Fotostudioet
Å ha sitt eget studio betyr ikke bare å ha mye plass for kreativitet. Det betyr også å stadig være utsatt for månedlige økonomiske forpliktelser.
Eget studio vs. Leiestudio
Om det lønner seg å ha sitt eget studio avhenger naturligvis i stor grad av hvilket område innen fotografering man ønsker å bli selvstendig på. Pressefotografer med eget studio vil det trolig bare være i unntakstilfeller. Ønsker dere derimot å bli selvstendige som portrettfotografer, med hovedfokus på familie-, bryllups- og passbilder, er et eget studio nærmest en forutsetning.
Men hvordan er det hvis dere ønsker å jobbe innen redaksjonell-, reklame- eller arkivfotografering (bilder som dere selger til bildebyråer, som igjen selger dem videre til kunder innen reklame og magasiner)? Er det da fornuftig å ha sitt eget studio? En slik påstand kan ikke besvares generelt. Det avhenger rett og slett av deres fokusering, om dere trenger et eget studio regelmessig eller om dere av og til, altså ved faste oppdrag eller ved frie arbeid, bruker et leiestudio.
Arkivfotografer vil kun i unntakstilfeller ha et eget studio. På lang sikt ville det å fotografere i studio bli for ensformig, ettersom bildebyråene vanligvis etterspør varierte, livlige motiver hovedsakelig med mennesker i naturlige omgivelser.
Så lenge dere kan klare dere uten å ha et eget studio (og dermed "spare" månedlig leiebetaling), bør dere benytte leiestudioer, der dere kun betaler for bruk ved behov, vanligvis ved betalte oppdrag. Pengene dere sparer ved å unngå månedlige leie- eller avdragsbetalinger kan heller investeres i å bygge opp en økonomisk buffer eller i utvidelse av deres fotografiske og lysutstyr!
Eksempel: Dere bestemmer dere for å leie og innrede et eget studio. Siden kollegaen deres tilbyr en god pris for bruk av studioet sitt, for eksempel 200 euro per dag, og dere sannsynligvis i gjennomsnitt bruker studioet for faste fotografioppdrag 4 dager i måneden, ville dette til sammen bli 9,600 euro i året i kostnader for leiestudioet. Et eget, tilsvarende studio vil, basert på antagelsen, koste dere omtrent 1,400 euro per måned, inkludert etterbetalinger for oppvarming og andre kontinuerlig stigende driftskostnader. På årsbasis ville dette bli 16,800 euro. Differansen dere ville spare ved å vente enda 1 år med å anskaffe et eget studio, ville dermed være 7,200 euro. For dette beløpet kan dere allerede få et profesjonelt fullformat speilreflekskamera med 2-3 kvalitetsobjektiver!
For noen av dere vil det imidlertid være mer kostnadseffektivt å fravike et eget studio og i stedet jobbe igjen og igjen i leiestudioer. Dette er imidlertid absolutt ikke et tegn på manglende suksess, for selv mange etablerte fotografer har ikke eget studio, men ofte bare et kontor (med lagringsplass for utstyr), fordi de jobber globalt eller tar mange bilder on location og derfor ikke vil lønne det seg med et eget studio. Å være uten eget studio gjør dere definitivt mer fleksible (for eksempel ved lengre utenlandsopphold, når dere for eksempel fotograferer hoteller for feriekataloger)!
For de som ofte er på reise i utlandet, for eksempel for å fotografere mote eller for feriekataloger, vil det antakelig ikke lønne seg å ha et eget studio.
Fordeler og ulemper ved et studiokollektiv
Så lenge to eller flere fotografer kommer godt overens, er dannelsen av et studiokollektiv den tilsynelatende logiske konsekvensen av dette samarbeidet. Deling av påløpende (studio-) kostnader, gjensidig hjelp og støtte ved fotografioppdrag, felles innkjøp av interiør og rekvisitter, mulighet for felles markedsføringstiltak og ikke minst forventede synergieffekter, som oppstår fordi partene har ulike ferdigheter og fokus, er bare noen av fordelene ved et studiokollektiv.
Men til tross for all entusiasme over det flotte samarbeidet, må man ikke glemme at det også kan komme tider hvor ulike visjoner for eksempel angående den strategiske retningen for fotografisk virksomhet og de tilhørende investeringene kan føre til et brudd i studiokollektivet. Dere bør derfor være helt sikre på at dere også i fremtiden vil fortsette å samarbeide med deres partner eller partnere før dere bestemmer dere for å danne et studiokollektiv.
