilder med skyfri himmel, spesielt i motlys, skjer det stadig vekk, til tross for reflektorer, at håret og skuldrene til modellen blir altfor lyse og ofte også blir "utbrent" av solen som skinner bakfra.
For å avhjelpe dette, kan en diffusor være løsningen, altså et hvitt, delvis gjennomskinnelig tynt stoff som holdes over modellen. Også her finnes det ulike konstruksjoner, fra pop-up-diffusorer fra ulike produsenter til Sun-Swatter fra California Sunbounce.
Sun-Swatteren er veldig lett, samtidig som den er stabil, og kan holdes av assistenten på en lang stativarm. Stativarmen brukes for at personen som holder den over modellen ikke forstyrrer bildet (og skyggen heller ikke)
Men det er ikke alltid mulig å gjøre en så stor innsats: Enten mangler man en diffusor eller den andre assistenten som holder den over modellen.
Noen ganger kan man klare seg ved å plassere modellene under en "naturlig" diffusor, for eksempel under løvverket til et tre. Dette oppnår også at modellene kommer ut av det harde lyset og får et diffust, mykt lys.
Men pass på: Lyset som filtreres gjennom bladene har en tydelig grønnskjær, så enten må du bruke filter (for eksempel et Skylight-filter), justere kameraet eller filtrere ut fargestikket etterpå ved hjelp av et bildebehandlingsprogram!
(Foto: Jens Brüggemann)
Studioblitzanlage
Enhver som har jobbet med en studioblitzanlage, blir deretter smittet av "viruset" og vil aldri gi det opp; dette merker jeg alltid på workshopene mine om belysningsteknikk!
Annerledes enn hva mange tror, er arbeidet med en studioblitzanlage mye enklere enn antatt, man må bare få forklart prinsippet riktig én gang. Når man først har forstått prinsippet og hvordan det fungerer, kan man fokusere fullt ut på de unge modellene under fotograferingen og dra full nytte av alle fordelene med blitzanlegget.
(Foto: Elli Bezensek)
Den store fordelen med studioblitzanlegg i forhold til systemblitzenheter er det tilgjengelige kontrolllyset. Med hjelp av dette lyset kan man nøyaktig styre lyssettingen med gode studioblitzanlegg og nesten 100% kontrollere belysningen før opptaket.
(Foto: Elli Bezensek)
Dette fungerer imidlertid bare hvis kontrolllyset er proporsjonalt med blitzlyset, noe som bare er tilfelle med gode anlegg, og dersom det ikke er - ikke regulerbart - omgivelseslys (altså når man fotograferer i et mørkt rom).
(Skisse Elli Bezensek)
Dette punktet er ekstremt viktig og undervurderes også av mange profesjonelle fotografer, for bare med proporsjonaliteten mellom kontrolllyset og blitzlyset kan man virkelig jobbe kreativt og målrettet sette lyset slik man ønsker («what you see is what you get»!)
(Foto: Jens Brüggemann)
En annen stor fordel med studioblitzanlegg er det store tilbehørsprogrammet, spesielt det varierte utvalget av forskjellige lysformere. Lysformere «former» lyset, avhengig av fotografens smak og oppgave. Det finnes lysformere som produserer veldig mykt, jevnt lys.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Så er det andre som tilbyr veldig hardt, retningsbestemt lys. Og det finnes mye imellom og i tillegg et utall spesialmodeller for spesielle bruksområder. Kort sagt: For nesten enhver smak og oppgave finnes det noe som kan få kreativiteten til å blomstre fritt.
(Foto: Kay Johannsen)
Det finnes to forskjellige typer studioblitzanlegg: Anlegg med generator og lamper og anlegg som består av flere kompaktblitzer. Ved anlegget som består av en generator og flere lamper, går det kabler fra hver lampe til generatoren, som gir strøm til hver lampe.
Kun generatoren er tilkoblet strømnettet. Den inneholder også den nødvendige teknologien. Lampene derimot består hovedsakelig av blitsrør, kontrolllys og kjøleblåsere; ikke mer. Ved et anlegg som består av flere kompakte blitzgeräten, går det en ledning fra hvert apparat til stikkontakten; dermed kan hvert enkelt kompaktblitz tilpasses individuelt, og teknologien til dette befinner seg i hvert apparat.
(Foto: Elli Bezensek)
Fordelene ved generatorbaserte studioblitzanlegg er høyere effektivitet, raskere blitsfrekvenser (viktig for barn som beveger seg raskt, for ikke å gå glipp av det avgjørende øyeblikket!), sterkt kontrolllys og større funksjonalitet.
I tillegg kan ofte flere lamper reguleres individuelt («asymmetrisk») sentralt på generatoren, som ideelt sett skal stå ved fotografens føtter. Moderne generatorer har en justeringsområde på ti blendertrinn. Det betyr at effekten kan justeres over 10 fulle blendertrinn (i 9 hele trinn).
