Del 1: Introduksjon
Min "filosofi" Utviklingsstadier for barn som (profesjonelle) modeller?
Del 2: Riktig utstyr
Del 3: Den morsomme fotoshootingen
Del 4: Fra babybuk til tenåring
Del 5: Fotografering innendørs
Del 6: Bilder utendørs
Del 7: Familieliv
Del 8: Tips og triks (I)
Del 9: Tips og triks (II)
Del 10: Arkivering, redigering og presentasjon av barnebildene
Tekst: Jens Brüggemann
Bilder: Jens Brüggemann (147), Leonie Ebbert (44), Elli Bezensek (61), Radmila Kerl (26), Ramona Prosch (5), Kay Johannsen (4)
Skisser: Jens Brüggemann (27)
Del 1: Introduksjon
Fotografering av barn er en vakker, men samtidig utfordrende område. Vakkert fordi få ting er like fantastiske som latteren til (lekende, glade, spilleglade) barn.
Også vakkert fordi barn på en viss alder og så lenge de har det gøy med å bli fotografert, er ivrige og entusiastiske. De er de mest takknemlige modellene, for vanligvis føler de seg smigret når de blir fotografert (og er glade for nesten hvert eneste bilde etterpå)!
(Bilde: Radmila Kerl)
Det er utfordrende å fotografere barn fordi de unge modellene vanligvis er mindre tålmodige enn voksne. Å motivere barna er derfor en av hovedoppgavene til fotografen.
Fotografering av barn er også utfordrende fordi barn alltid er i bevegelse, og fotografer blir derfor stilt overfor spesielle krav, som ligner på de for action- eller sportsfotografer.
(Bilde: Ramona Prosch)
Min "filosofi"
Noen kommentarer om fotografering generelt. Med introduksjonen av digital fotografering har også arbeidsflyten ("workflow") til fotografen gjennomgått en grunnleggende endring. Selv om det allerede i den analoge tidsalderen da det fremdeles ble fotografert på film, eksisterte bildebehandling og -redigering på datamaskinen, har "photoshopping" virkelig fått fotfeste når nesten alle trengte datamaskinen for å i det hele tatt gjøre de digitalt fotograferte bildene tilgjengelige og synlige.
Datamaskinen er i dag et uunnværlig arbeidsverktøy for en fotograf (og det spiller ingen rolle om denne virksomheten utføres som hoved- eller deltidsbeskjeftigelse eller som hobby); på samme måte som kameraet og objektivene. De fleste fotografer tilbringer mer tid foran datamaskinen enn bak kameraet!
(Bilde: Jens Brüggemann)
Men blir tiden foran datamaskinen brukt på en meningsfull måte? Etter mine erfaringer må jeg frykte: nei. Ofte opplever jeg under workshopene jeg holder, at til tross for feil i bildet eller forstyrrende elementer i bakgrunnen, fortsetter man å fotografere bevisst. For eksempel blir det unødvendig mye "luft" igjen over hodet i portretter, opptil en tredjedel av hele bildet; eller en tankeløst kastet cola-boks blir latt ligge ved siden av modellen i stedet for å bli fjernet raskt eller i det minste lagt vekk utenfor bildet.
Som begrunnelse for at man fortsetter å fotografere, blir det oppgitt at disse (ganske bemerkede) feilene vil bli rettet senere ved etterbehandling på datamaskinen ...
Bildebehandlingsprogrammer, først og fremst Adobes Photoshop, er "kraftfulle" verktøy; man kan gjøre utrolig mange flotte ting med dem. Men man kan også gjøre alle slags unyttige og "kitschy" redigeringer, og den største feilen som mange fotografer gjør, er å redigere bildene sine altfor omfattende på datamaskinen.
Det skal ikke være synlig på bildene at de er redigerte, sier også min assistent Leonie.
I mine øyne er det enklere, raskere og mer fornuftig å unngå feil allerede ved opptaket! Med litt ambisjon og vilje til læring kan man innen få måneder fotografere så perfekt teknisk at man kan fokusere på de kreative tingene, de morsomme tingene, tingene som ikke kunne oppnås gjennom bedre valg av utsnitt eller andre enkle midler allerede under fotosesjonen.
Hvem synes egentlig det er morsomt å retusjere en rusten cola-boks fra alle bildene sine?
Men det som er fornuftig og "tillatt" er kreative arbeider på datamaskinen som fører til faktisk å "tune" bildene, endre dem slik at for eksempel kunstige verdener oppstår, eller at fargene endres for en kunstnerisk uttrykk, eller mye annet.
(Bilde: Elli Bezensek)
Devotasjonen burde være: "Så lite som mulig, så mye som nødvendig."
I tillegg merker jeg ofte at mange fotografer er "teknikkblinde". De fokuserer nesten utelukkende på kameraene sine med 4328 forskjellige funksjoner og glemmer helt hva det egentlig handler om i fotografering: nemlig å se, å observere, det spesielle øyeblikket, det avgjørende øyeblikket. Også og spesielt ved fotografering av barn!
Utviklingsstadier
Ikke bare for ens egne foreldre er det interessant med et barns "utvikling", også utenforstående vil følge med nysgjerrighet på endringene et barn gjennomgår i løpet av de første leveårene.
(Foto: Jens Brüggemann)
Dette handler ikke bare om endringer i de smås utseende, men også fremskritt i fysisk og mental utvikling bør (som "høydepunkter" av voksen- eller selvstendighetsprosessen) dokumenteres.
(Foto: Leonie Ebbert)
Men selv om denne nesten "dokumentariske" karakteren kan være av nesten vitenskapelig verdi, bør du alltid huske at det primært handler om å lage spesielt vellykkede bilder av avkommet ditt (eller også andres barn). Et vitenskapelig korrekt fotografi som er kjedelig (fordi det er rent dokumentarisk), er ikke noe vi sikter mot.
Vår ambisjon er å lage bilder som, uavhengig av innholdet, er en nytelse for øyet, bare på grunn av deres kreative synspunkt og utforming.
(Foto: Leonie Ebbert)
Barn som (proff-) modeller? En kritisk vurdering
Naturligvis er foreldre - med rette! - stolte over når barna deres er fotogene og nesten profesjonelle foran kameraene til fotografiske fedre, mødre, bestefedre, bestemødre, onkler eller tanter. Men ikke hvert barn kan bli en supermodell. Og ønsker man egentlig det (som forelder)?
Hva skjer egentlig med alle barnekjendisene? Er det egentlig bra for de smås utvikling at de allerede som barn, i stedet for å leke i skogen, kjøres fra fotoshoot til fotoshoot? Tar man ikke fra dem en bit av barndommen deres med det?
(Foto: Jens Brüggemann)
Selvfølgelig synes mange barn det er gøy å kle seg ut og stå foran kameraet. Til å begynne med. Men hvis den nye "leken" blir til arbeid, til plikt, hvis avtaler må holdes og barnemodellen må "prestere", selv om den egentlig ikke har lyst til å bli fotografert, da bør det være tydelig for alle at det er viktigere og mer utviklende ting for barnet å gjøre enn å skynde seg fra katalogfotografering til katalogfotografering.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Jeg ville aldri forvente at sønnen min skal stå "profesjonelt" foran kameraet regelmessig. Og antakelig er det allerede ille nok for ham at "pappa" alltid har med seg digitalkameraet sitt på alle familiemiddager, alle utflukter, alle ferier og bruker det grundig ...
(Foto: Leonie Ebbert)