Selv om alt virker altfor rosenrødt i starten av samarbeidet og entusiasmen av et VI-følelse overdekker alle potensielle komplikasjoner, bør dere vurdere om et slikt partnerskap også kan opprettholdes på lang sikt.
Selv gode venner kan til slutt havne i krangel, for eksempel når det gjelder den strategiske retningen for fotografisk virksomhet, eller hvordan studioet skal innredes på nytt. Vurder derfor nøye om dere vil ta risikoen med et studiokollektiv.
Og hva skjer hvis en av fotografene ønsker å tre ut av studiokollektivet (hvis det bestod av mer enn 2 fotografer)? Må studiokollektivet dermed oppløses? Skal han betales ut? I så fall, i hvilken størrelse? Skal de fellesanskaffede utstyrsartiklene fordeles eller selges? Hva skjer med interiøret? Disse og andre spørsmål må avklares før dere bestemmer dere for å inngå et studiokollektiv.
Generelt sett er det å merke seg at jo flere fotografer som ønsker å delta i studiokollektivet, jo vanskeligere vil den konkrete fordelingen av oppgaver og byrder bli. Det er ikke uten grunn at den mest vanlige typen er studiokollektiv med 2 personer. Enhver ytterligere person ville bare gjøre avstemningsprosessen enda vanskeligere.
Mange ganger vil det imidlertid være mer fornuftig hvis en av partene driver studioet og enten jevnlig eller av og til får penger fra kollegaene sine for bruk av det. På denne måten unngås problemet med at alle deltakerne alltid må være enige.
Merk også at etter tjenesteinformasjonspliktforordningen (som trådte i kraft i mai 2010) må dere som profesjonelt fellesskap, som også inkluderer studiokollektivet, informere deres kunder. For enkelhets skyld bør dette best informeres på hjemmesiden og i de generelle vilkårene, om de finnes, om dette samarbeidet.
Tips til leiekontrakten
Ved leie av ditt eget studio er det avgjørende å være oppmerksom på leieprisen, for studioleien vil i fremtiden være den største kostnadsfaktoren i deres bedriftsøkonomi. Forhandl om hver euro, press ned den månedlige leien så mye du kan! Dessverre er vi (jeg dessverre også, noe jeg har angret på mange ganger) vant til å kalkulere med så runde summer som mulig. Når det gjelder studioleie, betyr dette at du sannsynligvis betaler et beløp som er avrundet til hele hundre, for eksempel €1.500,- i månedlig leie. Hvis utleieren ikke vil gå med på €1.400,- i leie, prøv å få det ned til €1.450,- eller enda bedre til €1.438,-. Hvis den andre parten går med på det, har du spart €62,- per måned. Med andre ord: Du har unngått å betale €7.440,- over 10 år! Renteeffekter er ikke engang inkludert. Et betydelig beløp som man kunne kjøpe seg moderne belysningsutstyr med omfattende tilbehør for. Sjekk nøye om dere vil være i stand til å drifte deres eget studio på forhånd. Ikke bare leien, også flere forskjellige driftskostnader vil komme til syne på et tidspunkt. Disse kostnadene vil trolig først bli merkbare i forbindelse med avregning av driftskostnader. Prøv derfor å forhandle leien så langt ned som mulig, for selv mindre beløp som spares på denne måten, vil legge seg opp til en betydelig sum over tid. Beregn absolutt også et større beløp ved siden av den offentlig angitte studioleien, som uten tvil vil bli presentert for dere i forbindelse med den årlige driftskostnadsavregningen med 100 % sikkerhet. Mange utleiere regner med vilje driftskostnadene for lave og dermed feilaktig, fordi de vet at en høy leie reduserer sjansene for å få leid ut objektet. Den sure overraskelsen kommer deretter i forbindelse med den første driftskostnadsavregningen, der beløp på opptil €3.000,- i etterbetaling for en næringsbygning per år av tilsvarende størrelse fra 200 til 500 kvadratmeter ikke er uvanlige. i tillegg kommer mange driftskostnader for hvilke kommunene er ansvarlige, stadig stigende, for eksempel renovasjonsavgiftene. Og også kostnadene for fyringsolje og strøm har stadig steget de siste årene, så det ble ikke helt uten grunn påpekt i starten av denne artikkelen at en betydelig pengebeholdning av betydelig størrelse er nødvendig for en vellykket start på yrkeslivet på egen hånd. Andre poster i driftskostnadsavregningene kan for eksempel være eiendomsskatt, kloakkavgift, renovasjonsavgifter, gateoppryddingsavgifter, kanalavgifter, forsikringspremier, vedlikehold og rengjøring av varme- og varmtvannsforsyning, skorsteinsfeieravgifter, emitteringsmålingskostnader, kostnader for branninspeksjon, administrasjons- og vaktmesterkostnader, osv.