Å styre hvert enkelt apparat i et studioblitzanlegg med flere kompakte blitzgeräten er logisk også asymmetrisk: Hvert apparat kan stilles inn individuelt.
Vanligvis har anlegg med kompaktblitzer et mindre justeringsområde, svakere kontrolllys og mindre (total) kraft, men er generelt mindre og lettere enn generatoranlegg, så mer kompakte.
Dette og den lavere anskaffelsesprisen (for rundt 2.000 euro netto kan man allerede få et godt 3-delt sett med tilbehør i et koffert) er da også grunnene til deres større utbredelse, særlig blant engasjerte amatører, mens store fotostudioer fremdeles stoler på generatorbaserte anlegg, men uten å ikke ha et sett med kompaktblitzer tilgjengelig for fotografering "på stedet".
Til syvende og sist spiller det ingen rolle hvilken løsning man velger. Enten man bruker en studioblitzanlegg med generator og lamper eller flere kompaktblitzer - det vil ikke vises på det ferdige bildet.
Påvirkning har beslutningen om hvilket system som brukes ikke på lyskvaliteten, men det er heller forskjeller i brukervennlighet og funksjonalitet.
Hva du absolutt bør være oppmerksom på ved kjøp av en studioblitzanlegg
- Kvalitet og pålitelighet har sin pris, et anlegg med tre hoder og tilbehør kan ikke koste mindre enn 1.000 euro, med mindre det har blitt spart på avgjørende områder, for eksempel på produksjonskvalitet, pålitelighet eller - enda verre - på sikkerhet.
Med et 320-hestekrefters bil til 800 euro vil du heller ikke stole på! Så det er bedre å bruke noen hundre euro ekstra og ha den gode følelsen av å ha kjøpt et anlegg med varig verdi, som også har fordelen av å ikke trussel med feilsendte strømstøt som kunne føre til katastrofe ... - Ingen ville kjøpe en bil bare med tanke på "ytelse" (antall hestekrefter). Sikkerhet, kjørekomfort, forbruk, lastekapasitet, design osv. er også viktige kjøpebeslutningsfaktorer. Men mange selgere sammenligner ulike anlegg utelukkende basert på "ytelse"; målt i wattsekunder (joule).
Men andre punkter er mye viktigere enn høy lysstyrke: rask oppladning, stor justeringsområde, kraftig justeringslys, asymmetri av justeringslys til blitslys, osv. Punktet "ytelse" ville være det siste kriteriet for meg ved kjøp, for i portraitsfotografering generelt og spesielt i barnefotografering, vil man ofte fotografere med store blenderåpninger for å isolere modellen fra bakgrunnen (så modellen er skarp, bakgrunnen er uskarp); og da trengs det faktisk bare litt lysstyrke.
Hvis du imidlertid kjøper et anlegg med (for) mye kraft (for eksempel 3 kompaktblitzer med 750 wattsekunder hver), og i verste fall på grunn av kostnader har et begrenset justeringsområde (for eksempel bare 4 blenderåpninger), vil du ved portretter - selv ved laveste innstilling på blitsstyrken - ha klart "for mye lys" for å kunne fotografere med åpen blender. Spesielt siden mange kameraer nå ikke lenger starter ved ISO 100, men har ISO 200 som standardverdi.
- Kvalitet og pålitelighet er alt! Det beste blitsanlegget er ubrukelig hvis det ikke fungerer under fotografering. Ofte er det imidlertid også de mange "små" tilbehørsdelene som er "avgjørende". Jeg anbefaler derfor å legge ut noen ekstra euro for luftstøtdempede lampestativ, for hvis lampehodet faller ned ved et uhell under justering, kan blitsrøret raskt sprekke - noe som kan føre til utgifter på flere hundre euro. Også en liten, men ikke ubetydelig detalj er kvaliteten på hjulene på transportveskene.
Det er forståelig at vesker for fotoutstyr ikke kjøpes uten hjul, men også kvaliteten og størrelsen på hjulene spiller en viktig rolle, for bare stabile hjul fra skateboard-størrelse lar seg trille over ujevnt underlag (og jeg inkluderer tyske fortau i denne kategorien). Ikke alle fotoplasseringer har så glatte gulv som de du finner i fotobutikker, der hver veske (selv om den bare er foret med lett fyllmateriale) kan trilles perfekt! - Mobilitet er alt i dag. Jeg flyr rundt i verden med blitsanlegg, betaler jevnlig ekstragebyr for overvekt, bærer det fra et fotosted til et annet, laster det inn i varebilen og ut igjen timer senere, og ikke sjelden plasserer jeg dem også på vanskelig tilgjengelige steder. Jeg er derfor glad for hvert sparte gram vekt, for de mange enkeltkomponentene i utstyret legger opp i vekt. Så pass på vekten og mobiliteten til anlegget når du kjøper, derfor bør du absolutt vurdere en batteridrevet mobil blitsanlegg som en reell alternativ.