Av forsiktighetshensyn anbefaler jeg sterkt å insistere på en lett oppsigelsesmulighet for dere under forhandlingene om leieavtalen. Tross alt er dere en oppstart. Hvis det viser seg at det leide objektet er en pengegrav eller oppdragene ikke kommer inn så regelmessig som håpet, har dere kanskje fortsatt muligheten til å avslutte leieavtalen i tide før dere går konkurs. Husk at det gjelder andre lover for næringsleieavtaler enn for eksempel for en privat leid leilighet. Utleieren har mye mer frihet til å utforme leieklausulene; derfor bør du undersøke leiekontrakten nøye og helst la en advokat gjennomgå den og i tvilstilfeller heller holde fingrene unna leieobjektet. Uansett er det sikkert andre egnede lokaler tilgjengelige - hvis du bare søker grundig.
For å unngå ubehagelige overraskelser, er det best å finne den tidligere leietakeren først, for han kjenner alle ulempene med leieobjektet nøyaktig, ettersom han har brukt det - og har flyttet ut igjen. Men hvorfor egentlig? Ble avgangen kanskje forårsaket av forhold knyttet til utformingen av leiekontrakten eller bygningens mangler? Samtalen med den tidligere leietakeren er i alle fall interessant for å få internkunnskap som er nyttig ved beslutningen om å leie objektet. Hvis den tidligere leietakeren ikke kan finnes, og utleieren nekter å oppgi kontaktopplysninger, bør du heller spørre naboene eller post- eller budfolkene om de fremdeles har kontakt med den tidligere leietakeren. Tross alt må pakker osv., som ble levert på den gamle adressen, sendes videre til den tidligere leietakeren. Ved kommersielle leietakere skal ingen ha innvendinger mot personvern og vil sikkert gi deg informasjon med glede.
Tips til plassering
Hvis du vil starte din egen virksomhet innen portrett-, bryllups-, passbilde- og familiefotografering (B2C - Business to Consumer), er et eget studio uunnværlig. Studioet bør være på bakkeplan og helst være tilgjengelig uten trinn i inngangsområdet, og ideelt sett være plassert i en travel handlegate (helst i en gågate) eller inne i et stort kjøpesenter. Et stort vindu som en oppmerksomhetsvekkende reklameflate vil hjelpe deg med å optimalt presentere bildene dine og tjenestene dine for potensielle kunder.
Før du leier et egnet objekt, bør du undersøke i nabolaget og hos kommunen om det er planlagt større byggeplasser i nærheten av objektet i fremtiden, for langvarige byggearbeider er alt annet enn positivt for virksomheten. Det skjer ikke sjeldent at virksomheter går konkurs fordi store byggeplasser skremmer bort og holder kundene unna! Slike vanskeligheter i oppstartsfasen av virksomheten deres kan dere virkelig ikke ha.
Hvis dine fremtidige forretningsforbindelser er mer rettet mot bedriftsområdet (B2B), kan det være at ditt fremtidige studio trygt kan ligge i en bakgård eller i et industriområde. En rask motorvei- eller flyplassforbindelse vil da sannsynligvis være viktigere for å drive virksomheten deres, enn at det blir gjenkjent av privatpersoner som et fotostudio. Store vinduer vil da heller være mer til hinder enn til nytte.
Viktigere er om studioet for eksempel har en innkjørsel også for store kjøretøyer, hvis du jobber med klumpete produkter som hvitevarer eller tunge maskiner eller til og med fotograferer for bilindustrien. I så fall, akkurat som i bil- eller motorsykkel fotografering, vil en stor hvit sving være uunnværlig, samt et takskinnesystem med lysbrett. Et av de ledende selskapene i Tyskland for slike studioinnredninger er firmaet Bacht i Essen.
Studioet mitt har en ideell beliggenhet. Det er praktisk plassert, og i det nærliggende kjøpesenteret kan du raskt skaffe ikke bare forskjellig mat, men også mange rekvisitter, som for eksempel barneleker.
Tips for egnethet og fornuftig innredning av ditt eget fotostudio
Har dere bestemt dere for at det vil være fornuftig og økonomisk gunstig på lengre sikt å ha sitt eget studio i stedet for andre løsninger, og har dere funnet en egnet leieenhet, gjenstår spørsmålet om ideelle forhold og fornuftig innredning.