Batteridrevne mobile blitsanlegg
Et alternativ som har blitt stadig mer populært de siste årene i forhold til studioblitzanlegg er mobile blitsanlegg som kan driftes overalt og uavhengig av strømnettet, spesielt utendørs, ved hjelp av batterier.
Det mest brukte er batteridrevne generatorer, hvor (vanligvis to) lysenheter kan kobles til og justeres separat.
Men det er også såkalte "travelpacks" hvor enkeltkompaktblitzer kan brukes mobil utendørs, selv om denne løsningen ennå ikke har slått gjennom i markedet i stor grad. Jeg har nå tre forskjellige batterigeneratorer (med forskjellig "kvalitet"), noe som viser hvor verdifulle jeg anser de lys tekniske mulighetene som disse mobile blitsanlegg gir til fotografen.
For å være fleksibel, noe som er veldig viktig i barnefotografering, anbefaler jeg heller generatorer med 600 til 1200 wattsekunders effekt (med mindre dimensjoner og lavere vekt enn generatorer med mer "kraft").
Sørg for å skaffe et system som kan bygges om til en studioegnet generator uten mye innsats, for eksempel ved å bytte ut batteriet med en strømforsyning. På den måten slår du to fluer i en smekk. Og du vil se: Det er veldig morsomt å bruke et blitsanlegg og "leke" med lys og samtidig være uavhengig av stikkontakten!
Slik lykkes også opptak "på location" langt unna stikkontakten, som her i lekekroken i et stort møbelhus!
(Foto: Elli Bezensek)
Rekvisitter
"Rekvisitter er bare småting, uviktig for et godt bilde." Sier de fleste fotografer. "Rekvisitter er saltet i suppa, prikken over i-en." Påstår jeg.
(Foto: Jens Brüggemann)
Det faktum at bruk av rekvisitter, også kalt "rekvisitter", kan hjelpe fotografen med å gi en bildeide til et intetsigende bilde.
(Foto: Elli Bezensek)
Ofte mangler det noe i et vakkert portrett, det er bare et portrett. Ved hjelp av rekvisitter får bildet en billedfortelling, forteller en historie.
(Foto: Leonie Ebbert)
Mange ganger trenger ikke fotografen engang å bekymre seg om å skaffe rekvisitter selv, for mange av dem er rett og slett "allerede der", man trenger bare å "se" dem - og bruke dem. I dette bildet, som ble tatt av fotografen i Uganda, blir det raskt klart at rekvisitter - enten de er personlig skaffet eller bare "oppdaget" - påvirker bildet og dermed kanskje til og med gir betrakteren en liten historie å smile av på veien.
(Foto: Radmila Kerl)
Når man observerer og fotograferer barn mens de leker utendørs, tar det ikke lang tid før de selv drar med seg noen "interessante" objekter (som dermed blir rekvisitter for bildet): en død frosk, en levende korsedderkopp, en fuktig, liggende nyttårsrakett, en glatt stein, en kastet vante, en brukket gren, osv.
(Foto: Jens Brüggemann)
Spørsmålet om hvilke rekvisitter som skal skaffes spesielt for fotografering av barn, oppstår egentlig sjelden. Hvert barn tar med seg sitt (nåværende) favorittleketøy når det kommer til fotografen, men også når det besøker slektninger eller avtaler lek med venner.
(Foto: Jens Brüggemann)
Likevel kan det være hensiktsmessig å ha noen småting til lek tilgjengelig i studioet når du skal fotografere et barn. Barn elsker sitt favorittleketøy enormt, men blir alltid glade når de kan få lov til å leke med nytt leketøy som de ikke har hjemme.
Da kan det hende at favorittleketøyet deres "kastes til side", og de vil tilbringe timer med det nye leketøyet. Ideelt for fotografen å ta flotte og intense portretter av det lekende barnet nesten ubemerket og i hvert fall godtatt.
(Foto: Jens Brüggemann)
Som tilbehør kan ikke bare leker brukes; til syvende og sist er alt som er synlig på bildet og på en eller annen måte påvirker bildet og som heller ikke er fjernet av fotografen (eller bevisst brakt inn i bildet for å påvirke det), egnet som tilbehør. Selv om man - vanligvis - ikke skal fotografere folk mens de spiser, så resulterte en turt å spise pommes frites under en tur til Dortmunder Zoo med min sønn i så søte "ansikter" at jeg ikke kunne motstå å ta et bilde.
Forresten vil nesten hvert barn miste sjenertheten overfor fotografen og med glede (minst for et kort øyeblikk) forventningsfullt posere for fotografiet når man ber det om å stå sammen med sin favorittteddy (eller -kanin, -tiger, -and, -mus, ...) som modell.
(Foto: Jens Brüggemann)
Hvis man da også utnytter den barnslige direktheten, ærligheten og uskyldigheten og prøver å "bestikke" det unge modellen med utsikten til en liten gave (som takk for fotografering) for å få det til å posere tålmodig foran kameraet en liten stund! Dog ikke uten å stadig "mase" på deg om hva denne gaven er …