Takhøyden bør være minimum tre meter, helst 3,50 meter. Ellers kan man fort møte veggen med sin kreativitet hvis lyset ikke kan brukes slik man ønsker.
Studiostørrelsen som er nødvendig avhenger selvfølgelig av fokuset, altså hva man ønsker å fotografere. I portrettstudioer vil det erfaringsmessig være tilstrekkelig med 120 kvadratmeter i begynnelsen; mer er alltid bedre, for i løpet av årene samler det seg opp en del rekvisitter og annet tilbehør. Innen reklamefotografi - også her selvfølgelig avhengig av det valgte fokuset - blir et minimumsareal på 200 kvadratmeter ofte nevnt i litteraturen. Etter å ha innredet forskjellige områder i studioet mitt på en litt hjemmekoselig måte og etter å ha videreutviklet utstyrs- og rekvisittarsenal i over tolv år, tenker jeg stadig oftare at et enda større studio ikke ville vært så ille ... vel og merke med tilgjengelige 300 kvadratmeter!
Hvis man har planer om å fotografere biler eller tilsvarende utstyr jevnlig, bør man lete etter et studio med port. Alternativt, hvis slike jobber bare forventes av og til, kan man bruke et passende utstyrt leiestudio.
Dere ser altså: Hvis man planlegger på lang sikt, bør man ikke undervurdere plassbehovet. Spesielt siden det også må finnes et sted eller i det minste et hjørne for datamaskinområdet med datamaskin, skjerm, skriver, grafisk tavle, nettverksteknologi, telefon, faks og arkiveringsutstyr. En møteplass med ca. 8 stoler bør heller ikke mangle, samt et lite kjøkken med kjøleskap, en eller flere toaletter, et bad med dusjmuligheter for modellene samt et arkivrom for eksemplarer av publikasjoner og egne trykksaker (for eksempel deres reklame). Et "rotrom" for rot av alle slag bør også være tilgjengelig et sted, eller vil dere ha støvsuger, rengjøringsmidler, snøskuffer, kost, drikkekasser og annet nødvendig utstyr midt i (helst representativt) studioet? Alt dette kan raskt redusere den faktiske studioflaten som kan brukes effektivt for arbeid.
Hvis kamera- og studio-blitsutstyret deres gradvis får profesjonelle dimensjoner, bør anskaffelse av en stabil, helst stor safe anbefales. For å kunne sove uanstrengt er også installasjon av et velfungerende alarmsystem, som bør installeres av en fagperson, fornuftig.
I ethvert fotostudio bør det være et område som kan bli helt mørklagt. Slik kan produktbilder, hvor fremmede refleksjoner ville forstyrre, enklere opprettes. For modellfotografier er det viktig at studioet også kan varmes opp i vintermånedene.
Bakgrunnsinnretninger - også et must i studiefotografering - finnes det mange av. Men ved kjøp bør dere absolutt velge en stabil løsning, for bakgrunnsinnretningen vil dere garantert bruke ofte. Kjedet for å rulle ut bør heller ikke være av plast. Hvis bakgrunnsinnretningen står på hjul, vil dere være mer fleksible; dere kan bruke systemet på flere steder i studioet deres. Ideelt hvis dere kan bruke de forskjellige bakgrunnskartonene til forskjellige settinger. Det er også fordelaktig hvis de ubrukte bakgrunnsrullene kan oppbevares på bakgrunnsystemet, for det sparer plass. Alternativt kan et hengesystem i form av flere kroker på veggen være tenkelig, som tar imot rullene.
Hvit, svart og grå bakgrunner vil dere alltid trenge. Andre farger for bakgrunnsruller eller forskjellige stoffmønstre vil dere kjøpe etter behov. Over tid vil dere samle et stort utvalg av ulike farger.
Dere vil absolutt trenge en lysbord hvis dere vil bli selvstendige innen reklamefotografering. Men kjøp heller en så stor som mulig; ellers vil dere til slutt angre på den for små anskaffelsen når dere skal fotografere større produkter for første gang.
Lag gjerne to lange lister der dere noterer de viktigste punktene angående forutsetningene som det fremtidige studioet deres bør oppfylle, og de nødvendige gjenstandene som dere mener er støttende for arbeidet deres og derfor ikke bør mangle. Prøv å ta med deres erfaringer som dere har kunnet samle gjennom utførelsen av tidligere fotooppdrag og frie arbeid.
